Legeforeningen kunne endelig arrangere et fysisk landsstyremøte igjen, for første gang på tre år. Årets møte gikk av stabelen i Stavanger, fra 31. mai til 2. juni. Deltagelsen på det første fysiske landsstyremøtet siden pandemien var rekordstor, med opp mot 300 personer påmeldt.
Nyheter > Aktuelt
Flere viktige saker for Ylf ble diskutert under årets landsstyremøte, blant annet en debatt om spesialistutdanningen og en debatt om oppgaveglidning.
Yngre legers forening (Ylf) deltok på landsstyremøtet med 22 delegater.
– Landsstyremøtet er Legeforeningens høyeste organ, hvor de store linjene i foreningens politikk vedtas. Det er helt essensielt at Ylf bidrar i debatten og former Legeforeningens politikk på blant annet sykehusbygg, oppgavedeling og spesialistutdanning, som sto på agendaen denne gangen, sier Ylf-leder Kristin Utne til yngreleger.no.
Ny spesialistutdanning under lupen
For Ylf var debatten om spesialistutdanningen spesielt viktig. Flere av Ylfs medlemmer har gitt tilbakemeldinger på at implementeringen av det nye utdanningssystemet, som kom i 2019, medfører betydelige utfordringer. Den nye ordningen oppleves heller ikke som en kvalitetsreform.
Blant forholdene som trekkes frem er manglende kunnskap om hva kompetansebasert medisinsk utdanning innebærer, herunder manglende erkjennelse av hvilket ansvar og hvilke forpliktelser som følger av spesialistforskriften. Flere har uttrykt bekymring for økende regionalisering på bekostning av nasjonal koordinering. Regelverket gir stort rom for variasjon og skjønnsmessige vurderinger, noe som kommer til uttrykk gjennom betydelige ulikheter i generelle og individuelle utdanningsplaner, rutinene for kompetansevurdering og kriteriene som legges til grunn for godkjenning av læringsmål i de ulike utdanningsvirksomhetene, i og utenfor sykehus.
Behov for endring
Tematikken ble diskutert i et panel som blant annet bestod av Cathrine Lofthus, departementsråd i Helse- og omsorgsdepartementet, Anne Katarina Cartfjord, leder av Tverregional koordinerende arbeidsgruppe for LIS-utdanning og HR-direktør Helse Midt-Norge RHF og Ingeborg Henriksen, sentralstyremedlem og nestleder i Ylf. Deretter var det duket for flere engasjerte innlegg fra salen.
Ingeborg Henriksen var i etterkant fornøyd med debatten.
– Det var en veldig spennende debatt. Svarene var vel stort sett som forventet, men jeg er positivt overrasket over at vi var enige om behovene for endring fremover, utrykte hun.
Hun var tydelig på at det mangler ressurser, samt mer kunnskap og trening i kompetansevurdering.
– Vi mangler tid, både til å få gjort det vi skal gjøre for å lære, og så mangler vi tid til veiledning og supervisjon.
Oppgaveglidning-debatt
Også debatten om oppgaveglidning var viktig for Ylf – dette temaet ble også løftet på Ylfs årsmøte i mai. Debatten ble innledet av Karl Kristian Bekeng, statsekretær (Ap), Kristin Kornelia Utne, sentralstyremedlem, leder i Yngre legers forening og Legeforeningens representant i Helsepersonellkommisjonen, og Nils Kristian Klev, visepresident i Legeforeningen og leder av Allmennlegeforeningen.
Innlederne belyste hvordan de ser på oppgavedeling, fagutvikling og bærekraft i fremtidens helsetjeneste.
Ylf er opptatt av at oppgaveglidning ikke skal medføre redusert kvalitet på oppgavene som utføres, og at leger skal være fagpersoner som bruker sin tid på pasienter og klinisk arbeid. I tillegg er det et vesentlig poeng at merkantilt arbeid utført av leger må tilbakeføres til merkantilt personell før medisinske oppgaver overføres til andre helsepersonellgrupper. Ylf har også et eget policydokument på oppgavedeling fra 2012. Dette er under revisjon og skal vedtas på tariffkonferansen til høsten.
FOTO: Legeforeningen/ Thomas B. Eckhoff
Kommentarer