Nye veier inn til medisinstudiet – enklere, men bedre?

Opptaksutvalget foreslår å skrote alderspoeng, tilleggspoeng, kjønnspoeng og muligheten til å forbedre karakterene etter videregående skole. Samtidig ønsker de å ta opp 20% av studentmassen etter en helt ny opptaksprøve samt innføre kjønnskvotering på studier med skjev kjønnsbalanse. Målet er at modellen skal bli “mest mulig rettferdig, effektiv og enkel å forstå”.

Dagens modell for opptak til høyere utdanning er kompleks, og mange vil si den er moden for erstatning, særlig med tanke på de høye opptakskravene til blant annet medisinutdanningen. Nåværende ordning er basert på to veier inn til studieplass: 1) Førstegangsvitnemålskvote, hvor man stiller med karakterene rett fra videregående skole samt eventuelle tilleggspoeng for realfag, språk og kjønn. 2) Ordinær kvote, hvor man har anledning til å forbedre karakterer, og i tillegg oppnå alders- og andre tilleggspoeng. I dag tas halvparten opp via førstegangskvoten og den andre halvparten fra ordinær kvote.

Utvalget argumenterer for at dagens regelverk gjør poenggrensene kunstig forhøyet, og at det er svært vanskelig å skille søkerne på faglige kvalifikasjoner. Dette visualiseres ved de stadig økende poenggrensene for å komme inn på medisinstudiet. Høyeste krav for førstegangs- og ordinær kvote i år var henholdsvis 62.5 (NTNU) og 69.6 (UiO, høst). I dagens modell er det altså svært lite som skiller de som kommer inn på medisinstudiet rent faglig.

Medisinstudenter over 22 år som hadde tatt opp fag utgjorde over 70% av studieplassene for ordinær kvote i fjor. Utvalget peker på at dette kan bli en kostbar affære for mange, eksempelvis finner man «medisinpakker» til 57.000 kroner hos private videregående skoler. Selv om dette er dyrt og kan bidra til sosiale forskjeller, har det likevel vært en viktig inngangsport for de som finner ut senere i livet at de vil studere medisin. En kan selvsagt heller ikke utelukke fremveksten av et nytt privat marked som tilbyr «coaching» for å gjøre det bedre på en eventuell opptaksprøve, som vil medføre tilsvarende problemstillinger.

Utvalget mener alderspoeng er problematisk og bør fjernes. Eksempelvis kan en søker med maksimalt antall alderspoeng utkonkurrere en yngre søker med bedre karakterer. Det er også vist at 70% av studenter som kommer inn på medisin i ordinær kvote hadde maksimalt med alderspoeng (NIFU, 2020). I teorien kunne mange av disse kommet inn 4 år tidligere med et annet system, faktisk viser utregninger at snittalderen på medisin kan gå ned med ett helt år. All den tid mange søkere rett og slett venter på flere alderspoeng, synes Norsk medisinstudentforening (Nmf) forslaget er godt og kan bidra til at flere blir leger i yngre alder.

I den foreslåtte modellen vil altså 80% av søkerne tas opp på grunnlag av karakterer fra videregående opplæring, og 20% vil tas opp via opptaksprøve. Valget om å ta en opptaksprøve vil ivareta muligheten for å ombestemme seg, og å gjøre noe annet etter videregående før man velger medisinstudiet. Samtidig åpner utvalget for at institusjoner kan ta i bruk supplerende rangeringskriterier for å “finne de best egnede blant de best kvalifiserte søkerne til et studium”. Denne regelen er ment å skulle rangere søkere som allerede er best kvalifisert, enten gjennom karakterer eller poengsum fra opptaksprøven. Regelen kan føre til at en søker som institusjonen mener er bedre egnet kan utkonkurrere en søker med bedre karakterer. Hva slags supplerende rangeringskriterier dette er, går utvalget ikke lengre inn på, annet enn å si at institusjonene bør kunne ta det i bruk uten ekstern godkjenning.

Supplerende rangeringskriterier åpner for en usikkerhet. Utvalget understreker imidlertid at departementet bør bistå med å sikre gode prosesser og en rettferdig vurdering av søkerne, samt at metodene ikke skal gi mindre mangfold blant de som tas opp til utdanningen. Norsk medisinstudentforening mener at studiestedene skal jobbe for mangfold i rekrutteringen, og håper derfor departementet vil følge opp dette dersom det blir aktuelt med supplerende rangeringskriterier for medisinstudiet.

Til sist foreslår utvalget å innføre kjønnskvotering på utdanninger med skjev kjønnsbalanse. Dette kan bli aktuelt for medisinutdanningen, hvor kvinner i 2022 opptok hele 72% av studieplassene. Nmf mener at legestanden i størst mulig grad skal reflektere befolkningen, og vi ønsker en lik fordeling av menn og kvinner på norske medisinstudier. I så måte kan forslaget bidra til kjønnsutjevning.

Det er ingen tvil om at den foreslåtte nye modellen for opptak til høyere utdanning blir enklere å forstå, og vil føre med seg store endringer for sammensetningen av studentmassen. En større gruppe kommer inn direkte fra videregående, mens de resterende må ta en standardisert opptaksprøve.

Vil det stoppe inflasjonen i poenggrenser for å komme inn på medisinstudiet? Sannsynligvis ikke. Det er imidlertid positivt at man ikke lengre vil få tilleggspoeng for alder i seg selv, og at man kanskje vil få en jevnere kjønnsbalanse med kvotering på de fremtidige medisinkullene.