Helt, eller?

Alessandra Spedicato er lege i spesialisering i intensivmedisin på Sandro Pertini, et sykehus i Roma, og har stått i front i møte med koronaviruset denne våren. Bildet over er fra en "vanlig" arbeidsdag under pandemien. Hun beskriver tiden etter at de første tilfellene av covid-19-smitte ble oppdaget i landet som en slags sjokktilstand. - Hverken helsemyndighetene eller samfunnet for øvrig forstod hvor alvorlig situasjonen faktisk var, særlig med tanke på hvor raskt smitten spredte seg i befolkningen, forteller den italienske intensivlegen.

Forvirring. Etter at de første tilfellene med covid-19-smitte ble bekreftet steg antall smittede fra dag til dag, og Italia skulle vise seg å bli et episenter for smittespredning i Europa. - I starten rådet det mye forvirring og situasjonen av uoversiktlig. Det tok oss rundt 15 dager å forstå viktigheten av adekvat smittevernutstyr, og at potensielt covid-19-smittede måtte holdes helt isolert fra resten av sykehuset inntil smitten eventuelt ble avkreftet. Dette kostet oss unødvendig bruk av sårt trengte ressurser, forteller Alessandra.

100-timersuker uten overtidsbetaling. Arbeidsbelastningen for leger i spesialisering i Italia var stor allerede før pandemien, med lange arbeidsuker og mye uregistrert overtid. - I kontraktene står det at legene skal jobbe 38 timers-uker, men realiteten er en ganske annen og de fleste jobber betydelig mer, forteller Elena Jane Mason som er lege i spesialisering i bryst- og generell kirurgi. Under pandemien har arbeidsmengden økt ytterligere, og de fleste legene har hatt arbeidsuker mellom 50 og 100 timer. - Enkelte har ofret all fritid, sier Elena, og poengterer at det har vært store regionale forskjeller i landet, der de nordlige regionene har vært hardest rammet. På spørsmålet om legene har fått overtidsbetaling for alle overtidstimene, er svaret et krystallklart nei.

Legemangel. Italia har vært hardt rammet av pandemien, særlig regionene i nord. Etter hvert som dagene og ukene gikk, ble legemangelen prekær. De to italienske legene forteller at det var særlig mangel på spesialister i infeksjonsmedisin, lungemedisiniere og intensivleger. - I de nordlige regionene måtte leger med helt andre spesialiteter, for eksempel dermatologer, kirurger og ortopeder, overflyttes til covid-19-poster, forteller Elena. I tillegg fikk italienske helsemyndigheter hjelp utenfra, blant annet fra et norsk team som dro ned i april og bidro da situasjonen var på sitt mest utfordrende.

“Bare covid-19”. Etter at Norge stengte ned, fulgte noen stille uker på norske sykehus. Elektiv virksomhet ble redusert og antall akuttinnleggelser sank betydelig. Akkurat som om det var stille før stormen. Slik var det også i Italia. Forskjellen var imidlertid at det ble en storm av covid-19-pasienter i Italia, noe Norge i stor grad kan sies å ha blitt spart for. - Antallet innleggelser med alt annet enn covid-19, for eksempel slag, skader og akutt abdomen sank betydelig under pandemien. Akuttmottakene for covid-19-smittede var imidlertid overfylte, forteller intensivlegen som har jobbet tett med covid-19-pasienter denne våren.

Ikke nasjonalt vern av gravide. Om en infeksjon med covid-19 kan skade fosteret var, og er til en viss grad fortsatt, uklart. I Norge kom det derfor etterhvert på plass nasjonale retningslinjer som sikret vern av gravide. Slik var det ikke for våre italienske kollegaer. - Det finnes ingen nasjonale retningslinjer som beskytter de gravide, og det har vært opp til hvert enkelt sykehus å etablere egne rutiner, konstaterer Elena som legger til at situasjonen har vært tilsvarende for leger med risikofaktorer for alvorlige forløp ved covid-19-infeksjon.

Et sterkt offentlig helsevesenet er alfa-omega. Denne våren har helsevesenet blitt satt på betydelige prøvelser, både nasjonalt og globalt. I Italia var det nær ved å knele. - Pandemien har virkelig understreket viktigheten av et velfungerende, godt finansiert offentlig helsevesen, sier Elena som håper pandemien vil bidra til at politikerne setter av mer ressurser til et godt, offentlig helsevesen.

Helt, eller? I norske aviser og på TV-skjermene så vi bilder og videoer av italienere som stod på balkongene og klappet for landets helsearbeidere. - Ja, det er sant. I starten ble vi sett på som helter. Etterhvert som befolkningen ble klar over at det var mangel på smittevernutstyr, begynte mange å se på oss som potensielle smittespredere og noe som kunne gi dem sykdom. Det viser seg også at flere leger nå blir saksøkt for covid-19-retaterte dødsfall, til tross for at de har gjort sitt aller beste for å behandle pasientene i en krisesituasjon, forteller Elena som ikke vet om hun blir sett på som helt eller smittespreder.