Var du midlertidig ansatt da du ble godkjent spesialist?

Legeforeningen og Spekter har over en periode hatt dialog knyttet til forståelsen av overenskomsten del A2 knyttet til avlønning av midlertidig ansatte leger i spesialisering. I hovedoppgjøret 2020 ble partene enige om at midlertidig ansatte leger i spesialisering, som er ferdige spesialister, skal sikres lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist for den gjenværende delen av den midlertidige ansettelsen.

Overenskomstens krav om fast ansettelse for å få lønns- og arbeidsvilkår som legespesialist har ikke vært i tråd med reglene i arbeidsmiljølovens kapittel 13. Legeforeningen og Spekter har et felles ønske om, og ansvar for, at dette blir rettet opp.

Leger som har hatt dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn fast ansatte legespesialister som følge av at de har vært midlertidig ansatt i tiden etter at de ble ferdige spesialister, har derfor krav på å få erstattet sitt økonomiske tap.

Kravene er begrenset til leger som har vært ansatt i stilling som lege i spesialisering etter fullført godkjent spesialitet fra og med 8. mai 2016. Det vil si at leger som har fått godkjent spesialitet i en midlertidig stilling og lønnet med lønnskategori LIS C eller D, kan fremme krav om etterbetaling tidligst fra 8. mai 2016.

Kravet som kan fremmes er lønnsdifferansen mellom faktisk mottatt lønn og lønn etter legespesialistkategorien i henhold til sentral/lokal sats, fra legen ble godkjent spesialist til fratreden. Følgene av endret basislønn på vaktlønn UTA mv. inngår i kravet. Kravet kan også omfatte forsinkelsesrenter, jf. forsinkelsesrenteloven.

For at prosessen skal være enklest mulig for alle, kan partene lokalt utarbeide en standardisert mal for fremsettelse av krav (herunder forenklede beregningsmodeller) og legge til rette for innsending på e-post til den helseforetaket utpeker.

I etterkant av oppgjøret har de lokale partene ved en rekke sykehus jobbet med å kartlegge omfanget av leger som affiseres av endringen, men siden dette går flere år tilbake i tid kan det være utfordrende å få oversikt over dem det gjelder.

De legene som mener å ha et lønnskrav kan fremme krav om dette til arbeidsgiver, inkludert nødvendig dokumentasjon, slik at kravet kan vurderes (blant annet arbeidskontrakt og bekreftelse av spesialistgodkjenning).

Utregningen av størrelsen på etterbetalingen gjøres av arbeidsgiver.

Protokollen mellom Legeforeningen og Spekter kan leses her.

• Leger som var midlertidig ansatt ved et helseforetak da de ble godkjent spesialist og ble lønnet etter lønnskategori C eller D også etter fullført spesialitet, kan kreve etterbetalt differansen mellom faktisk lønn og lønn som legespesialist.
• Etterbetalingen omfatter også høyere UTA- og vaktsats, som følge av høyere basislønn, samt etterbetaling av for lite feriepenger og forsinkelsesrenter.
• Kravet om etterbetaling gjelder fra 8. mai 2016.
• Kravet skal rettes til helseforetaket legen var ansatt ved da vedkommende fikk feil lønn, og dokumenteres med arbeidskontrakt og spesialistgodkjennelsen fra Helsedirektoratet.
• Legen trenger ikke regne ut kravet selv, dette vil arbeidsgiver gjøre. Legeforeningen anbefaler legen å se gjennom utregningen før den godtas.
• Dersom legen ikke hadde fordypningstid etter at vedkommende ble ferdig spesialist, og dermed skulle opparbeidet seg tid til utdanningspermisjon etter overenskomstens del A2 § 4.2.1, skal arbeidsgiver gi en bekreftelse på opparbeidet tid.