Nyheter > Aktuelt

Foto: iStock.com/cunfek

Bak enhver PhD står alltid en hovedveileder og minst én biveileder. De skal styre bak kulissene og hjelpe PhD-kandidaten på riktig vei. Men hva slags oppgaver har de helt konkret og hva skal til for å være en god veileder?

Det ligger mye slit og strev bak en PhD, og for PhD- kandidaten er det ofte alfa omega å ha gode veiledere rundt seg til å styre kursen mot en vellykket avhandling og disputas. Kandidaten har aldri vært igjennom dette før, men det har veilederne. Den viktigste oppgaven til veilederne er derfor kort fortalt å sikre at kandidaten får hjelp til å gjennomføre sin PhD på en god måte. Samtidig har kandidaten et komplementært ansvar for å benytte seg av veiledningsressursene.

Det er normalt å ha minst to veiledere, en hovedveileder og en biveileder. Mange har også flere biveiledere. Det er naturlig at veilederne har PhD eller tilsvarende kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet. Til sammen bør veiledernes kvalifikasjoner dekke det aktuelle forskingsfeltet slik at gruppen med kandidat og veiledere har den kompetansen som kreves i forhold til forskningsprosjektet.

En god veileders oppgaver

Av gode veiledere kan man forvente følgende (basert på retningslinjer om veileders plikter fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, se lenker under):

  • Aktiv deltagelse med rådgivning av høy faglig kvalitet i forhold til forskningsprosjektet og hvordan kandidaten skal gå fram. Den gode veileder bør komme med råd når det gjelder aktuelle hypoteser, metoder og vurdering om prosjektets gjennomførbarhet i henhold til tidsfrister. Er prosjektet verdt å satse på og kan det la seg gjøre innenfor en tidsrammen til en stipendiatperiode?
  • Fortløpende konstruktiv kritikk på utkast til artikler. Bør som hovedregel ikke gå mer enn et par dager før mail fra kandidaten besvares, med mindre andre omstendigheter forhindrer dette.
  • Veiledning i forhold til relevante kurs og konferanser. Hvordan skal de obligatoriske aktivitetene som inngår i doktorgraden oppnås?
  • Oppmuntring til å delta på aktiviteter og seminarer som er relevante for forskerutdanningen samt introduksjon til nasjonale og internasjonale relevante fagmiljøer. Kanskje et studieopphold i utlandet kan være aktuelt?
  • Kvalitetssikring av forskningsprosjektets metoder og at dette er godkjent i henhold til det etiske regelverket.
  • At veileder tar opp tema knyttet til uredelighet i forskning som f.eks plagiering og hva som forventes i tilknytning til dette av kandidaten.
  • At det lages avtaler med biveiledere om hva som skal være deres oppgaver, f.eks ved lengre perioder hvor hovedveileder ikke er tilstede.

I praksis er det viktig med regelmessige møter mellom kandidat og hovedveileder, evt. også med biveileder. Et første møte som klarlegger rollene og hva som forventes av hverandre kan være fornuftig. Det er også lurt tidlig å lage en tidsmessig rammeplan over stipendiatperioden med milepæler for når ting forventes å være gjennomført. Veilederne bør holdes løpende orientert om progresjonen, både i forhold til prosjektet og forskerutdanningen.

Hva når det ikke fungerer?

Noen ganger kan det oppstå problemer i veiledningsforholdet. Eksempler på dette kan være urealistiske forventninger mellom kandidat og veileder. I andre tilfeller kan det være at kandidat eller veileder ikke utfører sine oppgaver på godt nok vis. Uansett er det viktig at det tas tak i problemet så fort som mulig. I noen tilfeller kan det være vanskelig for kandidaten å ta dette direkte opp med veilederen. Da kan et alternativ være å kontakte den som er forskerutdanningskoordinator ved instituttet. Mange fakulteter har også et eget forskningsombud som kan kontaktes ved konflikter. En eventuell fratredelse av veileder må godkjennes av fakultetet på forhånd.

