Skal kartlegge legers tidsbruk uten å ta med all overtid i beregningen

Foto: OUS

Det siste året har det vært planlagt et «Legeressursprosjekt» på Oslo Universitetssykehus (OUS). Målet er at ledelsen skal kartlegge legenes tidsbruk ved alle sykehusets klinikker, og på den måten få oversikt over hvordan sykehuset kan effektivisere bruken av legene ytterligere, som et av punktene i effektivisering – og der med økonomisering – av driften. En av årsakene som legges til grunn for at det er nødvendig å øke aktiviteten uten samtidig å øke bemanningen, er den nye spesialistutdanningen som vil kreve frigjøring av leger for deltakelse i supervisjon.

Dersom ledelsen ved OUS skal få en korrekt kartlegging av legens egentlige tidsbruk, er en forutsetning at de også vet omfanget av hvor mye legene jobber – også det de jobber gratis. I forbindelse med det planlagte «Legeressursprosjektet», ønsket Ylf i samarbeid med Overlegeforeningen (Of) derfor å kartlegge hvor mye legene faktisk jobber gjennom å få legene til å skrive ned all overtiden de jobber i mars og april. Legene kan velge å skrive overtiden anonymt eller i GAT. Ylf og Of inviterte OUS-ledelsen og HR til å være med på prosjektet.

- Vi har vært i møte med HR sentralt om nødvendigheten av overtidsregistrening for å synliggjøre korrekt bruk legetid i OUS. I møtet 29. januar fikk vi gjennomslag for at overtid som blir registrert i GAT skal innhentes som del av datagrunnlaget i prosjektet, men HR ønsket ikke selv ta initiativ til en anonym registrering av overtid. I ettertid har vi hatt flere møter, men ennå ikke nådd frem, sier Ingvil Schau Ystgaard, foretakstillitsvalgt for Ylf ved Oslo Universitetssykehus. Mange er skuffet over at arbeidsgiveren (OUS) ikke støtter en slik registrering, og flere har kommentert at en slik støtte ville ført til at de var mer bekvem med å skrive ned hvor mye de faktisk jobber.

Ifølge Schau Ystgaard er det en kjent utfordring at det veldig mange steder på OUS ikke er tradisjon for å registrere overtid. Videre forteller hun at det på enkelte avdelinger eksisterer en «fryktkultur» knyttet til føring av overtid.

- På et allmøte tidligere i vinter ble utfordringene ved overtidsregistrering diskutert. Da kom det frem at mange kvier seg for å registrere overtid i frykt for stigmatisering og anklagelser om treghet og ineffektivitet, og som et resultat av dette manglende fast ansettelse. Dette gjelder særlig blant LIS-legene. I tillegg blir mange møtt med at «det er ikke tillatt» å føre overtid. Dette er ikke riktig, men mange forholder seg likevel til det, sier hun.

Prosjektet startet 01.03.19 og vil fortsette ut april. Initiativtakerne har inntrykk av at legene er positive.

- At det nå foregår et konkret "legeressursprosjekt" hvor hver enkelt leges effektivitet blir vurdert, hjelper legene til å se at det er viktig å fortelle hvor mye de faktisk jobber. Samtidig er det tydelig at det er en del som kvier seg for å registrere overtid når ledelsen ikke er med på laget. Dette blir vårt svake punkt med registreringen, sier Schau Ystgaard.

Når registreringen er ferdig, skal dataene brukes inn i «legeressursprosjektet» som dokumentasjon på hvor mye legene jobber. Videre vil det bli arbeidet for at dette er tall som må være med i totalregnskapet i «legeressursprosjektet».

Hva håper dere å oppnå?

- Vi håper på en mer realistisk vurdering av legenes arbeidsbelastning i «legeressursprosjektet». Videre håper vi dette vil være med på å gjøre den enkelte lege mer bevisst på hva de faktisk aksepterer å jobbe av uforutsett overtid. På mange avdelinger er det gitt tydelige signaler om at det er en helt marginal legebemanning. Skriver man ikke overtid, får man ikke dette frem. Vi håper at resultatene av dette kan være til støtte i videre samtaler med arbeidsgiver knyttet til spørsmålet om bemanning.

Administrerende direktør ved OUS, Bjørn Erikstein, skriver i en epost til Schau Ystgaard sendt 10. mars at: «Det er åpnet opp for å se på sammenheng mellom aktivitet/bemanning og arbeidstid både gjennom kartleggingsdelen og tiltaksdelen av prosjektet. Overtid skal registreres i GAT, og vil vise tilfeldig ekstraarbeid. Dersom tillitsvalgte mener at dette er aktivitet av varig karakter må det synliggjøres gjennom tilbakemeldinger og forslag til tiltak. Dersom man skal gjøre en kartlegging av overtid må det gjøres i henhold til hva som er definisjon av dette (kontrollerbart og pålagt), og hva som tas ut i fritid. Vi vet at mange også har fleksible løsninger knyttet til overtid som felles enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker.» Eirikstein har ikke svart på forespørselen fra Yngreleger.no om å uttale seg om saken.