Nye OUS-planer uten rot i virkeligheten

Så er det endelig. Etter over åtte års visjoner fra OUS-ledelsen har HSØ vedtatt at gigantsykehuset "Campus Gaustad" skal få se dagens lys. Riktignok noe nedskalert. Lokk over Ring 3 ble for dyrt og for vanskelig å selge inn politisk. Vedtaket var enstemmig, men Akademikernes representant var riktignok ikke tilstede - da hadde det kanskje vært én stemme i mot. Statsråden har, som forventet, ikke gått i mot HSØ-vedtaket.

I alle disse årene har det blitt påpekt at Oslos lokalsykehusfunksjoner er ivaretatt for dårlig. Tidligere i vinter lot ledelsen det derfor lekke ut at de planla å gjenåpne Aker sykehus som lokalsykehus. Lite visste jublende entusiaster og lokalpolitikere da at OUS-ledelsen og HSØ ikke fortalte alle realitetene. Byggestart for dette sårt trengte lokalsykehuset er nemlig ikke planlagt før tidligst 2026. Før den tid skal HSØs investeringsmidler pøses inn i nybygg på Gaustad, skal man tro planene OUS har lagt frem. Og ikke nok med det: Det planlegges å starte med traumesenter og avansert kreft - rett og slett flytte ut av de nyeste byggene på Ullevål først.

Det planlegges bygging i tre etapper, hvor første etappe skal foregå i tidsrommet 2016-2025. Flytting av funksjoner fra Ullevål til Gaustad skal foregå i denne etappen. Videre innflytting strekker seg ut i neste etappe mellom 2022-2029. Mens først tredje etappe, 2026-2033, er viet til lokalsykehus på Aker med somatikk og psykisk helse. Dette er mer detaljert skissert i en kronikk av Christian Grimsgaard i Dagens Medisin. 

Hovedproblemet er at dette ikke løser ett eneste problem de nærmeste 10 årene. Halvparten av bygningsmassene ved Ullevål er i faretruende dårlig stand, og det er ikke bygningene der traume- og kreftpasientene holder til. Men neida, pasienter og ansatte som får taklamper og murstøv i hodet - lokalsykehuspasientene - skal ikke flytte med det første. 

Jeg vet heller ikke om HSØ-styret har vært på sengepostene på Rikshospitalet i det siste og sjekket: Hvor skal de nye pasientene ligge? Multitraumepasientene som skal tas i mot fra store deler av Sør- og Østlandet må få medisinsk forsvarlig behandling og en riktig somatisk sengpost å ligge på. Sist jeg var på jobb, drev verken nevrokirurgisk-, ortopedisk- eller gastrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet med øyeblikkelig hjelp, og det var heller ingen plass til multitraumepasientene ved operasjonsavdelingene eller intensivavdelingen. Sistnevnte som for øvrig er sprengt hver sommer, og som for få år siden måtte låne plass på et sengelager!

Ytterligere konkurranse om plassen kommer fra pasienter som skal gjennomgå avansert kreftkirurgi, pasienter som skal flyttes fra det relativt nye Kreftbygget på Ullevål. For å sikre plass til alt dette i et nytt stort bygg på Gaustad, må man rive pasienthotellet og store deler av preklinikken og legge om den ene adkomsten med bil som eksisterer per i dag, og samtidig ivareta dagens pasienttilbud ved sykehus. Samtidig skal Ullevål forfalle ytterligere, med stadig redusert tilbud til den økende befolkningen som sokner dit.

De siste årene har OUS brukt enorme pengesummer og personellressurser på arbeidet med Hovestadprosessen og ny sykehusplan. Man lar seg sjokkere over hvordan politikere kan sitte og se på at det overhodet ikke er tatt hensyn til pasienter og ansatte de nærmeste 10 årene. Hva slags spill driver ledelsen med og hvem tror de at de lurer? Nå når Radiumhospitalets venner og investorer er tilfredsstilt og Groruddalen har fått lovnad om sitt lokalsykehus (om enn langt inn i den usikr fremtiden), ser det ut til at OUS-ledelsen flyter videre og kan tappe helsebudsjettet i all overskuelig fremtid, bare for å slippe å tape ansikt.

Det vil ikke være mange helsekronene igjen til andre lokale regioner som Vestre Viken og Innlandet. 

Legeforeningen har vært kritisk til de visjonære, men akk så lite realistiske planene hele veien. Man har stilt tydelige spørsmål ved de manglende planer og tiltak i et kortsiktig perspektiv. Det ligger heller ingen planer for organisasjons- og ledelsesstruktur i tiltakspakken. Man kan derfor frykte at de nye planene bare følger i fotsporene til fiasoken fra OUS-fusjonen i 2008. Hvilke ansatte skal flyttes hvor? Hvilke avdelinger skal splittes, og på hvilken måte? 

OUS-styret og HSØ sin plan dreier seg stort sett om bygningsmasse og overordnede visjoner. Dette har liten til ingen rot i virkeligheten for oss som jobber her nå. Vi kan bare håpe at pasienter og ansatte står sammen og overbeviser politikerne, selv om historien tilsier at pessimisme er mer realistisk.