- Helsetjenesten taper dersom den blir hengende etter lønnsmessig

3. august startet frontfagsforhandlingene. Først av alt; hva betyr egentlig «frontfaget»? - «Frontfag» er de fag- og tariffområdene som forhandles først i et tariffoppgjør, og er sektorer som er utsatt for internasjonal konkurranse, for eksempel industrien. Resultatet i oppgjøret for frontfagene setter standarden for lønnsvekst i etterfølgende tariffområder, altså de sektorene og fagområdene som skal forhandle etter frontfagene, for eksempel helsesektoren.

Hvorfor har vi «frontfaget»? - Systemet for nasjonal lønnsdannelse kalles «frontfagsmodellen», og er inspirert av hovedkursteorien som ble utformet på 1960-tallet. Teorien skiller mellom konkurranseutsatte og «skjermede» næringer, og baserer seg på en vurdering av at næringer som produserer varer skjermet for utenlandsk konkurranse (sykehus, skoler, frisørsalonger, dagligvarebutikker osv.) kan velte økte kostnader til lønn over i prisøkninger, mens næringer som produserer konkurranseutsatte varer (oljebransjen, eksportindustri osv.) ikke kan gjøre det samme fordi de da vil tape i konkurransen med utenlandske produsenter. Lønnsveksten i de konkurranseutsatte sektorene bør derfor ikke øke mer enn det forbedringer i produktiviteten og prisstigningen på verdensmarkedet tilsier.

Hvorfor har resultatet fra frontfagsforhandlingene betydning for Ylfs medlemmer? - Frontfaget fungerer som en norm for lønnsveksten i hele det norske arbeidslivet. Under Ylfs lønnsforhandlinger vil arbeidsgiver hevde at de ikke kan gi mer lønnsvekst enn «frontfaget», altså lønnsoppgjøret til de konkurranseutsatte sektorene. Dersom lønnsveksten i frontfaget for eksempel er 3%, vil arbeidsgiver i sykehus hevde at de ikke kan gi legene høyere lønnsvekst enn 3%. Det er viktig å påpeke at målet med frontfagsmodellen er at den skal være en norm på lønnsvekst over tid, ikke en fasit for de enkelte oppgjørene. I helsesektoren, som i andre sektorer, er det nødvendig å bruke økonomi for å beholde og utvikle kompetanse. Helsetjenesten vil tape dersom den blir hengende lønnsmessig etter andre sektorer Det er verdt å merke seg at selv om normen skal gjelde for hele arbeidslivet påvirker dette i liten grad lederlønningene i offentlig sektor, som myndighetene har høstet en del kritikk for. Dette påvirker selvfølgelig arbeidstakernes vilje til å være lojale mot "frontfagslinja".

Årets forhandlinger for legene er et «hovedoppgjør». Hva betyr det? - Tariffavtalene inngås for en begrenset periode, vanligvis to år. Ved hovedoppgjør (partallsår) kan hele tariffavtalen reforhandles. Dette inkluderer arbeidstid, pensjonsbestemmelser, overtidsbetaling og annet. Motsatsen til hovedoppgjør er mellomoppgjør (oddetallsår). Da reforhandles det bare lønnsjusteringer og ikke selve tariffavtalen.

Hvilke leger forhandler Ylf for? – Vi forhandler for leger i sykehus, LIS1-leger i kommunen og stipendiater og andre leger ansatt i staten.

Hvem er motpart i forhandlingene? - I sykehus er Spekter og Virke forhandlingsmotpart. Spekter representerer arbeidsgiversiden på de fleste sykehusene i landet, bortsett fra Diakonhjemmet, Lovisenberg og Haralds plass der arbeidsgiversiden representeres av Virke. For LIS1-leger i kommunene er KS motpart i alle kommuner bortsett fra i Oslo, der Oslo kommune selv er forhandlingsmotpart. For leger ansatt i staten, forvandles det med «Stat».

