Siden starten av mars har sykehus og kommuner drevet et enormt omstillingsarbeid. Alle krefter og ledelsesinnsats har blitt omprioritert til håndtering av koronaberedskap. Det har vært unntakstilstand. Parallelt har regjeringen gradvis strammet til med økte smitteverntiltak.
Nyheter > Aktuelt
Illlustrasjon: iStock.com/467463476
Den pågående pandemien har allerede medført store konsekvenser for helsetjenesten. Mange har spørsmål om hva som vil skje med LIS-utdanningen både under og etter pandemien.
I begynnelsen rådet det stor usikkerhet om hvor stort omfanget ville bli i Norge. Tallene fra den siste uken tyder på at tiltakene er svært effektive, og at vi faktisk har flatet ut kurven slik at helsevesenet fortsatt fungerer godt. Vi drifter imidlertid et helt annet sykehus enn tidligere – ved mange sykehus utføres det knapt elektive prosedyrer, tilstrømningen av ø-hjelp er redusert, leger er omdisponert til smittemottak og vaktplaner er lagt om. Utdanningsplanene har nesten vært irrelevante den siste måneden. Det betyr ikke at LIS-ene landet over ikke tilegner seg verdifull kompetanse, tvert imot vil vi få en generasjon leger som er godt skolerte for pandemi-scenarier.
Midlertidig omstilling av LIS-utdanning
Nå er tiden inne for å finne løsninger på hvordan sykehusene, under det som sannsynlig blir en langvarig periode med smitteverntiltak og endret drift, skal løse de andre hovedoppgavene. En av dem er spesialistutdanningen av leger. Vi kan ikke risikere at det går et år der det ikke utdannes nye spesialister fordi utdanningen gikk i stå. Det er fortsatt RegUtene som har det overordnede ansvaret for koordinering av LIS-utdanningen i regionene. De må komme på banen for å hjelpe foretakene til å omstille utdanningen i takt med effektene av pandemien. Helseforetakene må gjennomgå sine utdanningsplaner for å identifisere hvilke læringsmål de ikke klarer å oppfylle som følge av pandemisituasjonen.
Ylfs hovedmål er fortsatt at utdanningen skal være av god kvalitet. På tvers av sektorer ser vi at krisen fostrer omstilling. Det er vår oppgave å bidra til å fremme de omstillingstiltakene som gir god kvalitet på utdanningen. De utdanningsansvarlige overlegene må gis anledning til å engasjere sine fagmiljøer for å finne alternative læringsaktiviteter for å sikre at læringsmål oppfylles. Helseforetakene og kommunene må sørge for at gode IT-løsninger kommer på plass, slik at meningsfull digital læring sikres. Videre må de se målrettet etter muligheter for å trekke flere ressurser inn i arbeidet med disse oppgavene. Ylf jobber for at disse prosessene kommer i gang så raskt som mulig.
Flere spørsmål enn svar
Det er sikkert mange som har konkrete spørsmål rundt for eksempel oppfylling av læringsmål, hva som skjer med avlyste kurs og hva som skjer med gruppe 1-tjeneste i gammel ordning og rotasjoner i ny ordning. De fleste er sikkert bekymret for konsekvensene av forsinkelse i utdanningen. Flertallet av disse spørsmålene har vi ennå ikke svar på, og mange detaljer vil nok ikke bli avklart før andre aktører er klare til å se på problemstillinger som krever unntak fra forskriften om utdanning for leger. Dette er et viktig punkt. Akkurat som Koronaloven åpner opp for at styringsmaktene effektivt skal kunne håndtere en unntakstilstand, forutsetter det en enorm tillit til at makten ikke misbrukes. Unntak fra forskrifter og lover må derfor fordre at fagfolk og tillitsvalgte inviteres med i lokale, regionale og nasjonale prosesser.
Hva med LIS1?
Helsedirektoratet og helseforetakene vil utlyse og ansette LIS1 som normalt. LIS1-tjenesten vil også påvirkes av endret drift på sykehusene og i kommunen. Ylf mener det haster mest å få på plass alternative læringsaktiviteter, slik at legene får tilstrekkelig kompetanse i løpet av tjenestetiden. Hva som kommer til å skje med legene som er i LIS1-tjeneste nå og som ikke får oppfylt alle læringsmål innen tjenestetiden, vet vi ennå ikke sikkert. Selv om Helsedirektoratet nylig forskriftsfestet rett til resttjeneste for disse legene, er det ingen som ønsker at flere kull med LIS1 skal få underkjent sin tjeneste og dermed forlenget sykehustjeneste. Samtidig må LIS1-legene være godt nok skodd til å kunne fortsette videre i spesialisering. Her må Legeforeningen, Helsedirektoratet, RegUtene, helseforetakene og kommunene finne sammen og se på løsninger. Fraværsregler for LIS1 i forbindelse med pandemien har nylig blitt justert, slik at alt fravær fra LIS1-tjenesten som er koronarelatert ikke skal medføre resttjeneste.
Nye midlertidige legestillinger
I Helse Vest er det planlagt å utdanne og ansette cand. med i spesial-legestillinger. Disse legene skal arbeide på intensivavdelingene der de skal inngå i behandlingsteam. Stillingene er kommer som et svar på et nasjonalt behov for å bemanne opp intensivavdelingene under pandemien. Det konkrete innholdet i stillingen, varighet og formell kompetanse etter endt tjeneste er fortsatt ikke endelig avklart. Dette følger vi i Ylf tett.
Annerledes, men god utdanning
Tilbakemeldingene fra helsetjenesten gjennom media og tillitsvalgtapparatet er at unge leger er fleksible og omstillingsvillige i en ekstremt krevende tid. Det er det grunn til å være stolt av, og det er grunn til å la oss være med på omstillingen av vår egen utdanning, både på kort og lang sikt.
Kommentarer
Said Al-Said
07.04.2020 00:00
Hei og meddeler med alle bekymringen når det gjelder spesialistutdanning. En artikkel som akseptert i "Journal of Bone & Joint omhandlet alternativer og viktige elementer som må tas i betraktning i disse tider. Jeg syns det er verdt og deler. Selv om at det handler om en ortopedisk klinisk, syns jeg at det belyser diskusjonen og kan hjelper oss med å formulere strategier i smittervern og spesialistutdanning mens pasientbehandling ivaretas. Artikkelen: https://journals.lww.com/jbjsjournal/Documents/Schwartz.pdf Managing Resident Workforce and Education During the COVID-19 Pandemic (Evolving Strategies and Lessons Learned). Investigation performed at the Department of Orthopaedics, Emory University School of Medicine, Atlanta, Georgia