La leger være «bare leger»

YL: Du var en av tre som fikk tildelt midler fra Ylfs-lederstipend 2020 – gratulerer! Først av alt, hva var det som vekket interessen din for helseledelse? BMH: - Det er vel som for veldig mange andre ting tilfeldigheter, men vervet som tillitsvalgt kommer høyt på listen. Jeg mener leger bør lede. Man kan lære mye av en utdannelse, men det spesifikke arbeidet leger og helsearbeidere står i kan aldri læres på noen skole.

YL: Du deltok på Helselederskolen 2019-2020. Det må ha gitt mersmak? BMH: - Helselederskolen var spennende og motiverende. Det ga meg en forsmak på lederutdannelse, og ikke minst at muligheten finnes der. Samtidig var det en veldig fin gjeng i årets kohort som har vært med å inspirere meg.

YL: Til høsten starter du med et masterstudium i helseledelse ved Universitetet i Bergen. Fortell! BMH: - Det er en deltidsutdanning, noe som gjør at jeg kan fortsette i LIS-stillingen min uten avbrudd. Samtidig krever det ikke for mye ekstra tid borte fra familien. Dette semesteret har jeg søkt på emnekurset «Kvalitetsforbedring i helsetjenesten», og neste semester er planen å ta kurset helseøkonomi. Avslutningsvis skal jeg skrive masteroppgave og delta på undervisning i forbindelse med dette.

YL: Å ta fatt på et masterstudium i helseledelse parallelt med jobb som LIS-lege og tobarnsmor, er imponerende. Hva motiverer deg? BMH: - Da jeg studerte, tenkte jeg alltid at jeg bare skulle være lege. Å være en lege er jo mer enn nok! Å se for seg noe annet, hadde jeg ikke nok erfaring til. Etter å ha jobbet som lege siden 2015, ser jeg at kart og terreng ikke alltid er som man ser for seg. Helsesektoren er kompleks og legers rolle, arbeidsforhold og -vilkår er under press. Å utøve profesjonen kan til tider virke vanskelig med økende arbeidsmengde, flere merkantile oppgaver og arbeidsforhold som ikke holder tritt med dagens samfunn. Det har vært en utfordring for meg etter studiet, og på et tidspunkt forstod jeg at jeg må være med å påvirke. Vi må gjøre noe med både arbeidsforholdene og -hverdagen, slik at vi i størst mulig grad får være «bare» leger.

YL: Du er tillitsvalgt for LIS-legene på ortopedisk avdeling. På hvilken måte vil erfaringene fra dette vervet være nyttige for deg som helseleder i fremtiden? BMH: - Det har blant annet lært meg hvor mye man kan få til gjennom et godt samarbeid med de tillitsvalgte, og forhåpentligvis vi det gjøre meg rustet til å forstå begge sider av «bordet».

YL: Helsesektoren er kompleks, økonomien stram og legenes rolle og arbeidsvilkår er under daglig press fra arbeidsgiversiden. Sett utenfra kan det til tider virke som et vepsebol. Du er ikke redd for å gå inn som leder? BMH: - Gjennom en lederutdannelse vil jeg få mer kompetanse, noe som vil gjøre meg bedre forberedt på det som venter. I dag er normen gjerne at leger må påta seg slike oppgaver uten å ha med seg en verktøykasse. Da ville jeg vært mer redd.

YL: Flertallet av helseledere er «ikke»-leger, men har bakgrunn fra for eksempel administrasjon. Hvorfor er det viktig å få flere leger til å bli helseledere? BMH: - Først av alt må vi gi leger rom til å utdanne seg innenfor ledelse, slik at de får en verktøykasse å ta i bruk. Det er en nødvendig forutsetning for kunne bli en god leder, og gode ledere vil kunne inspirere andre kollegaer til å ta over stafettpinnen. Det vil vi trenge.

YL: Har du noen tanker om hva som karakteriserer en god helseleder? BMH: - Dette er vel et spørsmål som kan kreve alt fra ett ord til én side... Jeg mener man bør ha god forståelse for både systemet og ansatte, at man ønsker det beste for både pasientene og sine ansatte, og at man fortsatt har en fot innenfor klinikken – en dag i uken der «man bare er lege».

Tre fikk lederstipend. I tillegg til Bjørg Merete Hjallen fikk Shruti Sharma tildelt 35.000 kroner for å del-finansiere årsstudiet i «Innovasjon og organisering i helsetjenesten» ved BI, og

Anniken Riise Elnes 30.000 kroner for å fullføre «bachelor of Management» med fordypning i helseledelse ved BI. Ylf gratulerer!