Når starter forhandlingene for legene? – Det varier avhengig av hvor man er ansatt. For leger som jobber i sykehus i «Spekterområdet», starter de sentrale forhandlingene mellom Akademikerne Helse og Spekter 28. august, mens de sentrale forhandlingene mellom Legeforeningen og Spekter sannsynligvis avholdes 7. og 8. september. Når det gjelder forhandlingene med Virke, er det ikke satt noen endelig dato, men de vil gjennomføres i løpet av høsten. Forhandlingene med KS og Oslo kommune starter 3. september, mens forhandlingene i «Stat» starter 1. september.

Hva forhandler dere om i de sentrale forhandlingene med Spekter? – Da forhandles det om tariffavtalens del A2, som gjelder for alle leger i «Spekterområdet». Ylf forhandler også lønn i den sentrale delen, mens Overlegeforeningen tradisjonelt har forhandlet lønn lokalt i hvert enkelt helseforetak.

Hva skjer videre dersom Legeforeningen og Spekter blir enige i de sentrale forhandlingene? - Dersom det blir en sentral enighet, vil forhandlingene fortsette lokalt ved hvert enkelt helseforetak. Dette kalles B-delsforhandlinger, ettersom man forhandler om tariffavtalens del B. Da forhandler Legeforeningens lokale tillitsvalgte med det aktuelle helseforetaket, og B-delen varierer derfor mellom ulike sykehus.

Betyr det at lønnsoppgjøret kan bli ulikt for leger ansatt på sykehus i ulike deler av landet? - Ja, lønnen er ikke lik på alle sykehusene i Norge. Ylf forhandler vanligvis et kronebeløp sentralt som er likt for alle LIS-leger i Norge. Det finnes imidlertid ulike tillegg som forhandles lokalt, for eksempel UTA-satsen og helligdagstillegg, og som derfor varierer mellom helseforetakene. Dermed kan lønnen variere avhengig av hvilket helseforetak du er ansatt ved.

Det er sagt at høstens lønnsoppgjør kan bli et såkalt «nulloppgjør». Hva betyr det? - Et nulloppgjør er et oppgjør som ikke gir lønnsøkning. Det kan skje dersom økonomien i landet ikke tillater en lønnsvekst, for eksempel som følge av en stor nedgang i eksport og økt arbeidsledighet. I 2020 spår mange et såkalt nulloppgjør fordi prisveksten blir ca 1,5%, noe som tilsvarer «overhenget» de fleste fagforeninger har inn i 2020. «Overheng» følger av at lønnsoppgjøret ofte beregnes fra 1. mai (og ikke 1. januar), og at tre måneder av lønnsoppgjøret allerede er «brukt opp» i 2020. For legene er det ikke noe overheng, ettersom vårt lønnsoppgjør beregnes fra 1. januar.

Har du noen tanker om årets forhandlinger? - Mange. I tillegg til rene lønnskrav, har Ylf behov for en rekke endringer i tariffavtalen i sykehus. Behovet for en justering/endring av kompetansestigen for LIS-leger er prekær. Per i dag er det tellende tid i gammel spesialistutdanning som legger føringer for lønnskategori. I dag må ledere lete etter gamle spesialistregler på Helsedirektoratets hjemmeside for å finne ut hvor mye tellende tjeneste hver enkelt lege har. Det er i begge parters interesse at en enkel og brukervennlig kompetansestige kommer rakt på plass. Videre er det viktig for oss å sikre vilkår for stipendiater, i dag er det store variasjoner og mange leger vegrer seg for å gå inn i akademia som følge av dårlige lønnsvilkår og usikre arbeidsforhold. Hva gjelder oppgjøret i kommunen fikk vi et godt oppgjør for LIS1-legene i vår, men KS var ikke villige til å gjøre noe med den viktigste grunnen til at leger vegrer seg for å gå inn i allmennmedisin, nemlig arbeidstid og -belastning. Selv om legevaktsarbeid kommer på toppen av en full arbeidsuke, var ikke KS villig til å møte Legeforeningen på en begrensning av antall timer leger kan pålegges legevakt uten samtykke fra den enkelte. Denne uenigheten tar vi med oss inn i høstens oppgjør.

Yngreleger.no vi følge høstens lønnsoppgjør tett. Følg med!