Pasientens legemiddelliste – det aller viktigste digitale pasientsikkerhetstiltaket

Er ikke det like rimelig for en fastlege, overlege, privatpraktiserende spesialist eller en lege på et sykehjem? Burde det ikke være pasientens rett å vite at alle som behandler ham/henne vet hvilke medisiner han/hun bruker? Hvordan er det mulig at vi i 2021 ikke har en felles legemiddelliste – en pasientens legemiddelliste som oppdateres i sann tid av den som endrer medikasjonen? Hvordan er det mulig i 2021 at vi må gjennomgå poser med pilleesker for å være sikre på at medisinlista blir riktig? Eller at fastlegen må «samstemme» sin medisinliste for pasienten med sykehusepikrisen for deretter å sende lista til Pleie og Omsorg? Som så sender den tilbake for godkjenning?

Den dysfunksjonelle IT-støtten til legemiddelområdet vi lever med i dag fører til feilmedisinering, pasientskader og sløsing av legers og annet helsepersonells tid og ressurser.

«PLL nå!». Legeforeningen hamrer og banker dette budskapet inn i alle relevante fora og kanaler. Tilsynelatende er alle enige og har vært det lenge. Hvorfor skjer det da så lite?

Vi mener at arbeidet med PLL ikke har blitt tilstrekkelig prioritert. Det er grunn til å tro at fokus på større løsninger som Akson har tatt tid og ressurser fra arbeidet med PLL. Legeforeningen krever at IT- forbedringer skal skje raskt og smidig, med hurtig utvikling og iterative forbedringer der vi starter med det viktigste først. Vi kan ikke vente på verktøy vi trenger i dag fordi den beste løsningen kan innføres om 10 år. Legemiddelområdet er viktigst – derfor: «PLL nå!»

Selvsagt finnes det både tekniske og faglige utfordringer med PLL, men slike utfordringer kan løses når viljen er stor nok og ressursene tilføres.

Hva er Pasientens legemiddelliste (PLL) og når kommer den? Pasientens legemiddelliste (PLL) skal tilgjengeliggjøre pasientens legemiddelopplysninger i én felles, nasjonal digital løsning. PLL er en videreutvikling av teknologien bak e-resept. Formålet er at både pasienten selv og alt helsepersonell med tjenstlig behov skal ha umiddelbar tilgang til en mest mulig oppdatert liste over hvilke legemidler den enkelte pasient skal bruke – og fortrinnsvis bruker. Dagens e-reseptløsning gir bare en oversikt over legemidler ekspedert fra apotek, og representerer derfor et viktig, men ikke tilstrekkelig skritt på veien til PLL.

Hvorfor PLL? Det er vel kjent fra forskning både i Norge og internasjonalt at feil informasjon om legemidler fører til mange uønskede hendelser i helsetjenesten, hvor alt fra ufarlige bivirkninger til alvorlig pasientskade eller død kan være utfall. Kartlegging gjort av pasientsikkerhetsprogrammet viser at ca. 12 % av pasientskader skyldes feil legemiddelforbruk. Vi vet at risikoen for alvorlige legemiddelfeil er særlig stor ved forskrivning eller forordning av legemidler, samt i overgangene mellom ulike nivåer i helsetjenesten. PLL har derfor fokus på å legge til rette for at det kan deles oppdaterte legemiddelopplysninger på tvers av ulike virksomheter (sykehus, legekontor og kommunal helse- og omsorgstjeneste m.m.).

Andre land har i ulik grad laget sine varianter av Pasientens legemiddelliste (PLL). For eksempel har Danmark siden 2013 hatt en Pasientens legemiddelliste som kalles «Fælles Medicinkort».

Det ble foreslått i Meld. St. 28 (2014-2015) Legemiddelmeldingen — Riktig bruk – bedre helse at pasientens legemiddelliste skulle utredes. Regjeringen Solberg har i Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 lagt til grunn at PLL skal innføres i løpet av 2023.

Målet. Direktoratet for e-helse beskriver mulige gevinster slik:

1. Pasienter får bedre legemiddelbehandling som følge av at alle leger kvalitetssikrer den samme listen
2. Den enkelte lege og helsepersonell har mulighet for å samhandle om legemiddelinformasjonen ved å ta utgangspunkt i pasientens sist oppdaterte legemiddelliste
3. Den enkelte lege og helsepersonell vil kunne stole på legemiddellisten og dermed spare tid på avklaringer knyttet til legemiddelsamstemming

Forutsetninger. For at Pasientens legemiddelliste skal realiseres, kreves både en IT-teknisk løsning og et omfattende kulturendringsarbeid i helsetjenesten. Alle forskrivere av legemidler må ha både tilstrekkelig kunnskap, motivasjon og tidsressurser til å gjennomføre nødvendige vurderinger og endringer av legemiddellisten til pasienter de behandler.

