Ny politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet

Det er halvannen måned siden valget. Bent Høie fortsetter som Helse- og omsorgsminister og med det, arbeidet mot det han definerer som «Pasientens helsevesen».

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) har øverste ansvar for sykehus, kommunehelsetjenesten, forebyggende helsearbeid, psykisk helse og rus. Dette er virksomheter med 250.000 helsearbeidere (SSB 2013). 

Anne Grethe Erlandsen var statssekretær i HOD i forrige regjeringsperiode og fortsetter. Sykepleieren har solid personlig erfaring fra helsevesenet. Hun jobbet som sykepleier til inntil for 20 år siden og senere i lederstillinger i spesialist- og primærhelsetjenesten. De siste ukene har Høie utnevnt to nye statssekretærer og en politisk rådgiver.

Maria Jahrmann Bjerke (H) er ny statssekretær. Hun er 31 år og har en master i rettsvitenskap. Hun kommer fra stillingen som politisk rådgiver for Høyres stortingsgruppe og var i 2016 konstituert som statssekretær i HOD.

Lokalpolitikeren Line Miriam Sandberg (Frp) trer inn som statssekretær den 10.november. 47-åringen kommer fra stillingen som reiselivssjef for Destinasjon Senja. Hun har sittet elleve år i styret for Helse-Nord RHF.

Siviløkonomen Saliba Andreas Korkunc (H) er så langt den eneste politiske rådgiveren som er utnevnt for Bent Høie. 30-åringen kommer fra stillingene som kommunikasjonsrådgiver i både finansdepartementet og i NOR PR hvor han også er partner. 

I etterkrigstiden vokste det kunnskapsbaserte fundamentet og tilgjengeligheten av helsetjenestene i takt med ny vitenskap og utbyggingen av velferdsstaten for øvrig. 

I dag har Norge på mange måter et fantastisk offentlig helsevesen som står klar til å hjelpe befolkningen nesten når som helst og hvor som helst. Deler av dagens helsevesen utgjør dessuten noen av de mest komplekse og høykompetente kunnskapsbedriftene vi har. Ved siden av å behandle pasienter, er det de ansatte som driver frem nye behandlingsmetoder.

Det som kjennetegner en kunnskapsorganisasjon er at arbeidstakernes kompetanse er den avgjørende suksessfaktoren. Man kan lage forskrifter, veiledere, nedtegne visjoner og bygge ut helseinstitusjoner så mye man vil, men hvis ikke kjerneansatte gis mulighet til å styre og utøve sin spesialkompetanse, vil pasientenes helsevesen gå i stå. 

Men helsevesenet er ikke bare omsetting av teoretisk kunnskap i praksis. Helsevesenet er også møte mellom mennesker av kjøtt og blod. Mellom mennesker som er på jobb og mennesker i krise. Det har alltid vært slik at det er pasientene selv som best veileder ansatte i sykehusene i hvordan vi bør møte dem. Likevel har den vanlige pasient verken forutsetningene som skal til for å velge riktig behandling for seg selv, eller for å prioritere egne ønsker opp mot alle andre som også trenger hjelp.   

Pasientens helsevesen er best der helsearbeidere blir værende og bygger erfaring fordi de har rammer som tilrettelegger for å møte pasienter på en måte som oppleves som god. Man kan ikke lese seg til gode mellommenneskelige egenskaper, og man må selv erfare hva som skal til for å yte god helsehjelp. Egenhendig erfaring fra arbeid i helsevesenet er en udiskutabel kompetanse.

Med dette som bakteppe er det vanskelig å forstå Høies valg av politisk ledelse i HOD. I Finansdepartementet er fire av fem statssekretærer siviløkonomer. I Justis- og beredskapsdepartementet er to av tre statssekretærer jurister mens den tredje er politi. I Kunnskapsdepartementet har de en tidligere forskningsdirektør og en statsviter i rollene som statssekretærer. 

I HOD er det nå en sykepleier som sist jobbet i klinikken for 20 år siden, en jurist, en lokalpolitiker og reiselivsleder og en økonom med kommunikasjonserfaring som skal støtte Helseministeren i hans jobb for å skape pasientens helsevesen. Helsevesenet blir til i møtet mellom pasient og helsepersonell. Det må være lov å oppfordre Helseministeren til å slippe inn noen med førstehånds erfaring fra å jobbe i det moderne helsevesenet i sin nærmeste krets.