Slik kan DU påvirke Ylfs satsing i tariffpolitikken

Organisasjonsmessig utgjør landsrådet Ylfs høyeste organ. Landsrådet møtes fast to ganger i året - på årsmøtet i april og på tariffkonferansen på høsten (i år første uken i desember). Ylfs landsråd ble opprettet i 1961. Formålet var å gi Ylfs styre et bedre grunnlag for sine beslutninger.  

Landsrådet består av 48 representanter med stemmerett, men det er normalt over 100 tillitsvalgte som deltar i landsrådets møter med talerett.

På tariffkonferansen bestemmer landsrådet hva Ylf skal satse på i det kommende lønnsoppgjøret. Landsrådet kan velge å gi føringer som er åpne i sin utforming eller de kan velge å gi styret mer bundet mandat. Landsrådet oppgave er noe enkelt forklart dermed å treffe beslutninger som gir føringer for styrets videre arbeid.

Landsrådet består av representanter fra alle deler av Ylfs medlemsmasse (foretakstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte fra steder som ikke er foretak, yngsterepresentanter, stipendiater, leger i verneplikt) og er valgt av medlemmene direkte. 

Det kan virke langt fra deg som et av over 10.000 medlemmer til de 48 personene som vedtar Ylfs krav til lønnsoppgjørene. Som medlem har du likevel påvirkningsmuligheter.

Siden landsrådet består av representanter fra alle områder hvor Ylf har medlemmer så vil kontakt med tillitsvalgte lokalt kunne føre til at din sak blir diskutert i landsrådet. Det er derfor viktig at tillitsvalgte får kjennskap til hva medlemmene er opptatt av forut for landsrådets møter. Bruk derfor tillitsvalgtapparatet lokalt. Vår tids kommunikasjonsformer er dessuten langt mer omfattende enn face-to-face-metoden. Sosiale medier gir helt andre åpninger for å lufte tanker og ideer, og Ylf kan nås via Facebook, Twitter og e-post. 

Utgangspunktet er at Ylfs styre fastsetter sakslisten for tariffkonferansen. Styrets oppgave er kort fortalt å lede foreningens virksomhet mellom landsrådsmøtene og velges for to år av gangen. 

Sakene blir dernest forberedt skriftlig for landsrådet med styrets innstilling til vedtak. Landsrådet velger en ordstyrer som har ansvar for å styre ordskiftet under møtet.

Under landsrådets møter vil sakene fremmet av styret bli diskutert, og det er også anledning til å diskutere saker utover dette som landsrådet vedtar å behandle.

Landsrådsrepresentantene (de 48) kan fremme forslag til vedtak i alle saker som er til behandling. Også øvrige deltakere på tariffkonferansen som ikke har plass i landsrådet kan foreslå vedtak, men er da avhengig av at forslagene blir støttet av et av medlemmene i landsrådet. Dersom det er mer enn to forslag i en sak vil disse bli votert over, og det forslaget som får flest stemmer blir vedtatt. 

For å lette behandlingen i landsrådet blir det valgt en redaksjonskomite som redigerer og legger frem forslag til vedtak for landsrådet. Redaksjonskomitéen skal arbeide med det siktemål å fremme forslag til vedtak som kan bli vedtatt i landsrådet. I dette arbeidet skal det iakttas fremsatte forslag, samt innspill fra talerstolen.

Dersom redaksjonskomitéen foreslår vedtak som avviker fra styrets innstilling til vedtak i saken, skal styret ha anledning til å vurdere om de ønsker å opprettholde innstillingen til vedtak.

Sakene blir votert over etter hvert som de er behandlet gjennom diskusjonen i landsrådet. Når en sak ansees tilstrekkelig belyst, kan ordstyreren sette strek for debatten til saken. Man går da til votering over forslaget. Landsrådets medlemmer har stemmeplikt i sakene som blir behandlet. Vedtak fattes normalt med såkalt simpelt flertall, dvs flere stemmer enn et annet forslag. 

Etter at landsrådet har fattet vedtak er det Ylfs styre sin oppgave å arbeide for at landsrådets beslutninger kan vinne frem. Det innebærer en plikt til å arbeide innenfor Ylfs formål - for medlemmenes faglige og økonomiske interesser, samt arbeidsmiljø - i samsvar med de beslutninger landsrådet treffer.

En viss grad av realisme er det selvsagt i hva som er mulig å oppnå, men det er likevel ikke helt uvanlig at beslutninger i Ylfs landsråd har latt seg gjennomføre - selv om disse har vært betraktet som krevende å vinne gehør for.

Eksempelvis vedtok landsrådet i 2001 at styret skulle jobbe for et kompetansebasert lønnssystem som erstattet ansiennitetsavlønning. Dette ble modellen for LIS-enes lønnssystem som i dag finnes i kompetansestigen i A2. Andre eksempler er kravet om rullerende arbeidsplaner for leger i sykehus og kravet om automatisk vaktfritak som ble vedtatt av landsrådet i 2015 og 2016, og som kom inn i tariffavtalen i januar 2018. 

Neste mulighet til å påvirke Ylfs politikk formelt er ved tariffkonferansen på Farris Bad første uken i desember. Du har gode muligheter til å få din stemme hørt. Bruk den!