Tanker fra en turnusventer

For de som fullfører medisinstudiet i dag, er mangelen på LIS1-stillinger en realitet man må forholde seg til. Over 60% får ikke tilbud om stilling i første søknadsrunde, og blir «turnusventere». Jeg var én av dem. Til tross for toppkarakterer, mange verv og jobberfaring fra helsevesenet fra samtlige sommere før og under studiet.

For er det én ting som er viktig i dag, så er det lisenserfaring. Helst fra somatikken, og aller helst vakterfaring. Som jeg selv har fått erfare blir du ikke engang vurdert uten, for søknadsmengden er så stor at de i ansettelsesprosessen har store vansker med å skille søkerne. Jeg ville gjort den samme prioriteringen om jeg satt på andre siden av bordet.

Så da jeg skjønte at jeg ville bli en turnusventer, var det ikke mangel på LIS1-stilling som stresset meg mest. Mange har det jo sånn. Det var hvordan jeg skulle få meg legeerfaring før neste runde som bekymret meg.

For i dag har du ikke refusjonsrett fra HELFO før etter LIS1, så et vikariat ved et fastlegekontor blir vanskelig. Stillinger som medisinstudent med lisens er det få av, og mange blir ikke lyst ut. Hospitering med lisens, noe som er svært vanlig for både innlands- og utlandsstudenter, telles ikke som arbeidserfaring. Kanskje er du heldig og får jobb ved et sykehjem eller en intermediær avdeling. Der er du ofte alene om ansvaret som behandlende lege. Eller du blir ansatt som LIS-vikar, med arbeidsoppgaver som egentlig er over din kompetanse.

Jeg var heldig og fikk jobb som Cand.Med. ved ortopedisk avdeling på Haukeland Universitetssjukehus. Her går jeg visitt ved sengeposten hver dag, sammen med og under supervisjon fra ortopedisk LIS og overlegene. Vi er fire CandMed, og vi kan også være med på operasjoner, i mottak og på poliklinikk. Vi ansettes under gode vilkår og med samme grunnlønn som LIS1. Vi får relevant klinisk erfaring og får jobbe selvstendig, men med god oppfølging. Hjelp er bare en calling unna, og vi konfererer selvfølgelig med andre spesialiteter. Det gir god pasientbehandling, og ikke minst pasientsikkerhet, med kontinuitet i visitt. Det frigjør også operasjonskapasitet i henhold til en stadig økende pasientmengde.

Disse stillingene blir det slutt på nå. Det har det vært jobbet for over lengre tid, for å synliggjøre behovet for flere LIS1-stillinger, og for å beskytte studenter og turnusventere mot utnyttelse. Det skjønner jeg selvfølgelig, men under gode ansettelsesvilkår og med klare retningslinjer mener jeg disse stillingene er en god ting. Både for driften av avdelinger i spesialisthelsetjenesten, og for arbeidserfaring under trygge forhold for helt ferske leger.

For hvor ellers skal vi få den erfaringen som forventes av oss? Hvordan skal vi bli vurdert som aktuelle kandidater til en LIS1-stilling uten lisensjobb? For det er like sant for legeyrket som for andre yrker, at du blir lettere vurdert når noen først har gitt deg en sjanse.

Jeg tror de fleste kan forstå at for oss turnusventere er det mye mer spennende og givende å jobbe som postlege, enn som pleieassistent, butikkmedarbeider eller å gå på NAV. Det er ihvertfall bedre bruk av dyrt utdannet arbeidskraft.