- Vi kan ikke ha parallelle arbeidsløp der det ene fører til spesialisering og ikke det andre

Var dette ditt første landsstyremøte? - Nei, jeg var på landsstyremøtet i 2018. Men det var mitt første landsstyremøte med valg, så det var spennende!

Hvordan synes du det var? - Det var et veldig interessant møte med mange gode diskusjoner. Det er alltid veldig hyggelig å møte gamle kjente og ikke minst bli kjent med nye personer i tillitsmannsapparatet i andre deler av Legeforeningen.

Hva var den viktigste saken for deg? - LIS1-situasjonen var veldig viktig, men jeg synes også budsjettsaken der kontingentfordelingsmodellen ble debattert var blant de viktigste. Til tross for sterk medlemsvekst de siste årene, får Ylf mindre inntekter enn medlemsveksten skulle tilsi. Dette fører til at Ylf ikke har økonomi til å opprettholde en høy kursaktivitet, og det kan bli nødvendig å kutte i tillitsvalgtsopplæringen. Ylf ønsker derfor at man gjennomgår budsjettmodellen til Legeforeningen, og vurderer om midlene skal fordeles på en annen måte i fremtiden. Jeg tror hele Legeforeningen tjener på et aktivt Ylf med engasjerte og godt opplærte tillitsvalgte – som i mange tilfeller vil gå over til Overlegeforeningen, Allmennlegeforeningen, Leger i vitenskapelige stillinger og til de fagmedisinske aksene.

LIS1-situasjonen, inkludert postleger og LIS1-ventere, ble debattert. Hva synes du om debatten? - Dette var uten tvil debatten som engasjerte Ylf og Nmf mest, men også andre foreninger lot seg engasjere. Det var tydelig at mange er opptatt av de yngste legenes arbeidsvilkår. På årsmøtet i april vedtok Ylf at alle underordnede leger på sykehus skal være i spesialisering, et vedtak foreningen stod ved gjennom debatten. En av Ylfs hovedbekymringer er at det var fremmet forslag fra sentralstyre om at man skal legge til rette forslike stillinger. Bekymringen begrunnes med at dette vil det svekke arbeidsgivers insentiver til å sikre tilstrekkelig supervisjon og veiledning til leger i disse stillingene. Flere uttrykte også bekymring for at det er fare for at det samme vil skje i kommunene dersom leger uten LIS1 skal kunne være fastlegevikarer. Jeg mener dagens ordning der man først har et sykehusår etterfulgt av kommunehelsetjeneste er god! Nyutdannede leger er faglig dyktige, men som lege har man et enormt ansvar og det er behov for tett oppfølging i begynnelsen av karrieren – det håper og tror jeg kom tydelig frem i debatten.

Debatten nevnt over ble noe overraskende brått avsluttet av et forsalg om utsettelse, som ble vedtatt etter avstemning. Hva tenker du om det? - Jeg synes det var veldig synd! Begrunnelsen for forslaget var at vedkommende mente saken ikke var godt nok opplyst. Med alle de gode innleggene fra både Nmf, Of, Ylf, Af og flere av fagaksene, kan jeg helt forstå hva som var savnet. Mitt inntrykk er at de fleste argumentene lå på bordet, og at vi rett og slett var uenige. Men vi får ta debatten igjen på neste landsstyremøte – Ylf er klar!

Var dette ditt første landsstyremøte? - Ja.

Hvordan syntes du det var? - Det var en spennende og lærerik opplevelse der jeg fikk mulighet til å møte mange flinke kollegaer på tvers av både fase i livet, geografisk tilhørighet og arbeidshverdag.

Hva var den viktigste saken for deg? - Den viktigste saken for meg var LIS1-situasjonen.

LIS1-situasjonen, inkludert postleger og «LIS1-ventere», ble debattert under årets landsstyremøte. Hva synes du om debatten? - Personlig synes jeg debatten ble for kort, men flere viktige argumenter kom likevel frem, særlig med tanke på postlegene. Gjennom debatten kom det tydelig frem at dette er en situasjon som engasjerer hele Legeforeningen, men at det er uenighet om hva som bør gjøres. Det blir en avveining mellom alles ønske om trygghet for både lege og pasient, Nmfs argument om å sikre LIS1-venterne mulighet til å ha en relevant jobb mens de venter på LIS1-plass og Ylfs argument om at man ikke skal ha underordnede leger i sykehus som ikke er i spesialisering med begrunnelsen at dette kan få store konsekvenser for den enkelte lege og på sikt vil kunne førte til konsekvenser for utdanning av spesialister i sin helhet.

Debatten nevnt over ble noe overraskende brått avsluttet av et forslag om utsettelse, som ble vedtatt etter avstemning. Hva tenker du om det? - Jeg tenker det er skuffende at Legeforeningen ikke evnet å komme frem til en endelig konklusjon i en så viktig sak det i tillegg haster å få konkludert i.

Var dette ditt første landsstyremøte? – Ja.

Hvordan synes du det var? - Jeg synes det var nyttig og spennende å delta. Saker debatteres i hele Legeforeningen, og det har gitt meg et annet innblikk og perspektiv enn tidligere.

Hva var den viktigste saken for deg? - Den viktigste saken for meg var uten tvil saken om LIS1-situasjonen og såkalte «postleger». Ylf mener at alle underordnede leger i sykehus skal være i spesialisering. Dette er det svært viktig å jobbe videre for. Vi kan ikke ha parallelle arbeidsløp der det ene fører til spesialisering og ikke det andre. Norge trenger spesialister i mange fag. Å holde leger utenfor spesialiseringsordningen, er å gå baklengs inn i framtiden – altså uten sikt framover. Det vil være meningsløst.

LIS1-situasjonen, inkludert postleger og LIS1-ventere, ble debattert. Hva synes du om debatten? - Debatten på landsstyremøtet var noe preget av tendensiøse fremstillinger og sterke følelser med ord som yrkesforbud, slavekontrakter og A- og B-lag, men jeg oppfattet det ikke som negativt. Tvert imot, jeg syns saken ble godt belyst fra mange sider og den fikk fram ytterpunktene.

Debatten nevnt over ble noe overraskende brått avsluttet av et forsalg om utsettelse, som ble vedtatt etter avstemning. Hva tenker du om det? - Det syns jeg var uheldig. Spørsmålet var om Legeforeningen skulle vedta å legge til rette for mulighet til relevant legearbeid i den offentlige helsetjenesten for LIS1-ventere. Ylf er imot dette ettersom vi frykter at det vil øke forekomsten av legestillinger som ikke er en del av utdanningsløpet. Det kom flere konstruktive forslag til alternative vedtak, og jeg tror Legeforeningen hadde vært klar for å ta et standpunkt i saken på dette landsstyremøtet. Nå blir det opp til sentralstyret å jobbe videre med saken, og jeg stoler på at eventuelle vedtak gjøres med bred forankring i Legeforeningen.