Instituttledere om veiledning

Nils Erik Gilhus, professor og instituttleder ved klinisk institutt 1 ved Universitetet i Bergen


Hva mener du er hovedveileder og biveileders viktigste oppgaver?

– Veiledning i forhold til prosjektet som sådan samt den faglige veiledningen. Man skal også finne prosjekter som er gjennomførbare innen definert tid og som samtidig gir verdi til forskningsgruppen utover eget prosjekt og fører medisinen framover.

Hva innebærer det å være en god veileder. Har du noen tips for hvordan man kan bli det?

– Man må først og fremst ha interesse for forskning, faglig fellesskap og det aktuelle prosjektet. Man må ha tilstrekkelig med tid, kunne respondere raskt og med engasjement, og man må kunne balansere bra mellom optimisme og kritisk sans.

Hva er de vanligste problemene som kan oppstå der veiledningsforholdet ikke fungerer? Hvordan bør kandidaten i så fall gå fram?

– Mangel på tid, ressurser og engasjement fra veileder og kandidat. Både kandidat og veileder må være klar over at ting kan ta lengre tid enn planlagt. Det meste går så fort på papiret, men tar lengre tid å gjennomføre i virkeligheten. Dersom veiledningsforholdet ikke fungerer har kandidaten mulighet til å bruke de andre veilederne komplementært. Man må også være klar over ressursene som finnes i institusjonene og fakultetet med deres administrasjon. Dette kan brukes når noe er problematisk.

Pål Richard Romundstad, professor og prodekan for forskning ved det medisinske fakultetet, NTNU


Hva mener du er hovedveileder og biveileders viktigste oppgaver?

– Veilederne bør introdusere kandidaten til forskningsgruppen og sørge for at kandidaten blir inkludert i lokalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk. Viktig er også at en realiserbar milepælsplan blir laget og at det blir lagt til rette for at kandidaten får relevant trening og opplæring.

Hva innebærer det å være en god veileder. Har du noen tips for hvordan man kan bli det?

– En god veileder skal gi rom til at kandidaten kan utvikle en uavhengig tilnærming til forskning og fagfelt. Kreativitet og nye ideer skal settes pris på. Man skal bygge opp kandidaten og ikke se kandidaten som en utfordrer. Kandidaten skal utfordres til å yte sitt beste samtidig som man skal være oppmerksom på at han eller hun har et liv utenom forskningen. En god veileder skal også fange opp om kandidaten har problemer faglig eller sosialt og hjelpe kandidaten til å komme seg videre.

Hva er de vanligste problemene som kan oppstå der veiledningsforholdet ikke fungerer? Hvordan bør kandidaten i så fall gå fram?

– Uenighet er gjerne forbundet med at ulike forhold ikke går som forventet (tidsplan, datainnsamling, kostnader, publisering, forfatterskap). Hvis kandidat og veileder i utgangspunktet har forskjellige forventninger, vil dette kunne gi problemer i veiledningsforholdet. Derfor er forventningsavklaring et viktig element gjennom hele stipendiatperioden og spesielt i begynnelsen.


– Generelt vil det være best å forsøke å løse problemene tidlig og på et så lavt nivå som mulig. Hvis ikke veiledere og kandidat enes, vil det kunne hjelpe og få inn en uavhengig tredjeperson som alle parter respekterer. På grunn av asymmetrien i et veiledningsforhold, der stipendiaten er den svake part, er uavhengighet mellom veileder og tredjeperson viktig. Dette kan f. eks være instituttleder, personalansvarlig eller forskningsombud. Bytte av veileder kan ofte være komplisert på grunn av faglige forhold og følelse av eierskap til prosjekt, men av og til er det den beste løsningen.
Ved bytte av veileder bør instituttleder og fakultet orienteres og bidra i prosessen.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer