Perforerte ulcus

Artikkelen ble publisert i Forum 3/2015.

Hva var bakgrunnen for prosjektet?

- Jeg har helt siden studiet interessert meg for magesår, og min medveileder Jon Arne Søreide har vært involvert i studier på perforerte ulcus i Stavanger og Bergen før. Så da muligheten bød seg for å dykke nærmere inn i dette, var jeg ikke vanskelig å be. Hovedveileder var Kjetil Søreide.

Hva er ditt viktigste funn? 

- Vi har tre hovedfunn:

1. CT er bedre enn røntgen oversikt abdomen ved spørsmål om fri luft. Falskt negativt røntgenbilde kan forsinke diagnosen og behandling. Forsinkelse av kirurgi er en viktig risikofaktor for mortalitet ved perforerte ulcus.
2. Incidensen av perforert ulcus har holdt seg stabilt på 5-6 tilfeller per 100.000 per år i Stavangerregionen fra 2001-2010, noe som samsvarer med insidensen fra samme område mellom 1987-1993. Dette betyr at perforerte magesår ikke forsvinner, og fremdeles er en pasientgruppe man må være godt forberedt, på da 30 dagers mortalitet er så høy som 16%.
3. Vi identifiserte 6 objektivt målbare risikofaktorer som sammen identifiserer 9 av 10 pasienter som dør innen 30 dager, som er bedre enn hva de etablerte skåringssystemene klarte i vår studie. Disse faktorene er høy alder, bilirubin>19umol/l, albumin <37g/l, kreatinin>118 umol/l, forsinkelse fra innkomst til kirurgi>24 timer og aktiv kreftsykdom.

Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?

- Det var helt i starten av min kirurgiske karriere at Tom Glomsaker og Jon Arne Søreide foreslo at vi skulle se nærmere på de perforte ulcusene våre. Jeg bet på kroken som en hissig makrell.

Hadde du dette som fulltidsstilling, og hadde du eventuelt noe annet arbeid ved siden av?

- Jeg hadde en D-stilling med 50% forskning fra mars 2010 til mars 2014. Det fungerte utmerket for meg!

Hva har du tenkt til å gjøre videre?

- Jeg er nesten ferdig med spesialisering i generell kirurgi og fortsetter med spesialisering i gastrokirurgi. I tillegg holder jeg på med noen oppfølgningsprosjekter angående perforerte ulcus.