Ferske leger uten LIS1

Å søke på sin første jobb er spennende og utfordrende for alle. For nyutdannede leger kan det virke som en uoverkommelig oppgave. Det er forståelig. Våren 2018 var det 1278 søkere til 456 utlyste LIS1-stillinger. Altså fikk 36% tilbud om stilling, mens 44% sto uten tilbud. Dette til tross for at mange allerede har arbeidet som lege på sykehus eller i primærhelsetjenesten, publisert forskningsartikler, gått forskerlinje og hatt ulike verv.

Alle nyutdannede leger trenger LIS1 for å komme videre i spesialiseringen, uavhengig av om man vil bli kirurg, indremedisiner, allmennlege, patolog osv. Høsten 2018 fikk 824 nyutdannede leger arbeidskarrieren satt et halvt år på vent. Hva gjør man da? Yngreleger har snakket med tre nyutdannede leger som var i denne situasjonen i høst.

En av dem er Lana Nagmadin Karim (25 år). Hun fullførte medisinstudiet ved Poznan University of Medical Sciences i Polen i juni 2018. Da hun søkte LIS1 hadde hun erfaring som hjelpepleier, medisinstudent uten lisens i akuttmottak og på ulike sengeposter, medisinstudent med lisens i psykiatrien, samt erfaring som lege på fastlegekontor. Lana hadde allerede jobbet flere steder i landet og forteller at hun var åpen for å flytte hvor som helst.

- Jeg søkte på absolutt alle sykehusene, bortsett fra to stykker. Det gikk ikke veien, og jeg må være ærlig å si at det var utrolig kjipt. Jeg følte jeg hadde god erfaring, var fleksibel og skrev gode søknader. I tillegg ringte jeg flere sykehus for å vise ekstra interesse, og jeg var på intervju. Det hele opplevdes egentlig ganske urettferdig, forteller Lana.

Da de offisielle søkerrundende var over, fortsatte hun å søke på restplasser og fikk tilbud om et halvt års vikariat som LIS1 i ortopedi i Lærdal. Der har hun trivdes godt.

- Nå er jeg glad for den ekstra erfaringen jeg får i ortopedi. Vanligvis har man kun tre måneder ortopedi, men sammenlagt er jeg så heldig at jeg får ni måneder før jeg er ferdig med LIS1. Det er en fantastisk erfaring å ha med seg videre. Det er jo først etter noen måneder at man begynner å få dreisen på faget – det er da det blir skikkelig gøy, avslutter Lana.

Da Lana skulle søke igjen i høst, var søkestrategien en annen.

- Denne gangen søkte jeg bare på tre sykehus. Rett og slett fordi jeg i løpet av høsten innså at jeg ønsket å være i Lærdal, og jeg var innstilt på å fortsette der, forteller hun.

Mange er i samme situasjon som deg. Hva vil du si til dem?

- Mitt beste tips er først og fremst å fokusere på seg selv, ikke alle andre. Ikke tenk på LIS1 som en "final exam", og at du har feilet hele studiet dersom du ikke får LIS1 med en gang. Medisinstudenter er på generell basis ambisiøse, flinke studenter der alle er vant til å være flinke på skolen og få det til. Derfor er det nok ekstra tungt når det kommer litt motgang. Det er nok et godt tips å tenke på LIS1 som en helt ordinær stilling som du og mange andre søker på uten at alle kan få jobben. LIS1 er bare en brøkdel av den totale legekarrieren. Jeg tror mange medisinstudenter tar det tyngre ikke å få LIS1, enn det i realiteten er, svarer hun.

Mari Blandhol (27 år) var i samme situasjon som Lana i høst. Hun hadde søkt på LIS1 våren 2018 uten å få tilbud. Da var hun nettopp ferdig utdannet ved Universitet i Oslo, og hadde en CV som var fylt med forskningserfaring og arbeid som lege. Under studiet hadde Mari publisert en artikkel om antibiotikaresistens og jobbet som pleieassistent, apotekmedarbeider, ekstravakt på fastlegekontor og privat legevakt med sykepleieroppgaver, samt jobbet som medisinstudent med lisens på fastlegekontor.

Hva gjorde du da du ikke fikk tilbud om LIS1?

- I påvente av ny søkerrunde for LIS1, jobbet jeg som postlegevikar på sykehus i sommer. I høst fikk jeg tilbud om jobb som tilkallingsvikar for LIS1-leger på kirurgisk/ortopedisk avdeling på et annet sykehus. Senere på høsten jobbet jeg som lege på fastlegekontor, og nå i januar har jeg jobbet som postlegevikar på sykehuset jeg jobbet i sommer, svarer hun.

