Om transparente ansettelser og sinna treåringer

Norsk medisinstudentforening (Nmf) og Yngre legers forening (Ylf) ønsker mer generell informasjon og åpenhet rundt ansettelsesprosesser av nyutdannede leger.

Det vekker bekymring når man under et møte med Spekter i det som skulle være en konstruktiv dialog, hører en overordnet ansvarlig for ansettelsesprosesser, sammenlikne nyutdannede leger med sinna treåringer som krever særbehandling.

I konflikt og uenighet blir ordskiftet ofte hardere, frontene kan være steile og intensjonen bak ord og handling tolkes i mange retninger. Under slike omstendigheter er det ekstra viktig å veie sine ord slik at det man forsøker å formidle faktisk også er det som oppfattes.

Det er avgjørende for videre dialog at begge parter respekterer hverandres virkelighetsoppfatning selv om disse kan være motstridende. En parts opplevelse av situasjonen er subjektiv, men fortsatt viktig for at man sammen skal kunne finne løsninger.

Ingen betviler at det er utfordringer knyttet til ansettelser av turnusleger og nå LIS1-leger. Mange nyutdannede gir tilbakemeldinger som tyder på at det enkelte steder er tilfeldigheter som gjør om en kvalifisert søker får jobb eller ikke.

På den andre siden er søkerbunkene enorme og gjør det vanskelig for dem som sitter med søknadene å ha gode ansettelsesprosesser. Av denne grunn har Legeforeningen tatt til orde for åpne og transparente ansettelsesprosesser.

Akershus Universitetssykehus (Ahus) er et foregangsforetak på dette området. Det er liten tvil om hvordan søknadene håndteres, hva som vektlegges og ikke minst hva man kan forvente som LIS1-lege på de forskjellige avdelingene hvis man blir ansatt. Søkere som får avslag, rapporterer at de har følt seg godt behandlet. Ahus statuerer et eksempel til etterlevelse.

Så hvordan jobber vi videre med dette? Transparens er nødvendig. Klager på avgjørelser må kunne svares ut. Tillitsvalgte må kunne bevitne at utvelgelsesprosessen foregår etter hensikten, slik at de riktige parametrene blir avgjørende for det endelige utfallet.

Dette krever at motparten tar bekymringen om tilfeldige ansettelsesprosesser på alvor og spiller med åpne kort. Her er det søkers subjektive erfaring som er avgjørende. -Som ellers i arbeidslivet må alle søkere kunne ha tillit til at egen søknad blir vurdert på en tilstrekkelig god nok måte.

Man kan spørre seg hvor veien og samarbeidet går videre hvis man ikke kan diskutere noe så helt ordinært som en ansettelsesprosess. Både arbeidsgiver og arbeidstakere burde være interessert i at de best kvalifiserte får jobb.

Leger som søker LIS1-stilling er voksne mennesker med landets lengste profesjonsutdannelse, høyt studielån og ofte familie. Hvis nyutdannede leger opplever at det ikke er de best kvalifiserte som får jobben, er det lite konstruktivt å sammenligne dem med sinna treåringer.