Bedre bruk av retningslinjer

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

– Retningslinjer publiseres ofte som lange, stasjonære PDF-dokumenter, og det er stor variasjon i hvor stor grad anbefalingene tas i bruk av travle klinikere. Vi ønsket å utvikle og teste ulike måter å bedre bruken av retningslinjer. Vi har kjørt to parallelle studier der vi 1) har utviklet og brukertestet et elektronisk retningslinjeformat og 2) har utviklet et nytt rammeverk for nasjonal/lokal tilpassing av anbefalinger der man bl.a. tar hensyn til tilgjengelige ressurser.

– Begge tilnærmingene er tilpasset det metodologiske rammeverket kalt GRADE. Bak GRADE står bl.a. grunnleggerne av konseptet kunnskapsbasert praksis. GRADE tilrettelegger for en strukturert kvalitetsvurdering av tilgjengelig forskningsdokumentasjon og formulering av troverdige kliniske retningslinjer. GRADE brukes av over 100 organisasjoner per i dag, inkludert Helsedirektoratet og UpToDate, og det var således en enkel avgjørelse å velge GRADE som basis for prosjektet.

Hva er ditt viktigste funn?

– I et samarbeid mellom et prosjekt kalt DECIDE – initiert av GRADE working group – og et Norges-basert innovasjons- og forskningsprogram kalt MAGIC – lagde vi en prototype for et nytt retningslinjeformat. I stedet for den tradisjonelle PDF’en, vises anbefalingene fortløpende og all bakenforliggende dokumentasjon og begrunnelse ligger lenket bak, dvs. tilgjengelig ved å klikke på anbefalingen. Tanken er således at den viktigste informasjonen (dvs. anbefalingen) fremheves, og alt annet kan leses ved leilighet.

En majoritet av retningslinjer som er produsert for en viss setting (eksempelvis et annet land, et kontinent eller internasjonalt) og som deretter tilpasses og tas i bruk i en annen setting, mangler beskrivelse av hvordan og hvorfor anbefalingene er blitt endret. Vi utviklet derfor en metode for en systematisk nasjonal adaptering av anbefalinger.

Sammen med Norsk Selskap for Trombose og Hemostase tilpasset vi en internasjonal retningslinje for behandling og forebygging av blodpropp (Antithrombotic Therapy and Prevention of Thrombosis, 9th edition, American College of Chest Physicians Evidence-Based Clinical Practice Guidelines) til norske forhold. Ca. 1/3 av de originale anbefalingene ble endret for å enklest mulig kunne bli tatt i bruk i Norge. Arbeidet fulgte vårt nye rammeverk for nasjonal adaptering og ble restrukturert og omskrevet i det nye retningslinjeformatet. Retningslinjen ble publisert på nett, og kan leses i sin helhet på www.nsth.no.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

– Jeg jobbet ved medisinsk avdeling på Gjøvik Sykehus, sammen med min veileder Per Olav Vandvik. Jeg har helt siden studiet ønsket å begynne med forskning på et eller annet tidspunkt, og dette prosjektet lokket både pga. dets kliniske relevans og kjente kolleger som jeg viste det skulle bli artig å jobbe med.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

– Jeg jobbet fulltid med forskningsprosjektet i en periode der det var svært travelt, men har siden slutten av 2012 jobbet 50% klinisk ved medisinsk avdeling på Diakonhjemmet i Oslo.

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

– Jeg fortsetter med delt klinikk og forskning ut året, og sikter mot å deretter gjenoppta full klinisk stilling i en periode for å fullføre spesialiseringen. Jeg kommer til å beholde kontakten med forskergruppen og regner med at jeg gjenopptar forskningsaktiviteten på sikt.