Først av alt, hvilke dager er definert som "røde dager"? – Det er et vanlig begrep på såkalte helge- og høytidsdager: nyttårsdag (1. januar), skjærtorsdag, langfredag, første påskedag, andre påskedag, Kristi himmelfartsdag, første pinsedag, andre pinsedag, første juledag (25. desember), andre juledag (26. desember), 1. mai og 17. mai. Det er verdt å merke seg at det er veldig forskjellig hvordan dette arbeidet er lønnet i sykehus og kommune.
Arbeidsliv
Det nærmer seg jul og nyttår med stormskritt, en periode der kalenderen er full av røde dager. Det betyr ikke nødvendigvis fri når man er lege. Men hvem er det egentlig som skal på jobb? Og har man krav på tillegg? Vi har intervjuet direktør og advokat i Ylf, Bjørn Ove Ekern Kvavik, for å få svar. Kort oppsummert: Dette er litt komplisert.
Hva med julaften? – Julaften er ikke en rød dag, men fordi det er dagen før en helligdag er det arbeidsfri fra et tidligere tidspunkt. Det er vanlig at dette gjelder fra kl. 12.00. Det samme gjelder pinseaften og påskeaften. Noen steder gjelder dette også for onsdagen før skjærtorsdag og nyttårsaften. Hvilke regler som gjelder varierer mellom ulike sykehus, og mellom sykehus og kommune.
Les mer om hvilke regler som gjelder i de ulike helseforetakene og kommunene her!
De fleste arbeidstakere har fri på "røde dager". Slik er det ikke for leger, sykepleiere, hjelpepleiere og så videre. Hvem er det som må på jobb på "røde dager"? – De legene som er satt opp med vaktarbeid på tjenesteplan skal på jobb. Her er det like regler for kommune og sykehus, både i Virke og Spekter-området. Man kan også bli pålagt overtidsarbeid innenfor arbeidsmiljølovens regler, og derfor måtte på jobb.
Det er kjipt å åpne tjenesteplanen og se at man er satt opp på vakt både jul, nyttår og i påsken. Det føles rett og slett ganske urettferdig. Er dette lov? - Ja, men det skal i så fall passe inn i en jevn fordeling etter tjenesteplanen. I sykehus vil denne stort sett rulle og gå. Har du uflaks kan du derfor ende opp med vakt både jul, nyttår og påske. I kommunen er det nok mer variert. Noen steder prøver kommunene å legge belastningen på LIS, men det er ikke lov. Vaktbelastningen skal fordeles likt mellom legene i vakt.
Hvis man jobbet i julen i fjor, kan man kreve fri i år? - Nei, det kan du ikke. Men her vil det variere hvordan ordningen er fra arbeidsplass til arbeidsplass. Utgangspunktet er at den vanlige tjenesteplanen løper gjennom jul- og nyttår, men noen steder settes det opp egne planer for denne perioden for å sikre at belastningen blir jevnt fordelt. Her har partene avtalefrihet, men dersom det ikke er enighet om særskilt ordning vil den vanlige tjenesteplanen løpe gjennom jul- og nyttårsfeiringen.
Dersom man må jobbe på en "rød dag", altså en dag der alle andre har fri, får man en ekstra dag fri senere? - Nei, men det er noen særlige regler i kommunal sektor for bevegelige helligdager som kolliderer med søndager. Men det er såpass spesielt at jeg ikke går nærmere inn på det her.
Man kan ha uflaks å måtte jobbe jul, nyttår og påske. Har man krav på helligdagstillegg? – Ja, de fleste steder, men her er det variasjon.
Finn ut hvilke tillegg du har krav på her!
Betyr det at det varierer over hele landet? – Ja, på noen få sykehus får man ikke helligdagstillegg i det hele tatt, mens det andre steder er gode satser for dette. De fleste har imidlertid en form for regulering av ekstra lønn.
Arbeid og avlønning på de såkalte "røde dagene" er komplisert. Det er fordi medlemmene av Yngre legers forening kan være ansatt i statlig sektor, kommunene (KS (alle kommunene i landet bortsett fra Oslo kommune) eller Oslo kommune) eller i sykehus. Sykehusene tilhører enten Virke (for eksempel Diakonhjemmet og Haraldsplass) eller Spekter (helseforetak eller sykehus med driftsavtale, altså de fleste sykehus). Reglene varierer mellom Stat, Spekter, Virke, KS og Oslo kommune. Det er derfor viktig å sjekke opp hvilke regler som gjelder for deg.
Kommentarer