Året da legene vant

Det begynte egentlig ganske begredelig. Trettende februar satt jeg under Rikslønnsnemndas behandling i Arbeidsretten og lyttet til Spekter-jurist Cathrine Hennigs versjon av hva som var utfordringene i sykehus. Ikke forsto hun hva «kollektivt vern» var for noe. Uttrykket var for henne en «politisk konstruksjon». «Styringsretten», derimot, skulle tilsynelatende trumfe alt.

Våre advokater argumenterte for at nemnda ikke kunne videreføre vide unntak fra Arbeidsmiljøloven (AML) uten Legeforeningens samtykke. En videreføring ville åpne opp for en arbeidstidsreform, ikke gi et stabilt status quo slik Spekter forsøkte å gi inntrykk av. 

Vi vet hvordan det gikk. Nemnda videreførte likevel unntakene, og Akademikerne tok Spekter til Arbeidsretten. I samme sal, åtte måneder senere, prosederte vi for å gjøre nemndas avgjørelse ugyldig. Og det gikk! Sjette november kunne jeg skrive «Vi vant!» her på yngreleger.no etter at dommerne hadde fastslått at norske sykehusleger kan stille betingelser for å jobbe utenfor AML.

Legeforeningen sendte så et tilbud til Spekter. Det tilbudet var enkelt: Putt ordet «rullerende» inn i tariffavtalen. Det tilbudet står fortsatt selv om Akademikerne og Spekter hver for seg har sendt inn prosesskriv til neste møte i nemnda 25. januar neste år. 

2017 kunne vært det året da Spekter tok til fornuft. I stedet velger vår motpart fortsatt kamp og uro i sykehusene. Det må oppdragsgiverne ta ansvar for, dvs landets sykehusdirektører og de fire RHF-direktørene.

Og slik sett blir ikke 2018 noe mindre spennende enn 2017. Vi skal sannsynligvis i nemnd, og noen måneder senere starter hovedtarifforhandlingene med Spekter. 

#metoo-bølgen nådde til slutt helsevesenet nå mot slutten av året. Og som i andre bransjer kom det frem historier som skulle vært tatt tak i for lenge siden. 

Legene Solveig Ballo og Ingvild Lohne Frøyen gjorde en beundringsverdig jobb med å samle over 10.000 kvinnelige kolleger i en Facebook-gruppe, noe som kulminerte i et opprop og flere følgende oppslag i mediene. Legene Guro Haugen Fossum (39) og Johanne Sundby (66) sto også fram og fortalte om en mannsdominert kultur gjør at kvinner i underordnede stillinger synes det er vanskelig å si ifra. 

Helsevesenet har alltid vært og vil også i fremtiden ha mange yngre leger i midlertidige stillinger. Det gjør det ekstra viktig å være bevisst på maktforhold og å ha fokus på maktmisbruk. At eldre leger i posisjon bruker seksuell trakassering som maktmiddel, er helt uakseptabelt og noe både helsearbeidere og sykehusledelse må ha nulltoleranse for. 

Direktør i Oslo Universitetssykehus, Bjørn Erikstein, er blant dem som har vært ute og understreket nettopp en slik nulltoleranse. Det er flott, men skulle også bare mangle.

Ylf har ikke fått mange meldinger om seksuell trakassering før kampanjen #utentaushetsplikt nådde ut. Jeg tror det har delvis med at dette er et skambelagt tema, men også at vi ikke har vært innstilt nok på å jobbe med trakassering som et problem. 

#metoo-bølgen bør kunne representere et paradigmeskifte slik sett. Det vil i fremtiden ikke være greit for noen å avfeie trakasserende oppførsel med at han eller hun «er sånn» og at man derfor bare må finne seg i det. Det gjør at det hviler et ansvar på oss alle med tanke på varsling. Men mest av alt må sykehusdirektørene nå sørge for at de ansatte enkelt skal kunne melde trakasserende oppførsel og samtidig regne med å få oppfølging av egen arbeidsgiver.

Ylf lover å følge opp kravene som fulgte med kampanjen #utentaushetsplikt på alle måter vi kan. Dersom vi kan være til hjelp lokalt – enten det er med informasjon eller arrangementer – er det bare å ta kontakt med oss på ylf@legeforeningen.no. 

Etter streiken i 2016 opplevde jeg at folk i Ylf-organisasjonen var utkjørt etter å ha mobilisert kraftig i fem uker. Det engasjementet tok seg udiskutabelt opp igjen i 2017.  Det har aldri vært så mange Ylf-ere på årsmøtet og tariffkonferansen som i år. Vi får stadig opp nye tillitsvalgte på sykehus hvor det tidligere har vært vanskelig å rekruttere. Det gjør at vi går enda sterkere inn i 2018 enn noen gang tidligere. 

Det eneste helseforetaket der Ylf sliter med rekrutteringen, er på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Etter flere år med stabile foretakstillitsvalgte er det rett og slett ingen som vil stille på høyeste nivå verken for Ylf eller Of. Dette er et veldig alvorlig tegn på at forholdene ikke er lagt tilstrekkelig til rette for tillitsvalgte på vårt nordligste universitetssykehus. Historier om fryktkultur har versert lenge, og alt fra ledere på regionsnivå til minister er varslet om Legeforeningens bekymringer – uten at så mye har skjedd. 

En av Ylfs viktigste oppgaver i 2018 blir derfor å følge opp det som skjer i Tromsø. Ylf-styret ønsker å legge til rette for at en FTV-jobb på UNN vil være mulig å ha ved siden av en LIS-stilling. Og om noen har lyst, er det bare å si ifra! Vi spanderer tur til Oslo for å få et lynkurs av Ylfs jurister.

Helt til slutt: Jeg har reist mye rundt i landet i 2017. Alle de opplevelsene jeg har hatt og alle de menneskene jeg har møtt, representerer kanskje det aller beste for meg dette året. Ylf-leder-jobben er til tider enormt tidkrevende, og kampene som vi har stått i, er så avgjørende og viktige at man kan få vondt i magen av å tenke på konsekvensene om noe går galt. Men nettopp derfor er det så stort å få møte så mange som virkelig jobber for sine kolleger og for rettferdige og gode arbeidsforhold selv. Det gjør dette til den mest inspirerende jobben jeg har hatt.

Så tusen takk til alle dere som står på for yngre leger. Det dere gjør er så viktig og så utrolig beundringsverdig. God jul og godt nytt Ylf-år!