Finnes det en oppskrift på en god LIS1-søknad?

Kampen om LIS1 blir stadig tøffere. 31. januar legges vårens LIS1-stillinger ut på Webcruiter, og en god søknad kan være det som avgjør om du blir innkalt til intervju eller ikke. Grethe Kolloen har lest over 16.000 LIS1-søknader og kjenner søknadsprosessen bedre enn de fleste andre.

Du er kanskje den i Norge som har lest flest LIS1-søknader. Hva beskriver en god søknad? - En god søknad er kort, ryddig og tydelig. De første to tre setningene er avgjørende, for det er her du fanger leserens interesse. Det er viktig at søkeren er ærlig. Har du brukt mer enn normert tid på medisinstudiet, må du skrive hvorfor – om du har forsket, fått barn, vært syk, hatt for mye fravær eller rett og slett strøket. I tillegg er en god søknad rensket for uvesentlige ting, slurv og skrivefeil. En god søker er den som fra første dag har vært bevist på å bygge opp sin CV med sommerjobber innen helse - alt fra portør, hjemmesykepleie, pleiemedhjelper på sykehjem, sykehus, KAD, legevaktsoperatør og klinisk erfaring både med og uten lisens. Det er viktig at det er en «rød tråd» gjennom søknaden. Gjør deg interessant for leseren. Oppgi gjerne alle timene med og uten lisens i søknaden slik at vi slipper å beregne dette ut fra vedlagte attester, som av og til ikke er så tydelig på dette.

Ikke alle søknader er like gode. Er det noe spesielt som kan være med å trekke ned en søknad? - En rotete søknad med ufullstendige setninger og mange skrivefeil er ikke bra. Det er også viktig å huske på punktum og god setningsoppbygging. De som leser søknader skal gjerne lese mange hundre. Er teksten tung å lese, er det lett å legge den til side. Mange glemmer også at søknaden skal være en tekst der du forteller om seg selv, ikke en oppramsing av utdanning og arbeidserfaring. Unngå klipp og lim fra CVen! Og tilslutt: Ikke slurv. Sender du en søknad til Ahus, ikke skriv at den er til Diakonhjemmet.

Det kan være vanskelig å vite om man skal skrive kort eller langt. Finnes det noen fasit? - De aller fleste får sagt det de trenger på mellom 1/2 og 2/3 side. Blir teksten lenger, er det lett å gjenta seg selv. Det har ingen hensikt.

De fleste legger ned mye arbeid i søkeprosessen. Klarer du trekke frem fem viktige punkter man bør huske på når man skriver LIS1-søknad? - Får jeg lov å komme med 7?

• 1) Skriv korte og fullstendige setninger med subjekt og predikat. Det er veldig mange som skriver dårlig norsk.

• 2) Si noe om hvem du er og hvorfor du begynte å studere medisin. Det er interessant for oss som skal ansette deg som lege.

• 3) Skriv noe om hvorfor du søker LIS1 akkurat ved dette sykehuset og hva som motiverer deg.

• 4) Fortell hva du kan tilby hvis du blir ansatt. Trekk frem personlige egenskaper, kunnskaper og ferdigheter som er relevant for akkurat denne LIS1-stillingen.

• 5) Dersom du har hatt tidligere jobber, verv eller vært på utveksling, fortell om de refleksjonene du har gjort deg i etterkant og hvorfor dette er nyttige erfaringer i jobben du søker på nå.

• 6) Husk å skrive noe om kommunehelsetjenesten! LIS1 er 2/3 på sykehus og 1/3 i kommunen. Nevner du ikke kommunehelsetjenesten med et eneste ord, trekker det ned. Denne fellen går så mange som 70-80 % i. Har du ikke annen erfaring fra kommunehelsetjenesten enn praksis fra studiet, eller ingen i det hele tatt vær ærlig om det.

• 7) Unngå «jeg»-fellen. Mange starter hver eneste setning med «jeg». Det er uheldig. Da bør du heller skrive om deg selv i tredjeperson, for eksempel: «Mine tidligere kollegaer beskriver meg som ...».

Mange lurer på om man skal ha med bilde eller ikke. Har du noen tanker om det? - Det er mye vanligere å legge ved bilde nå enn for noen år siden. Jeg vil tro mellom 60-70 % av søknadene er med bilde. Dersom du legger ved et bilde, bør du tenke gjennom hvilket bilde du velger. Unngå bilder sammen med andre eller bilder fra en ferie der du sitter med paraplydrikk. Et portrettbilde i «hvitt» er fint. Søker du på en stilling i et område der det er mye natur, kan et bilde fra en fjelltopp passe og så videre. Poenget er at du skal være kritisk.

Når søknaden er skrevet ferdig og er klar for å levere, er det noe søkeren bør dobbeltsjekke før hen trykker «send»? - Først av alt må du dobbeltsjekke at du sender riktig søknad til riktig sykehus! For det andre er det viktig å gå gjennom alle vedleggene og sjekke at de de ligger riktig vei og i riktig rekkefølge. Et tips er å samle alle vedleggene i en felles fil.

Hvis søkeren har gjort alt du gir råd om over og selv mener hen har en god søknad, men likevel ikke får tilbud. Hva kan være årsaken? - Det er som oftest fordi det er andre søkere som etter kvalifikasjonsprinsippet er bedre kvalifisert. Det er stadig flere som søker LIS1, og nåløyet blir bare trangere og trangere for hvert halvår som går. De fleste søkerne har samme teoretiske bakgrunn og klinisk erfaring. En personlig søknad er kanskje enda viktigere nå enn tidligere, for her kan den enkelte få frem nyanser mellom like godt kvalifiserte søkere. Det kan være med å avgjøre hvem som får komme til intervju. Noen skriver gode søknader og har en imponerende CV, men når de kommer til intervju går det ikke like bra og kandidaten når rett og slett ikke helt opp i den tøffe konkurransen.

Hva kan man gjøre for å øke sjansen frem til neste gang? - Søkeren bør sette seg ned med CVen og se om det kan være noe som mangler. Vi ser etter søkere som både har erfaring fra kommunehelsetjeneste og sykehus, både som pleiemedhjelper, medisinstudent med lisens eller lege. I tillegg kan det være et tips å ta relevante kurs, for eksempel e-læringskurset om sykemelding som finnes på Legeforeningen sine nettsider, kurs på Helfos nettside eller ulike HLR-kurs. (Hvis du tar ekstra kurs, husk å legge ved dokumentasjon!) Andre tips er å jobbe som frivillig i for eksempel i Kirkens Bymisjon, Frelsesarmeen eller andre frivillige organisasjoner, eller som støttekontakt og besøksvenn. Ved de større sykehusene, som Ahus, teller også forskning positivt. Det er nok ikke like relevant om du søker på mindre sykehus i distriktet.

Det er trist at det har blitt slik at du må ha klinisk erfaring, både som pleiemedhjelper og som lege før du tilbys en LIS1-stilling. Dette er en «catch 22 situasjon», som oppstår når det er et misforhold mellom antall plasser og antall søkere. Vi venter fortsatt på avklaring fra helsemyndighetene når og hvor de 200 nye LIS1-plassene skal komme, avslutter Grethe som gjør seg klar for å lese mange hundre LIS1-søknader denne våren.