Nyheter > Aktuelt

Foto: iStock.com/Dievo Cervo

Fjorårets tariffoppgjør mellom Akademikerne Helse (herunder Legeforeningen) og helseforetakenes arbeidsgiverforening Spekter endte i mekling hos Riksmekleren. Partene kom til enighet, og her redegjøres for endringene i overenskomstens del A2 som følger av tariffoppgjøret 2014.

Artikkelen ble publisert i Forum 1/2015.

Dette tariffoppgjøret var et såkalt hovedoppgjør, som vil si at alle elementene i avtalene kunne endres, i motsetning til forhandlingene som skal være våren 2015, der det kun er lønn det forhandles om. Overenskomstene som gjelder for leger i helseforetakene (inklusiv Lovisenberg), er på tre nivåer og inngås dermed av ulike parter. Overenskomstens del A1 forhandles av Akademikerne Helse (herunder Legeforeningen) og Spekter, den regulerer sosiale rettigheter og omfatter alle akademikere i helseforetakene. Overenskomstens del A2 inngås av Legeforeningen sentralt og Spekter og er en landsomfattende overenskomst som omfatter alle leger i helseforetak. I tillegg til dette, inngår de lokale tillitsvalgte for Legeforeningen en avtale med helseforetakets ledelse, som kun gjelder for legene ved dette helseforetaket, B-delsavtalen.

De konkrete endringene i overenskomstens del A2

Resultatet fra meklingen var at overenskomstens del A2 ble prolongert med unntak av de endringene som fremgår av Riksmeklerens møtebok. Møteboken viser at det ble enighet om til dels store endringer, som nå er innarbeidet i den nye A2.

Forhandlingsresultatet innebærer at den nye avtalen blant annet har nye bestemmelser i innledningen om viktighetene av legenes rolle i sykehus og om implementeringen av faste stillinger. Videre er det nye permisjonsregler for deltakelse på kurs/ kongresser for overleger og legespesialister, endrete arbeidstidsregler og nye regler for utarbeidelse av tjenesteplaner. Den nye stillingskategorien legespesialist og hvilke rettigheter som ligger til denne stillingen, følger også av den nye avtaleteksten, samt endrede minstelønnssatser.

De sentrale partene har blitt enige om en rekke materielle endringer i dette oppgjøret. Derfor er også enkelte av bestemmelsene i A2 endret i nummeringen. Partene har videre funnet det hensiktsmessig å endre bestemmelsene fra meklingsboken når det gjelder reglene om endring og oppsigelse av tjenesteplaner, fordi disse var uklart formulert. Bestemmelsene er i avtaleteksten blitt forenklet og ivaretar partenes intensjon med reglene.

Innledning til overenskomsten

Overenskomsten har fått en ny innledning, som fremhever legenes autonomi og viktighet i sykehus. Innledningen slår blant annet fast at legers faglige ekspertise er viktig for pasientbehandling med høy kvalitet. Videre at kravene til kompetanse vil øke, og at kontinuerlig kompetanseutvikling for å følge de øke kravene er nødvendig. Innledningen fremhever videre at det er viktig å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og at det er et mål for partene å bidra til at sykehusene kan gi pasientene behandling av høy kvalitet og samtidig vær attraktive arbeidsplasser.

Den nye innledningen gir ikke den enkelte lege materielle rettigheter, men den er allikevel av verdi og vil kunne kaste lys over de øvrige bestemmelsene i overenskomsten.

Kompetanseheving

Overleger og legespesialister har fått bedre rettigheter til kompetanseheving. I tillegg til nåværende A2 § 4.1 (den generelle regelen om at helseforetakene skal legge til rette for at leger skal gjennomføre en kontinuerlig kompetanseutvikling) gis overleger og legespesialister permisjon med full lønn etter tjenesteplanen i inntil 10 dager per år til kurs, kongresser og møter. Disse dagene kommer ikke i tillegg til det som eventuelt følger av den lokale B-delsavtalen ved det enkelte helseforetak.

