Hva kan du forvente av en god PhD-veileder?

Det ligger mye slit og strev bak en PhD, og for PhD- kandidaten er det ofte alfa omega å ha gode veiledere rundt seg til å styre kursen mot en vellykket avhandling og disputas. Kandidaten har aldri vært igjennom dette før, men det har veilederne. Den viktigste oppgaven til veilederne er derfor kort fortalt å sikre at kandidaten får hjelp til å gjennomføre sin PhD på en god måte. Samtidig har kandidaten et komplementært ansvar for å benytte seg av veiledningsressursene.

Det er normalt å ha minst to veiledere, en hovedveileder og en biveileder. Mange har også flere biveiledere. Det er naturlig at veilederne har PhD eller tilsvarende kompetanse innenfor det aktuelle fagfeltet. Til sammen bør veiledernes kvalifikasjoner dekke det aktuelle forskingsfeltet slik at gruppen med kandidat og veiledere har den kompetansen som kreves i forhold til forskningsprosjektet.

Av gode veiledere kan man forvente følgende (basert på retningslinjer om veileders plikter fra Universitetet i Oslo og Universitetet i Tromsø, se lenker under):

• Aktiv deltagelse med rådgivning av høy faglig kvalitet i forhold til forskningsprosjektet og hvordan kandidaten skal gå fram. Den gode veileder bør komme med råd når det gjelder aktuelle hypoteser, metoder og vurdering om prosjektets gjennomførbarhet i henhold til tidsfrister. Er prosjektet verdt å satse på og kan det la seg gjøre innenfor en tidsrammen til en stipendiatperiode?
• Fortløpende konstruktiv kritikk på utkast til artikler. Bør som hovedregel ikke gå mer enn et par dager før mail fra kandidaten besvares, med mindre andre omstendigheter forhindrer dette.
• Veiledning i forhold til relevante kurs og konferanser. Hvordan skal de obligatoriske aktivitetene som inngår i doktorgraden oppnås?
• Oppmuntring til å delta på aktiviteter og seminarer som er relevante for forskerutdanningen samt introduksjon til nasjonale og internasjonale relevante fagmiljøer. Kanskje et studieopphold i utlandet kan være aktuelt?
• Kvalitetssikring av forskningsprosjektets metoder og at dette er godkjent i henhold til det etiske regelverket.
• At veileder tar opp tema knyttet til uredelighet i forskning som f.eks plagiering og hva som forventes i tilknytning til dette av kandidaten.
• At det lages avtaler med biveiledere om hva som skal være deres oppgaver, f.eks ved lengre perioder hvor hovedveileder ikke er tilstede.

I praksis er det viktig med regelmessige møter mellom kandidat og hovedveileder, evt. også med biveileder. Et første møte som klarlegger rollene og hva som forventes av hverandre kan være fornuftig. Det er også lurt tidlig å lage en tidsmessig rammeplan over stipendiatperioden med milepæler for når ting forventes å være gjennomført. Veilederne bør holdes løpende orientert om progresjonen, både i forhold til prosjektet og forskerutdanningen.

Noen ganger kan det oppstå problemer i veiledningsforholdet. Eksempler på dette kan være urealistiske forventninger mellom kandidat og veileder. I andre tilfeller kan det være at kandidat eller veileder ikke utfører sine oppgaver på godt nok vis. Uansett er det viktig at det tas tak i problemet så fort som mulig. I noen tilfeller kan det være vanskelig for kandidaten å ta dette direkte opp med veilederen. Da kan et alternativ være å kontakte den som er forskerutdanningskoordinator ved instituttet. Mange fakulteter har også et eget forskningsombud som kan kontaktes ved konflikter. En eventuell fratredelse av veileder må godkjennes av fakultetet på forhånd.