Mari forteller at hun søkte på ni sykehus på Østlandet første gang hun søkte LIS1. I høst endret hun strategi. Da søkte hun på 19 sykehus i hele landet. Denne gangen slapp hun gjennom nåløyet, og fikk tilbud om LIS1 på Ahus.

Med erfaringene fra sykehus og primærhelsetjenesten det siste halve året, mener Mari overgangen til LIS1 blir mildere enn den hadde blitt om hun hadde startet rett fra studiet.

- Det viktigste man gjør dersom man ikke får LIS1 er å få arbeidserfaring som lege. Tenk bredt når det gjelder steder å søke jobb. Dessverre lyses ikke alle stillingene ut, så man må være på hugget selv. Et tips er å høre med tidligere arbeidsplasser, sykehjem, helsestasjoner eller sykehus om de har noen aktuelle stillinger. Det kan også være nyttig å høre med medstudenter eller andre som har ventet på LIS1 om de vet om steder å søke. Samtidig kan det være lurt å ta relevante kurs for å forbedre CVen, mener hun.

Tilslutt kommer Mari med et godt råd til alle som ikke har fått LIS1 og må vente til neste runde med å søke:

- Husk å ta deg litt fri! Jeg er sikker på at det blir mer enn travelt nok å starte i LIS1.

Da Halvard Hiis (26 år) søkte LIS1 våren 2018 hadde han vært utvekslingsstudent i Berlin og fullført forskerlinje ved farmakologisk avdeling ved Universitetet i Oslo, i tillegg til at han hadde jobbet på søvnlaboratoriet ved LDS og hatt sommerjobb som legestudent uten lisens på legesenter og legevakt. Da Halvard ikke fikk tilbud om LIS1 på noen av de 15 sykehusene han hadde søkt på – utelukkende sykehus i Finnmark, Troms, Nordland og Sogn og Fjordane - valgte han å gjøre noe ganske annet. Han fikk jobb som medisinsk fagredaktør i Store Norske Leksikon (SNL), og ble kollega med blant andre historikere, musikkvitere, journalister og sivilingeniører fremfor sykepleiere, bioingeniører og leger.

- Jobben gir meg god erfaring i formidling av kunnskap, og jeg får se en helt annen del av samfunnet enn helsevesenet, mener han.

Savner du ikke medisinen?

- Jeg arbeider med medisin hver dag, bare på en annen måte. Jeg jobber med formidling av medisinsk informasjon og har hele medisinen som arbeidsområde – akkurat som sisteåret av studiet.

Hallvard angrer ikke et sekund på at han valgte som han gjorde da han ikke fikk LIS1.

- Faren nå er at det er så behagelig å jobbe i leksikon at jeg nødig vil slutte. Gjennom redaktørjobben i SNL får jeg et stort kontaktnett. Som medisinsk redaktør har jeg kontakt med 60 fagansvarlige, stort sett professorer i medisin på de ulike universitetene i Norge. Dette er fordelaktig for fremtiden, sier han.

Du er ikke den eneste som har stått uten tilbud om LIS1. Hva er ditt råd til andre som er i samme situasjon?

- Hvis man vil raskt ut i LIS1, bør man nok få seg en jobb som legestudent med lisens så fort som mulig. Men husk at livets endelige mål ikke er å bli overlege raskest mulig. Med vår utdannelse er det veldig mye artig man kan gjøre - også utenfor helsevesenet, avslutter Hallvard.

Uavhengig hva slags lege man ønsker å bli, kreves det at man gjennomfører LIS1. Uten godkjent LIS1, han man ingen mulighet til å fortsette spesialiseringen i kirurgi, indremedisin, patologi, allmennmedisin og så videre. Det er flere hundre velkvalifiserte, nyutdannede leger som venter på å få starte i LIS1. Samtidig er det et stadig økende behov for spesialister. Ifølge tall fra Legeforeningen er frafallet av leger rundt 1500 i året, samtidig som det starter 950 nyutdannede leger i LIS1. Det er et enkelt regnestykke - så lenge myndighetene ikke øker antallet LIS1-stillinger, utdanner vi ikke nok egne spesialister og disse må importeres fra utlandet. At man skal importere leger fra andre land, samtidig som det er en kø av velkvalifiserte, nyutdannede leger på hjemmebane som ikke får jobb, er et paradoks. Helsedirektoratet anbefalte i slutten av januar 200 nye LIS1-stillinger. Nå gjenstår det bare at Helseministeren følger rådene!