Endringen innebærer at arbeidsgiver ikke kan stille krav om at legen selv skal bytte bort vakt ved kursdeltakelse. Legeforeningen er interessert i informasjon om hvordan denne bestemmelsen praktiseres fremover.

Implementering av faste stillinger og ny stillingskategori – legespesialist

Forutsetningene for innføringen av faste stillinger fra Riksmeklerens møtebok følger innledningsvis i overenskomsten. Overenskomsten er redigert slik at det ivaretar både lønns- og arbeidsvilkår for leger i spesialisering med midlertidig ansettelse og leger i spesialisering som etter ny modell ansettes fast. Det er avtalt innføring av faste stillinger for leger i spesialisering senest fra 1. juli 2015. Det betyr ikke at alle som da har en midlertidig stilling som lege i spesialisering blir fast ansatt, men at stillinger som lege i spesialisering som utlyses og besettes etter 1. juli 2015, skal gi leger i spesialisering et fast ansettelsesforhold.

De faste stillingene skal fra samme tidspunkt utlyses. Som en følge av den nye modellen for faste stillinger, faller rangeringsbestemmelsene i A2 bort og ingen vil ha fortrinn til disse stillingene ut i fra hvor langt de er kommet i spesialiseringsløpet. Ansettelse skal skje etter kvalifikasjonsprinsippet, som betyr at den søkeren som er best kvalifisert til den utlyste stillingen skal ansettes. Det skal da legges vekt på både formelle og reelle kvalifikasjoner. Personlig egnethet kan også vektlegges i ansettelsesprosessen. Det at rangeringsbestemmelsene faller bort ved fast ansettelse, er noe Spekter og Legeforeningen lenge har vært enige om.

Det at kvalifikasjonsprinsippet gjelder ved ansettelse i faste stillinger, er tatt inn i overenskomsten på følgende måte:


Som følge av at rangeringsbestemmelsene i § 6.2 bortfaller når lege i spesialisering skal tilsettes fast, vil det alminnelige kvalifikasjonsprinsippet som gjelder for andre arbeidstakere legges til grunn også ved tilsetting av lege i spesialisering. Dette innebærer at arbeidsgiver ansetter den søkeren som etter en helhetsvurdering må anses som best kvalifisert for stillingen.


Som en følge av den gradvise implementeringen av faste stillinger for leger i spesialisering, vil overenskomsten i en overgangsfase operere med enkelte forskjellige bestemmelser avhengig av om legen har en midlertidig eller fast stilling. For leger som allerede er ansatt i midlertidig stilling per 30.06.2015, videreføres de særskilte bestemmelsene i A2 undret. Det vil si at disse legene har de samme rettighetene også etter 1. juli 2015.

Leger som er ansatt i en fast lege i spesialiseringsstilling og som har godkjent spesialitet, men som ikke er ansatt i en overlegestilling, skal fra det samme tidspunktet plasseres i stillingskategorien Denne stillingskategorien en ment for en begrenset overgangsperiode, før vedkommende ansettes i en overlegestilling. Det er ikke tillatt å utlyse legespesialiststilling, denne kategorien er foreholdt dem som allerede har en fast lege i spesialiseringstilling og oppnår spesialitet. Hvilke rettigheter som gjelder for denne stillingskategorien følger av endringer i den enkelte bestemmelse. Generelt kan det sies at kategorien ligger tett opp til overlegen. Legespesialistens minimumslønn er i overenskomsten satt til kr 630 000,-.

