Ylf skal forhandle lønn lokalt

Våren er tiden for tariffoppgjør: Forhandlinger mellom partene i arbeidslivet om lønn og andre arbeidsvilkår som følger av tariffavtalene. Det kan blant annet være rettigheter knyttet til lønn, arbeidstid, kompetanseheving, pensjon, sykdom og permisjoner.

«Lokale forhandlinger» er ikke et entydig begrep. Både hva som forhandles, hvem som forhandler og hva som skjer dersom tillitsvalgte og arbeidsgivers representanter ikke blir enige, kan variere.

I helseforetakene består overenskomsten (tariffavtalen) av flere deler: to deler som forhandles av Akademikerne og Spekter (A og A1), en del som forhandles mellom Legeforeningen og Spekter (A2) og en del som forhandles mellom tillitsvalgte for Legeforeningen og arbeidsgiver ved det enkelte helseforetak (B delen). Når vi snakker om lokale forhandlinger i helseforetakene, betyr det forhandlinger om lokal B-del. 

Ved lokale forhandlinger er det vanlig å sette sammen et lokalt forhandlingsutvalg som består av sentrale tillitsvalgte i virksomheten. Disse tillitsvalgte har ofte god oversikt over hvilke forhold medlemmene er opptatt av, hvilke deler av tariffavtalen som fungerer/ikke fungerer og hvilke behov arbeidsgiver kan ha. Det er et godt utgangspunkt i de lokale forhandlingene.

Forhandlingsutvalget representerer gjerne de ulike legegruppene, og diskuterer seg frem til hvilke krav de skal fremme overfor arbeidsgiver. Noen steder deltar hele forhandlingsutvalget i forhandlingene. Andre steder brukes forhandlingsutvalget til forankring og utarbeidelse av krav, mens kun deler av utvalget deltar i forhandlingene med arbeidsgiver, ofte kalt forhandlingsdelegasjon. Det bør alltid utpekes en forhandlingsleder for Legeforeningen lokalt.

Våren 2018 er det et hovedoppgjør. Det betyr at partene forhandler om alle delene av tariffavtalene. Dette skjer annethvert år. I de mellomliggende årene er det såkalt mellomoppgjør. Da forhandler partene kun om lønnstillegg.  For de virksomhetene som har lokale tariffavtaler, betyr dette at de tillitsvalgte i år kan fremme krav om endringer i alle delene av avtalen, både det som er regulert av arbeidsvilkår og lønn. Slik er det blant annet i helseforetakene, ved Lovisenberg Diakonale sykehus og Martina Hansens Hospital AS.

Etter at Legeforeningen har blitt enige med Spekter om den sentrale delen av overenskomsten, er det klart for lokale forhandlinger av B-delene. Resultatet av A2-forhandlingene kan være førende for hva det skal forhandles om lokalt (for eksempel hvem det skal forhandles lønn for, og om det er enighet om et krav som ellers ville vært fremmet lokalt). Bortsett fra det, er det opp til partene lokalt å fremme krav og forhandle, med utgangspunkt i de lokale forholdene ved det enkelte helseforetak. Slik er det også i andre virksomheter der det er lokale tariffavtaler. 

En stor del av de lokale forhandlingene, er forhandlingene om et årlig lønnstillegg. Skal alle eller kun enkelte arbeidstakere få lønnsøkning? Hvor stort skal lønnstillegget være? I Norge har vi en ordning som baserer seg på frontfagsmodellen. Det betyr at arbeidstakergruppene i konkurranseutsatte næringer forhandler først, og at resultatet fra disse forhandlingene er retningsgivende for lønnstilleggene mange andre arbeidstakergrupper får. 

Også i helsesektoren tar arbeidsgiversiden utgangspunkt i frontfagsmodellen, men det åpnes for at dette er en rådgivende norm, og at lokale forhold kan begrunne større (og mindre…) lønnstillegg. 

Det er det lokale forhandlingsutvalget som diskuterer hvordan de vil kreve at de lokale lønnsmidlene fordeles. Forhandlingsutvalget vurderer blant annet om det skal kreves ekstra lønnstillegg til enkelte leger eller bestemte grupper av leger, om det skal kreves et likt lønnstillegg til alle, eller en kombinasjon av dette. Resultatet av forhandlingene avhenger av hva arbeidsgiver tilbyr og hva forhandlingsutvalget godtar. Det vil være på samme måte for de andre kravene tillitsvalgte i de lokale forhandlingene fremmer.

Dersom det blir enighet i de lokale forhandlingene, skal enigheten formaliseres i en protokoll. Her vil det fremgå hvem som har vært tilstede, når forhandlingene ble gjennomført og hva partene er enige om. Protokollen vil normalt også regulere virkningstidspunktet for lønnsendringen, som er av betydning for om deler av lønnstillegget skal etterbetales. 

Hvis partene ikke blir enige i de lokale forhandlingene, har tariffavtalene ulike måter å løse dette på. Det vanlige er at uenigheten løftes til et sentralt nivå igjen, der partene forsøker å finne en løsning. Lykkes ikke partene, kan den lokale uenigheten danne grunnlag for et brudd i de sentrale forhandlingene, mekling og en eventuell streik. Det er imidlertid ikke hovedregelen.

Tillitsvalgte gjør en viktig jobb i de lokale forhandlingene. De vet hvor skoen trykker lokalt og gjør alt de kan for at trykket skal bli mindre. 

Mange tillitsvalgte opplever forhandlingsjobben som krevende. Dette gjelder både forberedelsen, gjennomføringen og i å videreformidle resultatet til medlemmene. Vær greie – hei de tillitsvalgte frem i jobben de gjør med de lokale forhandlingene!