Traumer og eufori: Livet som Lis i barnepsykiatrien

Hei! Mitt navn er Line Hartveit Jonassen. Jeg er kjempeglad for å bli presentert som en av bloggerne på Ylf sitt nettforum. Jeg er veldig stolt av spesialiseringen jeg ønsker å skrive om; nemlig Barne og ungdomspsykiatri! Jeg har jobbet på Bupp Moss i 2.5 år og har noen fantastiske kollegaer som er faglig sterke, og det er et utrolig inkluderende, forståelsesfullt og humoristisk miljø her. Veien videre går innom ungdomssengeposten, barneavdelingen og voksenpsykiatri, før jeg blir spesialist i faget.

Jeg kommer til å skrive om forskjellige temaer innenfor faget, blant annet om tanker rundt barneoppdragelse før og nå, pubertet og ungdom på strekk, ADHD, medisinering og andre terapiformer, viktigheten av gode og trygge omsorgspersoner og mye mer. Temaer som jeg tenker at vil være interessant for de fleste.

Jeg kommer sikkert også til å skrive om andre temaer som interesserer meg. Da kan jeg nevne at jeg er instruktør på Spenst Moss. Jeg liker å bevege meg og liker alt fra jogging og skigåing, til fjellturer, yoga og styrketrening. I samme interessefelt som trening ligger òg kosthold. Dette er et tema som går igjen i de aller fleste forum. Det blir diskutert på hjemmebane, i media og på jobben. Jeg tenker det at byggesteinene for en god helse er fire viktige ting. Det ene er nok og godt kosthold (jeg er en forkjemper for normal norsk mat, for eksempel havregrøt, brødskiver, frukt og grønt, og vanlige middager som laks og potet, taco og supper).

Men med alle kostholdsråd som florerer, er det lett å gå seg vill. Tar man tilbake det vanlige kostholdet med litt proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler, så tror jeg de fleste får et stabilt blodsukker som gir passe med energi til dagens gjøremål. Og beveger man seg i 30 min (en tur til butikken og litt til) så holder man kanskje vekta på et stabilt nivå også. Det er lett å komplisere ting, og ja, jeg vet at man kan ha sykdommer som gjør ting vanskelig. Men jeg liker å tenke at vi skal prøve å ikke gjøre ting altfor komplisert. Sammen med kosthold og fysisk aktivitet er det viktig med god søvn (i perioder av livet lar det seg slett ikke gjøre, tro meg) og noe som gjør deg glad.

I barnepsykiatrien har vi mange forskjellige pasienter. Det er den deprimerte 16-årige jenta som ikke har funnet seg til rette på videregående skole og har en genetisk sårbarhet for depresjon. Det er autisten som strever med sosialt samspill og kanskje i tillegg har en Tourette syndrom som gjør en emosjonell ustabil. Det er gutten med ADHD som sliter med uro og impulsive handlinger og jenta med ADD som ikke klarer å konsentrere seg på skolen. Det er de med så mye angst og tvang at de ikke kommer seg ut av huset, og jeg møter både jenter og gutter med spiseforstyrrelser. Vi har og begynt å se flyktningebarna som kommer med massive traumer. Noen få er psykotiske og må bruke antipsykotisk medisin, og tidvis blir noen lagt inn på avdeling for skjerming, ro og vurdering av medisiner. Det er selvfølgelig både jenter og gutter med alle disse diagnosene, dette er kun ment som eksempler.

Noe av det mest utfordrende, men også spennende og tidvis frustrerende i faget, er at vi ikke bare møter pasienten. Barna tilbringer jo mye mer tid både hjemme og på skolen enn med oss. Så derfor er det utrolig viktig å få de rundt til å spille på laget. De fleste vet ikke så mye om riktig behandling for hverken OCD eller depresjon. Psykoedukasjon eller informasjon til både foreldre og barnet er viktig for at barnet skal oppleve symptomlette. Faget innebærer ikke bare utredning, diagnosesetting og behandling av et menneske, men man viderefører kunnskap og samarbeider med mange for å få pasienten frisk.

Vi leger samarbeider med flere andre faggrupper. Hos oss er det psykologer, pedagoger, sosionomer, vernepleiere og miljøterapeuter, og jeg lærer noe av disse faggruppene hver dag. De kan fortelle meg om opprettholdende faktorer som gjør at symptomene ikke går over. De snakker om annen behandling enn medisiner og forteller teorien bak nye behandlingsmetoder som feks EMDR-behandling mot traumer. I starten følte jeg at jeg ikke fikk bruk for mine 6 år på studiet, men nå tenker jeg at utdannelsen er gull verdt. Jeg gjør barnepsykiatriske undersøkelser, utreder for psykiatriske diagnoser og har egne terapier. Både samtaleterapi, leketerapi og medikamentell behandling kan være en del av forløpet. Det sendes kromosom analyser til Oslo. Jeg finner hypothyreoser og korrigerer D-vitaminmangler. Jeg sender barn med valgusknær til fysioterapi og samarbeider med barnelegen om bilydene på hjertet og EKGet som skal vurderes før oppstart av sentralstimulerende medisin.

En dag i barnepsykiatrien er aldri lik, og man føler en stor mening med det man gjør når man etter endt dag drar hjem til sin kjære familie.