«We are one profession, we stand together»

Artikkelen ble publisert i Forum 5/2015.

Den britiske offentlige helsetjenesten (NSH) sliter med å innfri pasientenes krav om rask tilgjengelig helsehjelp.  Økt antall pasienter, krav om rask behandling, ny (og dyr) medisin, stadige pålegg fra myndigheter samt manglende økonomiske rammer sliter på sykehusene (1). Dette er noe de fleste land i Europa kan kjenne seg igjen i.

Med bakgrunn i overnevnte utfordringer har britiske myndigheter fremmet et ønske om å reforhandle de yngre legenes tariffavtale (tilsvarende norsk A2 og B-del), og med dette innføre lengre normalarbeidstid, færre lønnstrinn og mindre overtidsbetaling. I 2012 tok myndighetene kontakt med British Medical Association (BMA) med forespørsel om reforhandling. BMA møtte til forhandlingene, men brøt disse grunnet «uakseptable krav fra regjeringen». Deretter har forhandlinger blitt forsøkt flere ganger frem til 2014, men ingen konsensus er oppnådd.

Etter flere års nederlag i forhandlinger ba regjeringen et offentlig organ sponset av helsedepartementet, «Review Body on Doctors' and Dentists' Remuneration» (DDRB), om å foreta en gjennomgang av tariffavtalen, for deretter å anbefale endringer. DDRBs mandat var å se på hvordan endringer i tariffavtalen kunne åpne for full sykehusdrift i flere timer av dagen, syv dager i uken. 

Da DDRBs rapport (2) ble offentliggjort i juli 2015, ba regjeringen BMA om å møte i nye forhandlinger, med DDRBs anbefalinger som grunnlag. Responsen fra BMA var at anbefalingene fra utvalget ville medføre betraktelig dårligere arbeidsforhold for leger i spesialisering, og at de derfor ikke kunne brukes som grunnlag for forhandlinger. Britiske myndigheter meddelte deretter at de allikevel ville innføre en ny tariffavtale, uten å forhandle om innholdet, og på denne måte overprøve forhandlingsinstituttet.

Britiske leger vil som konsekvens få en tariffavtale som besluttes ensidig av den britiske regjeringen og arbeidsgiver. Tariffavtalen vil være basert på anbefalingene fra DDRB. Myndighetenes utspill har skapt furore blant legene og har medført massive demonstrasjoner i England. BMA maner til arbeidskamp for å sikre legenes rettigheter og for å beholde rettigheten til å forhandle tariffavtalen.

Hovedtrekkene i regjeringens forslag (3) til ny tariffavtale inneholder følgende endringer:

Hviletid: I dagens tariffavtale finnes det bestemmelser for lengde på hviletid og antall pauser. Sykehus som ikke overholder disse bestemmelsene straffes økonomisk. Regjeringen ønsker å fjerne denne sanksjonen, og har ikke foreslått en annen mekanisme for å hindre at legene overarbeides. Regjeringen har allerede meddelt BMA, i forberedelsene til forrige forhandling, at de planlegger å redusere antall pauser ned til 20 minutter hver sjette time.

Utvidelse av normalarbeidstid: I dagens tariffavtale har britiske leger i spesialisering normalarbeidstid mellom kl. 07-19 mandag til fredag. Legene jobber rutinemessig utenfor dette tidsrommet, men betales da «premium» (tilsvarer norsk vaktlønn). Regjeringen planlegger å utvide normalarbeidstid fra 7 til 22 mandag til lørdag. Bare netter og søndager ville generere vaktlønn, og søndager får en lavere sats enn netter.  

Lønnsprogresjon: I nåværende tariffavtale lønnes legene i 11 lønnstrinn (LiS og overleger). Regjeringen planlegger å komprimere systemet ned til 6 lønnstrinn. Lønnen skal ikke økes i takt med normal progresjon under fødselspermisjon, annet fravær eller ved forskning. Som kompensasjon for økt arbeidstid uten vakttillegg foreslår regjeringen å øke legenes lønn med 11%. I følge BMA vil dette ikke være i nærheten av å kompensere tap av vaktlønn.

Hverken de britiske legenes utfordringer eller den britiske helsetjenestens utfordringer er unike. Selv om Norge er et rikt land, møter vi stadig krav om innsparinger. Sykehusene og myndigheter har lenge ønsket å utvide til full virksomhet utover kvelden også her hjemme. Kveldspoliklinikk drives allerede over det ganske land, men det kompenseres ekstra og er frivillig. Legene som gruppe har alltid strukket seg langt for å gi pasientene god behandling, og vi ønsker å gjøre dette også i fremtiden. Vi har de mest fleksible arbeidstidsordningene i helseforetakene, en ordning som fordrer tillit og fleksibilitet også fra arbeidsgiver. Arbeidsgiver synes å ønske å styre legene mer enn i dag, gjøre seg uavhengig av frivilligheten som har ligget i ordningen, og å presse betalingen ned

De britiske legenes kamp er vår kamp, om et arbeidsliv hvor ubekvem arbeidstid lønnes deretter, hvor familie og arbeid kan kombineres og hvor arbeidsbelastningen ikke medfører utbrenthet.

Eller med BMAs egne ord: «We are one profession, we stand together.»