Styret har hånden på rattet

Det har en tendens til å bli gjentatt hvert år, men Ylf er virkelig inne i en viktig periode. Arbeidstidskonflikten mellom Legeforeningen og Akademikerne Helse på den ene siden og arbeidsgiverorganisasjonen Spekter på den andre, har så langt kulminert med streik, senere rikslønnsnemnd og nå arbeidsrettsak. Konflikten om legers arbeidstid er med andre ord fortsatt like uløst og like aktuell. Samtidig legges spesialistutdanningen om i sykehusavdelinger der prosessen med implementering av faste stillinger fortsatt ikke er i mål. 

Jobber norske sykehusleger for mye og for lenge? Er det for få på jobb slik at intensiteten blir uakseptabel og samtidighetskonfliktene mange? Har vakttid blitt en salderingspost der man i tillegg til forefallende vaktarbeid også må utføre oppgaver det ikke avsettes tid til innenfor ordinær arbeidstid?

Og kan man møte fallende oljeinntekter og flere eldre og syke i befolkningen på en måte som gjør at sykehuslegenes psykiske og fysiske belastning oppleves akseptabel? Ylf mener at dette ikke bare er mulig, men også avgjørende for å sikre en god og likeverdig spesialisthelsetjeneste for hele befolkningen nå og i fremtiden.

Ylf har nylig gjennomført en arbeidsbelastningsundersøkelse blant sine medlemmer som vil utgjøre et viktig fundament i det videre arbeidet for å sikre arbeidsvilkår som til syvende og sist ikke bare vil gagne legene, men også pasientene.   

Den reelle lønnsutviklingen for yngre leger i sykehus har vært lavere enn i frontfagene og lavere enn for andre akademikergrupper i sykehusene det er naturlig å sammenligne seg med. Det er med få unntak yngre leger som jobber i aktive tilstedevakter. Sykehusene er avhengig av kompetansen og tilstedeværelsen og det er uakseptabelt at yngre leger sakker akterut lønnsmessig.

Diskriminering av gravide leger i forbindelse med ansettelser, unødvendige sykemeldinger som følge av mangelfull tilrettelegging og bortfall av rett til vaktfritak i tredje trimester gjør at Ylfs styre fortsatt må ha et sterkt fokus på medlemmenes rettigheter i forbindelse med fødsler.

Parallelt med arbeidstidskonflikten fornyes spesialistutdanningen fra start til slutt. Fra 1. september 2017 ansettes det ikke fler turnusleger i sykehusene. Nå utdeles legeautorisasjonen med vitnemålet fra medisinstudiet. Som tidligere, starter nye leger sitt legevirke med ett år i sykehus og et halvt år i allmennpraksis. Babyen har fått navnet LIS1. 

Ylf og Legeforeningen arbeider med opprettelsen av en nettbasert LIS-portal som uten tvil har potensiale til å bli et kjempeviktig verktøy for medisinstudenter og nyutdannede leger som skal starte første del av spesialiseringen, og på sikt også for leger som søker senere deler av et spesialiseringsløp.  

De regionale helseforetakene (RHF) har overtatt ansvaret for innhold og gjennomføring av utdanningen av nye spesialister. I løpet av høsten, eller litt på nyåret, kommer avklaringen fra Helsedirektoratet av hvordan de nye spesialiseringsforløpene vil se ut.

Noen skal gjennom en felles LIS2-tjeneste etter gjennomført LIS1-tjeneste, mens andre spesialiteter går rett på LIS3. Total utdanningstid er satt til minimum 6.5 år og dette inkluderer ett og et halvt år som LIS 1. Med dagens ordning tar det i snitt 9 år å bli ferdig spesialist etter gjennomført turnustjeneste. Med andre ord er målet å utdanne like kompetente spesialister på betydelig kortere tid og uten ledsagende økte ressurser.  

Ylf-styret vil jobbe for å sikre gode overgangsordninger for LIS-leger som i dag har kommet langt eller kort med spesialiseringen. Styret vil også jobbe for at medlemmene skal ha like gode, eller helst enda bedre, forutsetninger i norske sykehus for å bygge kompetanse og bli gode spesialister. Kvaliteten på behandlingen pasientene får skal ikke avhenge av hvor legen fikk sin spesialistutdanning. Vi skal bare utdanne A-leger her i landet! 

Implementering av faste stillinger for LIS startet sommeren 2015. Trygge rammer rundt egen ansettelse gjør det lettere for yngre leger å si ifra om kritikkverdige forhold, å kreve sine avtalefestede rettigheter og ikke minst kunne planlegge fremtiden for mer enn tre måneder av gangen. Prosessen med å implementere faste stilinger ha gått knirkefritt ved enkelte avdelinger og sykehus, men knirker som ei låvedør ved andre.

Ylf vet at det ved flere avdelinger er et misforhold mellom andelen stillinger som holdes av for gruppe 1 tjeneste, såkalte gjennomstrømningsstillinger, og det reelle behovet for slike midlertidige stillinger. Ved andre avdelinger gjør innføring av faste stillinger og retten på fast stilling etter tre år i vikariat, at det blir knapt med tilgjengelige gjennomstrømningstillinger. Flere arbeidsgivere har dårlig oversikt over egne ansatte og hva slags stillinger de går i, så her vil Ylf-styret ha behov for hjelp av lokale tillitsvalgte for å få en god status og for å kunne følge utvikling over tid.  

Styret forsetter sitt etablerte samarbeid med søsterorganisasjoner gjennom Nordisk råd for yngre leger (NRYL) og European Junior Doctors (EJD). Sammen med Legeforeningen jobbes det med etablering av en ny lederutdanning for unge leger. Yngre leger som i en periode er stipendiater faller lett mellom alle stoler og Ylf vil arbeide for å bedre legestipendiatenes arbeidsforhold. Om få uker er det kurs for foretakstillitsvalgte, deretter kommer det et Høstkurs med tariffkonferanse, før Vårkurset med årsmøte avholdes i Bergen.

Til slutt er det bare å oppfordre alle som kan om å melde seg på modulkursene i tillitsvalgtsarbeid som Legeforeningen arrangerer i hver helseregion. Foreningen er sterk, men den blir aldri sterkere enn sine medlemmer!