Bestemmelsene som endres for leger i spesialisering i faste stilinger er i tillegg:

  • Bestemmelsen om ambulerende tjeneste i § 2.2 er endret og gjelder den delen av tjenesten som omfattes av samarbeidsavtaler mellom helseforetakene for å sikre spesialisering av leger. For tjeneste som er i helseforetakets behov, vil bestemmelsen fortsatt gjelde, også for leger i spesialisering i faste stillinger.
  • Bestemmelsene om rotasjonsordninger utgår for fast ansatte leger i spesialisering. Dette fordi rotasjonsordninger erstattes av samarbeidsavtaler mellom helseforetak for å sikre tjeneste for leger i spesialisering i faste stillinger. Endringene er ikke til hinder for at det fortsatt avtales lokalt hvordan den dokumenterbare ekstra reisetiden skal honoreres, eventuelt inngå i den alminnelige arbeidstiden.
  • Ved inngåelse av arbeidsavtalen skal helseforetaket fremlegge en utdanningsplan for den enkelte lege. Utdanningsplanen skal sikre en effektiv gjennomføring av spesialiseringsløpet.
  • Bestemmelsen i § 6.4 om forlengelse av stilling ved fravær som følge av lovmessige eller avtalemessige forhold bortfaller, da denne ikke lenger vil være aktuell for leger i faste stillinger som har stillingen sin til vedkommende selv sier den opp eller blir sagt opp på et saklig grunnlag.

Arbeidsplaner (tjenesteplaner)

Det er nå sentralt avtalte prosedyreregler for tjenesteplaner som skal gjennomføres på det enkelte helseforetak, med mindre andre bestemmelser er avtalt lokalt. Partene har videre avtalt at en partssammensatt arbeidsgruppe bestående av representanter fra Legeforeningen og Spekter skal kartlegge og vurdere en rekke forhold ved legers arbeidstidsordninger. Dette var en følge av at Legeforeningen godtok å videreføre unntaket fra arbeidsmiljølovens arbeidstidsbestemmelser frem til hovedoppgjøret i 2016.

Overenskomsten har nye bestemmelser om etablering, endring og oppsigelse av tjenesteplaner i § 3.4. Bestemmelsen om etablering, innebærer at det skal gjennomgås en 7 trinns prosess ved enhver endring av tjenesteplanen. I denne prosessen er involvering av legene ved deres tillitsvalgte i etableringen av arbeidsplaner beskrevet som et suksesskriterium for en hensiktsmessig arbeidstidsordning. Som en følge av dette skal det tilrettelegges for dialog mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte gjennom hele prosessen.

Bestemmelsene om endring og oppsigelse av tjenesteplaner i § 3.4.4 og § 3.4.5 lyder slik:

§3.4.4 Endring

Ved behov for endring i arbeidstidens inndeling, eller endring i omfang / antall timer utvidet arbeidstid, skal arbeidsgiver så snart som mulig ta initiativ til utarbeiding av ny arbeidsplan, jf. § 3.4.

§3.4.5 Oppsigelse av avtale om utvidet arbeidstid

Ved oppsigelse av avtale om utvidet arbeidstid gjelder en gjensidig oppsigelsesfrist på 8 uker.

Det er altså slik at der hvor det tas initiativ til endringer eller oppsigelse av tjenesteplanen, så skal hele denne prosedyren følges, med mindre partene lokalt har blitt enige om noe annet. Der partene lokalt allerede har regler om inngåelse og oppsigelse av tjenesteplaner, som de vurderer som bedre enn disse nye bestemmelsene i A2, kan de velge å beholde disse.

Det er avtalt en bestemmelse i A2 § 3.4.6 om særskilte forhold for tjenesteplaner i forbindelse med ferieavvikling. Her er det vist til at arbeidsbelastningen skal fordeles likt mellom legene som inngår i vaktordningen. Bestemmelsen lyder:

§3. 4. 6 Særskilte forhold i perioder med ferieavvikling

Arbeidsgiver skal så tidlig som mulig ta initiativ overfor tillitsvalgte til å drøfte fastsetting av feriefritid samt overordnede føringer og utfordringer i forbindelse med ferieavviklingen. Herunder skal partene drøfte omfang og behov for vikarer/ innleie.

Aktiviteten i perioder med ferieavvikling skal vøre i samsvar med den bemanningen som virksomheten til enhver tid har tilgjengelig.