Legeforeningen har påpekt at PLL først og fremst er utvikling av et elektronisk verktøy som skal støtte en grunnleggende ny måte å forholde seg til forskrivning og forordning av legemidler på. Dette både krever en sterk ledelsesmessig forankring i alle typer helsevirksomheter og tilstrekkelige ressurser til så vel opplæring som til å gjennomføre mer arbeidskrevende prosesser rundt legemiddelbehandling enn dag.

Det har over ganske mange år vært utviklet ulike typer verktøy som kan støtte riktig forskrivning. Elektronisk beslutningsstøtte i form av interaksjonsanalyse er etablert for lengst, og ulike former for elektronisk kunnskapsstøtte brukes av de fleste leger i dag, for eksempel elektronisk Felleskatalog, Legemiddelhåndboka og Norsk Elektronisk Legehåndbok (NEL). Det vi imidlertid fortsatt mangler er effektive prosesser for både å vite hva pasienten faktisk bruker av legemidler – og om legemiddelbehandlingen er hensiktsmessig for den enkelte pasient. Dette krever ikke bare et digitalt verktøy, men bred implementering av hensiktsmessige arbeidsprosesser hvor legers kliniske og farmakoterapeutiske kompetanse koblet med innsikt i den enkelte pasients medisinske behov, verdier og preferanser er påkrevet. Det er bare leger som kan gjøre dette arbeidet med nødvendig kvalitet.

I påvente av PLL har det over tid utviklet seg to ulike prosesser for å etablere en korrekt liste over pasientens legemidler i bruk: legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang. PLL vil kunne gjøre legemiddelsamstemming overflødig, men legemiddelgjennomgang blir fortsatt viktig:

Hva er Legemiddelsamstemming? Dette er en prosess som kan deles i tre komponenter (1):

1. Innhent legemiddelinformasjon og samstem legemiddellisten i samråd med pasienten
2. Inkluder samstemt legemiddelliste i henvising og epikrise
3. Gi en samstemt legemiddelliste og informasjon om endringer til pasienten

Mange leger gjør dette allerede i dag, dels i EPJ (elektronisk pasient journal), dels ved å redigere i reseptformidler, og ofte ved å gi pasienten en papirutskrift av legemiddellisten pasienten anbefales å bruke. Fastlegene er allerede gitt en eksplisitt forskriftsfestet plikt (2) til å oppdatere sine listepasienters legemiddelliste, som skal gis i kopi til pasienten når listen endres. Fastlegene har også en forskriftsfestet plikt til å gjennomføre en legemiddelgjennomgang når dette anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Det kan imidlertid ikke være noen tvil om at alle leger har en plikt til å oppdatere pasientens legemiddelliste ut fra generelle forsvarlighetsvurderinger.

Hva er Legemiddelgjennomgang? En legemiddelgjennomgang (3) er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk, for å ivareta effekt og sikkerhet. Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Legemiddelgjennomganger skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger.

Når vil jeg som sykehuslege kunne ta i bruk Pasientens legemiddelliste (PLL)? Det avhenger av hvor i landet du arbeider. Helse Vest er først ute, og trolig blir det leger på Haraldsplass og Haukeland som først vil kunne bruke elektronisk PLL, forhåpentligvis i løpet av 2022 som pilot. Fastlegene vil også få tilgang, og journalleverandørene til sykehjem i Bergensregionen vil også komme på løsningen slik det ser ut nå. Da vil vi for første gang kunne samarbeide elektronisk og effektivt med alle våre kolleger i hele behandlingskjeden om våre pasienters legemiddelbehandling.

Og det vil kreve noe av oss.

Se for deg pasienten din med redusert nyrefunksjon, kronisk hjertesvikt, KOLS, Parkinsons sykdom og glaukom – som trenger medikamentell behandling for sin depresjon. Da skal mange leger stikke hodene digitalt sammen for å kvalitetssikre pasientens legemiddelbehandling. Gjør vi det – med et godt elektronisk verktøy som drahjelp – vil pasientene takke oss! Og første skritt på veien er at vi ser samme medisinliste uansett hvor vi befinner oss i helsevesenet.