TRØNDEROPPRØRET ER HER!

Trønderopprøret er en gjeng med dedikerte fastleger og universitetslektorer som innså at det ikke var mulig å fortsette som fastlege. Og vi innså også at studentene våre på medisinstudiet ikke lenger planla å søke på jobber i allmennpraksis. Både rekrutteringssvikt og frafall med andre ord. Så på bakgrunn av denne situasjonen, besluttet vi å prøve og gjøre noe med dette her. Vi vurderte om vårt engasjement skulle kanaliseres via Legeforeningen, men tenkte at vi står langt friere som en helt uavhengig gruppe. Da kunne vi for eksempel kontakte politikerne direkte, og vi opplever at vi har oppnådd nettopp det, nemlig snakke med beslutningstakerne i den norske helsetjenesten. Og det har satt fart på sakene. 

Vi ønsket tall på hva fastlegene utrettet i løpet av en arbeidsdag. Vi håpet at det kunne gi svar på hvorfor fastlegeordningen er så overbelastet. Hvorfor fastlegene kjenner på en utilstrekkelighet. Og så ønsket vi å få tall på om realiteten virkelig er så ille som vi opplever selv – at det er krise i fastlegeordninga og at den er på randen av en kollaps.  

Det viktigste er kanskje at vi nå har tall på alt det fastlegene utretter i sine praksiser, og det er ikke rent lite, men vi har også tall som peker i retning av at det er store gevinster å hente på å gi fastlegene litt mer tid med pasientene. Hvis man gir rom og ressurser for å kunne bruke litt lengre tid i konsultasjonene, så ser det ut til at dette kan gi færre innleggelser på norske sykehus fordi færre pasienter blir sendt videre til andrelinja. 

Og det her de enorme besparelsene ligger - for begynner man å regne på dette, kommer man fort opp i milliardbeløp. Du må huske at utgiftene til fastlegeordningen utgjør under 4% av helsebudsjettet, men samtidig så behandler vi over 80% av pasientene selv. Og utgiftene til en konsultasjon hos fastlegen er omlag 3 % av utgiftene til et liggedøgn på sykehus. Skal man virkelig redusere helsekostnadene, er det å redusere liggedøgnene på sykehus spesielt effektivt. Og det kan altså vi fastleger hjelpe til med å gjøre. 

Ja, det har vi. Vi har mange tanker rundt det, men en løsning er at «normtallet» må ned. Normtallet er hvor mange pasienter det er forventet at man har på sin liste i en fulltidspraksis. Normtallet er fortsatt 1500 og har stått standby siden 2001. 

Problemet er at vi opplever at siden 2001 har jobben knyttet til hver pasient bortimot økt med det dobbelte. Sammenlignet med 2001 så mener vi derfor at normtallet må ned, og vi tror at det er riktig at det reduseres til 1000 pasienter. Og da må det mange nye fastleger inn i ordninga. 

Det må mere ressurser til. Fastlegeordninga er stemoderlig behandlet over tid, og vi frykter at dette kan gå ut over kvaliteten på den helsetjenesten vi gir. 

At det er håp. Alle politikerne synes å være enige om at det må skje en endring, og det må skje raskt. Det vil nok sannsynligvis ta tid før vi får etablert en ny og stabil fastlegeordning, men det er håp! Det skal understrekes!