Ved etablering av nye arbeidsplaner i perioder med ferieavvikling, skal arbeidsgiver ha særskilt fokus på at leges ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, jf. § 3.4.1. I denne forbindelse vises det også til § 3.6.2 (vaktplikt), som sier at arbeidsbelastningen som hovedregel skal fordeles mellom de legene som omfattes av vaktordningen.

Endringer i arbeidstidsbestemmelsene

I den nye overenskomsten beholder legene dagarbeiderstatusen og 20 timers regelen, mens dagarbeidstiden utvides til kl 18 i ukens fem første dager.

Det er avtalt en definisjon av tidspunktet for dagarbeidstid i A2 § 3.2 som lyder slik:

§ 3.2

Arbeidstid som ikke er vakttjeneste legges som hovedregel i tidsrommet mellom kl. 07.00 og 18.00 i ukens 5 første dager. Leger som ikke går vakt kan i tillegg pålegges kveldsarbeid frem til kl. 19.00 i ukens 5 første dager inntil 1 gang per måned i snitt.

Parallelle bestemmelser i B – delsavtalene om begrensninger i daglig arbeidstid bortfaller fra 1.1. 2015.

Det er avtalt et tillegg for ordinært arbeid (ikke vaktarbeid) etter klokken 17.00 i § 5.6, som utgjør 0,027 % av basislønn per time.

Bestemmelsen som gir rett til alminnelig arbeidstid på 35,5 timer per uke i § 3.2, er endret. Dette innebærer kun en klargjøring av bestemmelsen, og ingen materiell endring. Endringen er av de sentrale parter justert til tidspunktet for overenskomstens vedtakelse, som var 25. september 2014.

Lønnsendringer

Legene er gitt et lønnsoppgjør i samsvar med sammenlignbare grupper i samfunnet. De avtalte endringene følger av minimumslønnssatsene for de ulike legegruppene med virkning fra 1. januar 2014. De avtalte tilleggene gis ikke til arbeidstakere som har fratrådt før overenskomstens vedtakelse, med mindre fratredelsen skyldes pensjonering. Dette er vanlig i de fleste tariffområder, også i Spekter.

For de legegruppene som ikke sikres lønnstillegg i overenskomsten har tillitsvalgte stått fritt til å fremme karv overfor lokal arbeidsgiver i tråd med ordinær praksis ved helseforetakene. Arbeidsgiver står altså fritt til å tilstå eventuelle lønnstillegg utover det som følger av meklingsresultatet. Dette gjelder både stipendiater og de med totallønnsavtaler. Tilbakemeldinger til Legeforeningen sentralt tyder på at arbeidsgiver lokalt har gitt lønnstillegg til stipendiatene.

For mer informasjon om lønnsendringene og de nye minimumslønnssatsene på det enkelte helseforetak, se www.legeforeningen.no

De lokale B-delsavtalene

Som en følge av meklingen, skulle det ikke gjennomføres ordinære B-delsforhandlinger i år, men foretas en gjennomgang av B-delsavtalene lokalt, for å gjøre avtalene i samsvar med den nye A2-overenskomsten. Dette gjelder blant annet endringene i definisjonen av dagarbeidstid til tidsrommet mellom kl 0700 – 1800, endringer i avtaleteksten for å implementere faste stillinger og å avgjøre hvorvidt de nye bestemmelsene om inngåelse, endring og oppsigelse av arbeidsplaner skulle innarbeides lokalt, eller om allerede eksisterende regler om dette videreføres. Andre endringer i avtalen enn dette, skal bare gjøres der partene lokalt er enige.

Ved noen helseforetak er tillitsvalgte og arbeidsgiver ferdige med denne gjennomgangen og har gjort de nødvendige endringene, mens de ved andre foretak ikke har startet dette arbeidet enda. De lokale B-delsavtalene legges fortløpende ut på Legeforeningens hjemmesider.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer