Spalter > Mitt funn

- Nå tar jeg med meg all kunnskap om immunologi, genetikk og forskning ut i klinikken for å kunne gi en best mulig pasientbehandling, sier Øyvind Bruserud som nylig disputerte med avhandlingen «Exploring and redefining Autoimmune Polyendocrine Syndrome type 1».

Foto: Jørgen Barth

Navn: Øyvind Bruserud

Studieområde: Immunologi og endokrinologi

Universitet/avdeling/faggruppe: Universitetet i Bergen, Det medisinske fakultet, Klinisk institutt 2, Husebye-gruppen.

Navn på prosjekt: «Exploring and redefining Autoimmune Polyendocrine Syndrome type 1»

Tid du har forsket: PhD-stipendiat siden august 2015, disputerte 8. februar 2019.

.

Hva slags stilling hadde du før du startet som stipendiat?

.

Jeg studerte medisin ved Universitet i Bergen og var ferdig utdannet våren 2010. Deretter hadde jeg turnus på Volda Sykehus og Nes legesenter i Hedmark. Etter turnustjenesten har jeg jobbet fulltid klinisk på hjerteavdelingen på Haukeland universitets sykehus og medisinsk avdeling på Haraldsplass sykehus.

.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

.

Jeg var motivert for å gjøre et PhD-arbeid som inkluderte både klinikk og basal forskning og undersøkte mulighetene ved flere ulike forskningsgrupper i Bergen. Jeg kjente imidlertid til Eystein Husebye og hans forskningsgruppe fra studietiden. Etter et møte med dem, ble vi enige om å søke PhD-stipend på et forskningsprosjekt vi utarbeidet sammen. Vi fikk tilslag på søknaden, og jeg begynte som PhD-stipendiat på fulltid.

.

Hadde du noe annet arbeid ved siden av?

.

Jeg tok noen (veldig få) vakante vakter på medisinsk avdeling. Selv om jeg har savnet det kliniske arbeidet i denne perioden, har det vært fint å kunne drive med dette på fulltid for å opprettholde progresjon i prosjektene.

.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

.

Vi ønsket å karakterisere alle norske pasienter med autoimmunt polyendokrint syndrom type 1 (APS-1). APS-1 er en sjelden arvelig sykdom som skyldes en medfødt feil i et spesifikt område av arvematerialet (gen). Denne genfeilen fører til en defekt i modningen av T-celler noe som resulterer i uttalt autoimmunitet, altså at kroppens eget immunforsvar angriper egne organer og da særlig ødeleggelse av hormonproduserende kjertler. I tillegg lider disse pasientene av kroniske soppinfeksjoner på slimhinneoverflater. Dette syndromet kan brukes som «modell-sykdom» for å studere hva som svikter i immunforsvaret når autoimmunitet og soppinfeksjoner oppstår.

.

Hva er ditt viktigste funn?

.

De norske pasientene med APS-1 er bedre karakterisert enn tidligere, og vi har en av verdens største pasientkohorter. Blant de viktigste funnene i avhandlingen beskriver vi en økt risiko for munnhulekreft og mekanismene bak soppinfeksjoner. Vi har også vist hvordan enkelte genfeil gir en mildere sykdom og mekanismen som ligger bak. I tillegg er vi de første som har sett på variasjon i bakteriefloraen i munnhulen (mikrobiomet), noe som kan ha betydning for risiko for soppinfeksjoner. Avhandlingen gir grunnlag for bedre diagnostisering og oppfølgning av pasienter med APS-1, og kan forhåpentligvis også bidra til en økt forståelse av vanlige autoimmune tilstander som for eksempel diabetes mellitus type 1 og autoimmun stoffskiftesykdom.

.

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

.

Jeg starter nå i full klinisk stilling på avdeling for anestesi og intensivmedisin ved Haukeland Universitetssykehus og vil fokusere på videre klinisk spesialisering. Jeg håper imidlertid å kunne fortsette med noe forskning og være involvert og bidra i enkelte prosjekter. Men i første omgang tar jeg med meg all kunnskap om immunologi, genetikk og forskning ut i klinikken for å kunne gi en best mulig pasientbehandling!

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer