Hvis jeg ikke får LIS1, kan jeg likevel jobbe som lege?

Yngreleger (YL): Mange ferdig utdannende leger opplever at det nærmest er et krav fra arbeidsgiver om at de må ha jobbet som lege for å få LIS1. Stemmer det?

Kristin Utne (KU): - Det foreligger ikke et formelt krav om å ha jobbet som lege for å bli ansatt som LIS1. Dette er stillinger opprettet nettopp for å gi nyutdannede leger en innføring i yrket. Problemet er at søkere samtidig vurderes etter kvalifikasjonsprinsippet. Det vil si at arbeidsgiver skal ansette den best kvalifiserte søkeren.

Siden kvalifikasjonen for å begynne i LIS1 er embetsstudiet i medisin, vil alle søkere kvalifisere. Da må de vurderes ut ifra ytterligere kvalifikasjoner, som forskning, verv, annen utdanning og selvfølgelig tidligere arbeidserfaring. Dermed får man i praksis et krav om å ha jobbet før LIS1, selv om dette aldri har vært intensjonen.

YL: Det er kjent at der er behov for fastleger. Kan man søke fastlegevikariater i påvente av LIS1?

KU: - Ja, man kan ha et vikariat på inntil et år som fastlege uten å ha gjennomført LIS1. I denne perioden har man krav på refusjon fra Helfo, gitt at legekontoret man jobber på har avtale med kommunen. Dersom det er legevakt knyttet til vikariatet, kan man ha dette, men da må man ha bakvakt tilgjengelig. Uten gjennomført LIS1, kan man ikke søke vikariater som kun er på legevakt. Da må man først ha gjennomført LIS1 eller ha annen tjeneste fra et EØS-land med erfaring tilsvarende gjennomført LIS1.

YL: Er det forskjell på om man jobber på private legekontorer eller kontorer med kommunal avtale?

KU: - Ja, etter dagens regler er det ingen begrensninger for arbeid på private legekontor (som Dr. Dropin o.l.). Her gjelder ikke refusjonsreglene, og det vil være avtalen mellom legesenteret og cand.med som bestemmer hvordan avlønning skjer. Jobber man på kontorer med kommunal avtale, gjelder reglene omtalt i forrige svar.

YL: Kan man søke på LIS1-vikariater når man ikke har fått LIS1?

KU: - Ja, leger som venter på LIS1 kan søke på vikariater for andre LIS1, som for eksempel er i svangerskapspermisjon.

YL: Hvis man får LIS1-vikariater, kan det telle som LIS1-tjeneste?

KU: - For at man skal kunne få LIS1-vikariater tellende som LIS1-tjeneste, må flere krav være oppfylt. For det første må LIS1-vikariatene være utlyst gjennom Webcruiter. Videre må hvert vikariat vare i minimum to måneder, og samlet sykehustjeneste må være minst 12 måneder. Innholdet i vikariatene må samsvare med forskriftene for spesialistutdannelse del 1, noe som vi si enten seks måneder indremedisin og kirurgi (todelt), eller fire måneder med kirurgi, indremedisin og psykiatri (tredelt). Vikariatene må være utført på sykehus med akuttfunksjon, og man må ha gjennomført de obligatoriske kursene og læringsmålene for LIS1. Det er også slik at man må gjennomføre sykehusåret først, deretter ta kommunehelsetjenesten i LIS1. Får du et vikariat i kommunehelsetjenesten før du har fullført sykehusåret som LIS1, vil ikke dette telle som del av LIS1 og du må ta seks nye måneder i kommunehelsetjenesten etter sykehusåret. Det er med andre ord teoretisk mulig å sette sammen LIS1-vikaraiter til et løp som vil telle som LIS1-tjeneste. Erfaringene tilsier imidlertid at dette er svært vanskelig å gjennomføre i praksis, og de aller fleste må gå «dobbelt». Dette har legeforeningen spilt inn til myndighetene at de bør se på, for det skal ikke være nødvendig å gjøre det samme igjen og bruke dobbelt så lang tid på å komme videre i spesialiseringen.

YL: Hvis man opplever problemer der man jobber når man er ansatt som can.med, hvem kan man kontakte?

KU: - Hvis du jobber på sykehus, ville jeg kontaktet tillitsvalgte på avdelingen der du jobber. Eventuelt kan du kontakte foretakstillitsvalgt ved sykehuset. Informasjon om hvem som er din tillitsvalgte finner du ved å logge inn på «min side» på legeforeningen.no

YL: På tariffkonferansen i høst vedtok Ylfs landsråd at «Yngre legers forening mener at alle underordnede leger i sykehus skal være i spesialisering. All annen praksis må opphøre». Under årsmøtet nå i april ble saken igjen tatt opp til debatt. Landsrådet var samstemt i at det som ble vedtatt i høst blir stående. Kan du forklare hvorfor Ylf mener dette er riktig politikk fremover?

KU: - Yngre legers forening ønsker ikke at det skal utvikle seg et sjikt av underordnede leger som benyttes som ren arbeidskraft i sykehusene, uten krav om tilstrekkelig veiledning og supervisjon. Dersom foretakene kan ansette leger med dårligere rettigheter som gjør jobben uten å få tellende tjeneste, vil det medføre at arbeidsgiver har færre insentiv for å opprette flere LIS1-stillinger. Dette fører igjen til at unge leger får flere år med dårligere lønn og dårligere arbeidsvilkår, og disse legene står nederst på rangstigen hva gjelder å hevde sin rett. Hvis vi ser til Danmark og Sverige har dette blitt et massivt problem. Her må leger jobbe i flere år før de kommer i gang med utdanningen, les mer! Videre er det samfunnsøkonomisk ulønnsomt å ansette leger som ikke er i spesialisering fordi det vil ta lengre tid å få utdannet spesialistene vi trenger, både i allmennmedisin og sykehusspesialiteter.

YL: «Postleger» (leger som kun jobber på post) er stillinger ferdig utdannede leger uten LIS1 har kunnet søke på i påvente av LIS1 for å forbedre CVen, men dette er stillinger som ikke oppfyller Ylfs krav om at alle underordnede leger skal være i spesialisering. Kan du forklare hvorfor Ylf ikke ønsker videre utbredelse av disse stillingene?

KU: - Ylf tror dessverre at dersom ikke sykehusenes mulighet til å benytte seg av slike stillinger begrenses, vil vi få et verre arbeidsliv for leger, en svakere lønnsutvikling og forverring av arbeids- og utdanningsforhold over tid. Derfor jobber vi kontinuerlig for å øke antallet LIS1-stillinger tilsvarende det antallet spesialister Norge trenger i fremtiden.

YL: Hvis man jobber som postlege nå, er det ulovlig?

KU: - Nei, det er ikke ulovlig å jobbe som postlege, og det er veldig forståelig at nyutdannede leger ønsker disse stillingene for å kunne posisjonere seg til neste LIS1-søknadsrunde.