Hvordan blir jeg spesialist og legespesialist?

Reglene for spesialistutdanningen finner du i Spesialistforskriften. Den er litt tung å lese, men rundskrivet til spesialistforskriften er skrevet på et enkelt og forståelig språk. Vi anbefaler alle å se gjennom den når du har spørsmål eller vil orientere deg. På Helsedirektoratets sider som spesialistutdanning er det informasjon om spesialisering for alle spesialiteter. Der er det også informasjon om hvordan du søker om spesialistgodkjenning. Spesialistforskriften beskriver utdanning i utdanningsvirksomheter. En utdanningsvirksomhet er en overordnet organisatorisk enhet, som et helseforetak, ideelle institusjoner (for eksempel Haraldsplass Diakonale sykehus) og private institusjoner.

«Legespesialist» er en stillingskategori som ble innført da faste stillinger ble innført som et førende prinsipp for leger i spesialisering. En legespesialist er en lege som har fullført sin spesialistutdanning og fortsetter arbeidet som lege i sin faste LIS-stilling i påvente av en ledig overlegestilling som legen kan søke på. Hvis du er ansatt i en midlertidig stilling og i løpet av den tiden oppnår din spesialitet, blir du også legespesialist for den gjenværende delen av ansettelsen. En spesialist, derimot, er en lege som har fullført sin spesialistutdanning og fått spesialistgodkjenningen sin uavhengig av type stilling vedkommende besitter.

Spesialistutdanningen i Norge bygger på prinsippet om kompetansebasert medisinsk utdannelse. Det betyr at det er definert kompetansemål i hver spesialitet som sier hva en ferdig spesialist skal kunne. Gjennom spesialiseringen skal det gjøres fortløpende vurdering av når du har oppnådd de ulike kompetansemålene. Kompetansemålene er det samme som læringsmål, og læringsmålene i hver enkelt spesialitet er forskriftsfestet i vedlegg 2 til Spesialistforskriften. Dermed er de like for alle i hele landet. Alle læringsmålene har tilhørende læringsaktiviteter. En læringsaktivitet er en aktivitet man mener LIS bør gjennomføre for å tilegne seg kompetansen læringsmålet beskriver. Helsedirektoratet har vedtatt noen normerende anbefalte læringsaktiviteter alle LIS2/3 i hver enkelt spesialitet bør gjennomføre, i all hovedsak er dette kurs og prosedyrelister. I tillegg har hver utdanningsvirksomhet utarbeidet øvrige læringsaktiviteter som skal gjennomføres i den enkelte virksomheten. Hva som gjelder i din utdanningsvirksomhet fremgår av Kompetanseportalen, og er en del av utdanningsplanen som gjelder der du jobber.

Hver utdanningsvirksomhet har laget generelle utdanningsplaner i hver spesialitet som angir hvordan og hvor lang tjenestetid du gjennomsnittlig må regne med for å gjennomføre spesialistutdannelsen i den enkelte virksomhet. Disse planene skal beskrive helhetlige utdanningsløp, blant annet både hvordan tjeneste ved andre avdelinger, sykehus eller virksomheter der du er ansatt skal ivaretas, og hvordan det legges til rette for veiledning og supervisjon. Du finner disse planene her. Når du ansettes skal arbeidsgiver, i samarbeid med deg, ut i fra den generelle utdanningsplanen utarbeide en individuell utdanningsplan som skal beskrive ditt helhetlige utdanningsløp.

Minstetiden for alle spesialiteter i ny utdanningsstruktur er 6,5 år, inkludert LIS1-tjenesten på 1,5 år. Det betyr ikke at du er spesialist etter totalt 6,5 år, men du må ha vært i spesialisering i minst 6,5 år før du kan bli spesialist. Redusert stillingsprosent vil forlenge minstetiden tilsvarende. Tid har derfor mindre betydning enn tidligere. Avgjørende for når du er ferdig spesialist er at alle læringsmålene skal være oppfylt. Når du har jobbet minstetiden på 6,5 år og oppfylt alle læringsmål for del 1 og din spesialitet, kan du søke om spesialistgodkjenning. Husk at du i tillegg til de kliniske læringsmålene også skal fullføre læringsmålene i «felles kompetansemål (FKM)».

Ikke alle utdanningsvirksomheter kan tilby all relevant tjeneste innenfor alle læringsmål i egen virksomhet. For de læringsmålene utdanningsvirksomheten ikke kan tilby komplett utdanning innen, skal det inngås avtale med samarbeidende utdanningsvirksomheter for at du som LIS2/3 skal få gjennomført alle nødvendige læringsaktiviteter og oppnå læringsmålene. Dette erstatter tidligere «gruppe 1-tjeneste» og heter nå «spesialiseringsperiode». Flere spesialiteter har i tillegg læringsmål som forutsetter tjeneste i en tilgrensende spesialitet. En som skal bli gynekolog trenger for eksempel kunnskap og ferdigheter i bløtkirurgi. Da vil man trenge tjeneste ved en kirurgisk avdeling for å få oppfylt disse læringsmålene. Det er utdanningsvirksomhetens ansvar å sørge for at du får rotasjonstjeneste, enten det er til en samarbeidende avdeling i egen virksomhet eller til en annen utdanningsvirksomhet. Varigheten av den type rotasjon er noe man har diskutert i hver virksomhet, ofte også i hver region og i noen spesialiteter nasjonalt for å sikre at LIS2/3 får nødvendig tjeneste for å oppnå sine læringsmål.

Spesialistutdanningen består av en første del som er felles for alle spesialiteter og et spesifikt utdanningsløp for den enkelte hovedspesialitet. Første del er LIS1-tjenesten. Det er obligatorisk for alle å gjennomføre første del før man kan starte spesialisering i en spesifikk spesialitet. Unntaket er for de som har gjennomført turnustjeneste i gammel ordning og de som hadde startet i spesialisering (som LIS2/3) før 1.mars 2019 uten å ha gjennomført turnustjeneste eller LIS1-tjeneste. Det er også noen unntak for tjeneste gjennomført i andre land.

Når du har fullført LIS1-tjenesten starter du som LIS2/3 i en ønsket spesialitet og må da oppfylle alle læringsmålene som gjelder for den aktuelle spesialiteten, inkludert læringsmålene i FKM. De indremedisinske og bløtkirurgiske spesialitetene har både et sett med felles læringsmål for henholdsvis indremedisinske og bløtkirurgiske spesialiteter («del 2») og et sett med spesialitetsspesifikke læringsmål («del 3»). Alle andre spesialiteter har bare spesialitetsspesifikke læringsmål («del 3»). For de spesialitetene som har felles læringsmål («del 2») i sin spesialisering er det ingen rekkefølgekrav mellom læringsmål i del 2 og del 3, og du kan oppnå læringsmål i de ulike planene om hverandre. «Del 2» skal være en integrert del av hele spesialiseringsløpet og det er ikke anledning å gjøre dette til en egen stilling eller tittel. Dette betyr at arbeidsgivere må lyse ut stillinger som LIS i aktuelle spesialitet, og du kan ikke ansettes i en egen stilling som for eksempel «LIS 2 kirurgi». For å unngå forvirring om tittel anbefales det at LIS1 brukes om LIS1-leger og at LIS brukes om LIS-leger som har fullført del 1, alternativt LIS2/3. I denne gjennomgangen brukes konsekvent LIS2/3 for å tydeliggjøre hvilken gruppe som omtales.

Grenspesialisering finnes ikke lenger. Alle spesialiteter er nå hovedspesialiteter. Det er dermed ikke lenger krav om å bli generell kirurg eller generell indremedisiner for å kunne bli for eksempel gastrokirurg og lungespesialist. Generell kirurgi og generell indremedisin består imidlertid som egne hovedspesialiteter.

Supervisjon er den daglige opplæringen, oppfølgingen og tilbakemeldingen i det daglige arbeidet du gjør. Veiledning er planlagte samtaler med en oppnevnt veileder som handler om blant annet utdanningsprogresjon og refleksjon rundt yrket og legerollen. Det skal være avsatt tid i arbeidsplanen til veiledning, og det skal være tid til å gi og få supervisjon daglig. Veileder for LIS1 skal være lege med nødvendig erfaring, oftest LIS2/3. For LIS 2/3 skal veileder være spesialist i samme spesialitet som du utdanner deg i. Et unntak gjelder for de som er i rotasjon for å fullføre del 2. Da kan veileder være spesialist i en av de andre indremedisinske eller bløtkirurgiske spesialitetene med felles faglig plattform («del 2»).

Det er viktig at både supervisjon og veiledning skjer regelmessig og er av god kvalitet, både for at du skal få tatt ut det beste potensialet i deg selv, og for at du skal kunne få en fortløpende vurdering av om du oppnår kravene i læringsmålene i din spesialitet. Fokuset på supervisjon og veiledning er derfor mye større nå enn det tradisjonelt har vært.

Det er i utgangspunktet ikke et formelt vaktkrav for LIS-leger. For de fleste vaktbærende spesialiteter er det likevel slik at noen av læringsmålene tilsier at vaktarbeid er nødvendig for å oppfylle de aktuelle læringsmålene. I tillegg er det slik at du som LIS-lege også er en del av den daglige driften ved avdelingen. En av oppgavene som ofte inngår i dette arbeidet er vaktarbeid. Skulle det oppstå behov for tilrettelegging med hensyn til redusert vaktdeltakelse vil det imidlertid ikke føre til at tjenestetiden underkjennes.

Til hver spesialitet er det laget en «kurspakke» med anbefalte kurs. Disse kursene er koblet opp mot læringsmålene de er ment å være relevante for og er lagt inn i Kompetanseportalen som en læringsaktivitet. Dette er felles for alle LIS2/3 i den aktuelle spesialiteten i hele landet. Det er ikke et krav til antall kurstimer per spesialitet. Kurspakken for den enkelte spesialitet er fastsatt av Helsedirektoratet som en normerende anbefaling. Det betyr at selv om kursene kalles «anbefalte» er det en forventning fra helsemyndighetene om at LIS2/3 får delta på disse kursene ettersom de dekker mye teoretisk kunnskap innen sentrale læringsmål.

For de fleste spesialiteter er de anbefalte kursene omtrent tilsvarende det som før var obligatoriske kurs. Utdanningsfond III dekker utgifter til anbefalte kurs i kurspakken for LIS2/3 i ny ordning, men som hovedregel dekker ikke fondet utgifter til valgfrie kurs. Dette er en viktig endring fra gammel ordning. Utgifter til kost, losji og reise utover det som dekkes av Utdanningsfond III skal dekkes av arbeidsgiver.

Hvis du lurer på hvilke kurs som er anbefalt i din spesialitet, kan du finne informasjon om dette på Helsedirektoratets sider. Der velger du din spesialitet og klikker på lenken «anbefalte læringsaktiviteter» så kommer dette opp.

De fleste spesialiteter har fått prosedyrelister. Prosedyrelistene er, som kursene, anbefalte læringsaktiviteter som er koblet opp mot relevante læringsmål. Prosedyrelistene er ikke forskriftsfestet, men forankret i normerende anbefalinger fra Helsedirektoratet. Prosedyrelistene for hver spesialitet er nasjonale. Det betyr at de er like uavhengig av hvor i landet du jobber. På lik linje med deltakelse på kurs, er det forventet at prosedyrelistene følges i foretakene. Prosedyrelistene finner du i den samme oversikten som kursene står oppført (se over).

Kurs og prosedyrelister kalles «nasjonale læringsaktiviteter», og er det eneste innholdet i utdanningsplanene i de respektive spesialitetene som er likt for hele landet. At kurs og prosedyrelister er normerende anbefalinger fra Helsedirektoratet er et viktig virkemiddel for å ivareta en viss nasjonal harmonisering av spesialistutdanningen.

Som LIS2/3 har du rett på fordypningstid. Dette står regulert i tariffavtalen, som er avtalen mellom Legeforeningen og Spekter som regulerer spillereglene i arbeidslivet. Tid til fordypning skal fremgå av arbeidsplanen. Det vanligste er at du har avsatt tid tilsvarende fire timer per uke til fordypningsdager, men dette er avtalt lokalt i hvert foretak og kan derfor variere noe. Fordypningstiden skal brukes til fordypning i enten teoretisk eller praktisk læring som du har behov for, og innholdet er i utgangspunktet opp til deg og din veileder.

Utdanningsvirksomhetene er pålagt å gjennomføre minimum 70 timer internundervisning per år. Det vil bli forventet at du holder noe av dette, og det er også helt naturlig at du bidrar til denne undervisningen på lik linje med øvrige leger ved avdelingen. Det er mye god læring i å forberede og holde internundervisning.

Når vi snakker om fravær i spesialiseringen, så er ikke ferie, fri til kurs, tillitsvalgtarbeid og fri til disputas regnet med. Det fraværet som teller er sykdom, permisjoner og annet fravær. Fraværsgrensen for LIS1 er 12 dager i løpet av sykehusåret og seks dager i kommunehelsetjenesten. Fraværsgrensen for resten av spesialiseringen er 10 %. Alt fravær utover 10% vil gå til fratrekk på minstetiden på fem år, noe som betyr at du må jobbe tilsvarende lenger. Fravær beregnes for hele utdanningstiden og ikke for de ulike delene/rotasjonene.

Alle LIS som per 1.mars 2019 hadde tre år eller mindre igjen til fullført spesialitet etter gamle spesialistregler, kan velge om de vil følge ny eller gammel ordning. LIS med mer enn tre år igjen til ferdig spesialist fra samme dato, må konvertere til ny ordning. Husk at du må bergene fravær for tjenesten frem til 1.mars 2019 for å kunne vurdere om du må følge ny ordning eller kan velge å fortsette i gammel ordning. Velger du å fortsette i gammel ordning, er det ingen siste dato for når du kan søke spesialistgodkjenning etter de gamle spesialistreglene så lenge du kan sannsynliggjøre at utestående tjenestetid per 1.mars 2019 var tre år eller mindre, når tidligere spesialiseringstid er oppsummert og fravær trukket fra.

Som hovedregel skal alle stillinger lyses ut. Det er fordi arbeidsgiver skal ansette den best kvalifiserte legen og da må stillingen være utlyst for å finne den best kvalifiserte søkeren. Det er imidlertid ikke et krav om at stillingen må ha vært utlyst for at tjenesten for den enkelte LIS2/3-lege skal være tellende eller godkjent.

Ja, men med begrenset varighet. Er du ansatt i midlertidige stillinger blir du legespesialist på lik linje med fast ansatte leger for den gjenværende del av ansettelsen etter at spesialiteten er oppnådd. Følgelig kan du altså bli ferdig spesialist ved å jobbe i ulike vikariater så lenge alle læringsmålene er oppfylt og du til sammen har jobbet minstetiden.

Det har ingen formelle konsekvenser for godkjenning av tjenesten din om du er konstituert overlege en periode så lenge kravene i Spesialistforskriften overholdes. I slike tilfeller har du fortsatt rett til å få gjennomført nødvendige kurs, få supervisjon og veiledning og å få læringsmål vurdert for godkjenning. I perioder som konstituert overlege vil du ofte få mer ansvar enn som LIS2/3, og tradisjonelt blir det mindre tid til å opprettholde fokus på utdanning. Det kan være greit å diskutere dette med veilederen din dersom det skulle bli aktuelt for deg.

Både ja og nei. Forskningskunnskap er en del av felles kompetansemål og det skal være en del av spesialiseringen. Dette kan, for eksempel, skje gjennom deltakelse i forskningsprosjekt på sykehuset eller ellers i utdanningsvirksomheten hvor du jobber. Du skal også jobbe med et eget prosjekt i kunnskaps- og forbedringsarbeid i løpet av spesialiseringen. Etter at du har startet som LIS2/3 kan du gjennomføre deler av minstetiden i en såkalt «ikke-godkjent utdanningsvirksomhet» som for eksempel universitetet vil være i denne sammenhengen. Dette forutsetter imidlertid både at det foreligger en formalisert samarbeidsavtale mellom utdanningsvirksomheten hvor du er ansatt og det alternative lærested om å tilby læringsaktiviteter og/eller læringsmål, at det gis regelmessig veiledning fra den faste veilederen i spesialiteten og at alle øvrige krav i Spesialistforskriften som for eksempel internundervisning og supervisjon overholdes. Samlet sett må alle læringsmål oppnås før du kan søke om spesialistgodkjenning, og det er ikke slik at et visst antall måneder forskningstjeneste fører til direkte godkjenning av spesifikke læringsmål. Varigheten av slik tjeneste er ikke definert og vil variere, forutsetningen for spesialistgodkjenning er at den vesentligste delen av minstetiden på 6,5 år er gjennomført i en godkjent utdanningsvirksomhet. Forskningstjeneste gjennomført før man startet i spesialisering vil ikke telle som spesialiseringstid.

Dersom tjeneste i forsvaret eller som sivilpliktig lege skal telle som spesialiseringstid i minstetiden, forutsetter det de samme kravene som for forskning med hensyn til formaliserte avtaler og innhold i tjenesten. Forsvarstjeneste og tjeneste som sivilpliktig lege gjennomført før du startet i spesialisering vil ikke telle som spesialiseringstid. Per i dag er vi ikke kjent med et det foreligger slike avtaler for denne typen tjeneste.

Hvis du har tatt tjeneste tilsvarende LIS1 i utlandet, må dokumentasjon på tjenesten sendes til Helsedirektoratet som vurderer hvilke deler av tjenesten som kan godkjennes og hvilke læringsmål som fortsatt mangler. Det må da oppfylles gjennom restplass eller ordinær LIS1-tjeneste. For alle praktiske formål må du gjennomføre LIS1-tjenesten på nytt i Norge. Det pågår en diskusjon om denne praktiseringen er i samsvar med EØS-reglene. Dersom du har tatt deler av den videre spesialiseringen i utlandet må din nye arbeidsgiver i Norge vurdere hvilke læringsmål i del 2/3 som er oppfylt og hvilke som mangler. Som hovedregel må imidlertid del 1 gjennomføres før du kan fortsette i en LIS2/3-stilling. Unntaket er de som har fullført mer enn halvparten av spesialiseringen i utlandet og bare har en liten andel læringsmål i del 1 utestående. I disse tilfellene må også legen søke Helsedirektoratet om godkjenning av oppnådde læringsmål tilhørende del 1 i landet hvor vedkommende gjennomførte tjenesten. De utestående læringsmålene i del 1 kan så gjennomføres parallelt med den øvrige spesialiseringen. Det er arbeidsgiver som må legge til rette for at legen får relevant tjeneste slik at læringsmålene kan oppnås.

Når du har jobbet minstetid på 6,5 år inkludert del 1 og oppfylt alle kliniske læringsmål og felles kompetansemål, er du klar til å søke om spesialistgodkjenning. Du kan ikke søke før alt er gjennomført. Søknaden sendes inn via Altinn. I Kompetanseportalen har du dokumentasjon på godkjente læringsmål. Dette utgjør grunnlaget for vurdering av oppnådd spesialistkompetanse. Når du skal søke må du legge ved utskrift av oversiktsbilde og oppsummeringen fra Kompetanseportalen, og dette må være signert og stemplet av leder på hver side. Du må i tillegg ha attest fra arbeidsgiver på tjenestetid og fravær. Når Helsedirektoratet har mottatt nødvendig dokumentasjon, vil de gå gjennom den dokumentasjonen du har sendt inn, og så sant alt er i orden får du din spesialistgodkjenning. For de som har gjennomført deler av spesialiseringen i gammel ordning og deler i ny ordning, er det viktig å velge riktig attestasjonsskjema for hver av de to ordningene: Skjema for gammel ordning for tiden i gammel ordning og skjema for ny ordning i tiden for ny ordning. Du finner informasjon om søknaden på Helsedirektoratets sider og du kan også lese mer om hvordan du søker om spesialistgodkjenning i denne artikkelen. Gjeldende etter lønnsforhandlingene i 2020 er det arbeidsgiver som dekker gebyr til Helsedirektoratet for saksbehandlingen når du søker om spesialistgodkjenning.

På Helsedirektoratets sider finnes det mye informasjon om LIS-utdanningen. Samtidig har helseforetakene og de regionale utdanningssentrene (RegUt) utarbeidet nettstedet Leger i spesialisering LIS-utdanning. Der finner du informasjon om LIS-utdanningen generelt, i tillegg til siden Kurs for leger i spesialisering der de ulike kursene fortløpende legges ut. Du finner også noe informasjon om Kompetanseportalen på denne siden.