Nyheter > Aktuelt

Foto: iStock.com/kutaytanir

Resultatene fra den 5. landsomfattende evalueringen av turnustjenesten er nå klare. Samlet sett viser data en forbedring på målingene for sykehusene, sammenliknet med tall fra 2010. Vi ser en nedgang på målingene for veiledning, mens målingene for supervisjon er forbedret siden sist. For kommunehelsetjenesten viser målingene positive resultater. Over 90 % vurderer den praktiske læringsverdien fra «god» til «svært god», 99 % har fått tildelt veileder ved tjenestestedet og 87 % av alle leger mener varigheten på turnustjenesten i kommunehelsetjenesten er akkurat passe.

Artikkelen ble publisert i Forum 5/2015.

Undersøkelsen foregikk via to elektroniske spørreskjemaer, ett for kommunehelsetjenesten og ett for sykehus. Undersøkelsen ble sendt ut i perioden februar – mai 2015, til 442 leger som fullførte turnustjenesten i februar/mars 2015. Undersøkelsen er gjennomført av LEFO – Legeforskningsinstituttet på oppdrag fra medisinsk fagavdeling i Den norske legeforening. Vi mottok svar fra 68% (302 respondenter fra sykehus og 303 respondenter fra kommunehelsetjenesten). Resultatene presenteres samlet for hvert enkelt sykehus, og i noen tilfeller der det var få respondenter ble sykehusene slått sammen og målt på helseforetaksnivå. Rapporten er publisert på Legeforeningens hjemmesider, hvor resultatene fra sykehus og kommunehelsetjenesten presenteres samlet (1).

Positive resultater

Samlet sett for alle sykehus er gjennomsnittskår på årets undersøkelse 7,40 (på en skala fra 1-10). Det er en forbedring fra 2010, da gjennomsnittsskåren var 7,19. Spørreskjemaet til leger som hadde gjennomført turnustjeneste i sykehus omfattet 44 spørsmål inkludert kommentarfelt. Temaene det ble spurt om var som tidligere: Praktiske prosedyrer/undersøkelser, avdelingstjeneste, akuttmedisinske tilstander, behandling av psykiatriske pasienter, rutiner innen psykiatri, veiledning og supervisjon ved alle avdelingene. Resultatene for hvert sykehus er presentert ved de samme indekser som ble benyttet i våre tidligere evalueringer. Det er gjennomsnittsverdier på en standardisert skala fra 1 (dårligst) til 10 (best).


De tre sykehusene som kommer best ut på totalevalueringen er Universitetssykehuset Nord – Norge HF – Harstad (n=11) med gjennomsnittskår på 8,14, deretter følger Helse Nord – Trøndelag HF – Levanger (n=6) med en skår på 8,13 og Oslo universitetssykehus (n=9) med 8,02. Sykehusene som lå lavest var Sørlandet sykehus HF – Kristiansand (n=10) med 6, 77, Universitetssykehuset i Nord- Norge HF – Tromsø (n=10) med 6,73 og Helse Møre og Romsdal HF – Ålesund sjukehus (n=8) med gjennomsnittskår 6,63.

"99 % av legene i kommunehelsetjenesten hadde fått tildelt veileder ved tjenestestedet."

Spørreskjemaet for kommunehelsetjenesten viste at over halvparten hadde gjennomført de påkrevde allmennmedisinske prosedyrene i større eller mindre grad. Spørsmålene var inndelt i ulike temabolker: Prosedyrer i allmennmedisin, praktiske ferdigheter, allmennmedisinske legeoppgaver, veiledning, supervisjon, varighet av turnustjenesten, motivasjon for videre spesialitet, tilrettelegging og organisering, og bakgrunnsdata. Tilfeller der andelen som har gjennomført allmennmedisinske prosedyrer er lav, kan skyldes at de aktuelle prosedyrene forekommer for sjelden eller at helsesekretærene utfører dem. Når det gjelder praktisk læringsverdi av tjenesten i allmennpraksis, vurderte over 90 % av legene i alle helseforetak denne som «god» eller «svært god». Dette er en svak oppgang, sammenliknet med målingene fra 2010.


Når det gjelder oppfatning om egen arbeidsinnsats, var det variasjon mellom helseforetakene.  Mellom 69 – 87 % av legene vurderte egen arbeidsinnsats som «god» til «svært god», og legene i Helse Nord (87%) vurderte sin arbeidsinnsats høyere sammenliknet med de andre helseforetakene. Den høye andelen mener vi kan forklares av geografi. Det at en liten befolkning er spredt på store geografiske avstander og at legedekningen i utkantdistrikt ofte kan være mangelfull sammenlignet med større distrikter, gjør at turnusleger må ta større ansvar enn de ellers ville gjort i andre deler av landet. 99 % av legene i kommunehelsetjenesten hadde fått tildelt veileder ved tjenestestedet.

Nytt opptakssystem og ansettelsesprosessen

I 2013 endret Helsedirektoratet tildeling av turnusplassene fra et system basert på loddtrekning til et søknadsbasert system. Alle turnusstillingene må søkes på via Turnusportalen. En ordinær turnuslegestilling innebærer to ulike ansettelsesforhold, ett i sykehus eller helseforetak og det andre i kommunen. Turnuslegestillingen gir en samlet tjeneste på 18 måneders varighet. Ved utlysning og ansettelse skal det foreligge et samarbeid om kobling av turnusstilling i helseforetak og kommune og denne koblingen reguleres av Spesialistgodkjenningsforskriften § 12 (2). Koblingen kan skje på flere måter. Den ene er at søkeren tilsettes samtidig i en stilling ved et sykehus eller helseforetak og i en stilling i en bestemt kommune. Den andre er at søkeren først tilsettes i en stilling ved et sykehus eller et helseforetak og deretter gis rett til ansettelse i én av de kommunene som sykehuset eller helseforetaket samarbeider med. Søkeren skal tilsettes i rimelig tid før tjenesten er planlagt å begynne. Fra i år har vi derfor også tatt med nye spørsmål om ansettelsesprosessen i turnusevalueringen.


Legene som har deltatt i evalueringen for 2015 er de første som har gjennomført tjenesten etter den nye ordningen (med unntak av pilotrundene). Vi spurte om det var blitt foretatt ansettelsesintervju (enten via telefon eller personlig oppmøte) og om legene opplevde ansettelsesprosessen som god. Noen av de som mottok skjemaet var imidlertid ansatt etter gammel ordning i både sykehus (n=41) og kommunehelsetjeneste (n=35). De er ekskludert fra spørsmålene om ansettelsesprosess.


"De turnuslegene som hadde blitt intervjuet i forkant av ansettelsen var signifikant mer fornøyd med ansettelsesprosessen enn de som ikke ble intervjuet."

Resultatene viste at 32 % av dem som startet i ny ordning på sykehus (n=258) ikke var blitt intervjuet i forbindelse med ansettelsesprosessen. Tilsvarende tall fra kommunehelsetjenesten var 48 %. Mellom 23 og 27 % av respondentene i sykehus og kommunehelsetjenesten som ble ansatt etter ny ordning, opplevde ikke ansettelsesprosessen som god. Blant dem som ikke hadde opplevd ansettelsesprosessen som god var det 121 respondenter som utdypet sine synspunkter i et kommentarfelt, 56 fra de som hadde hatt turnustjeneste ved sykehus og 65 fra turnusleger i kommunehelsetjenesten. Uklare ansettelseskriterier ble hyppig nevnt som grunn til at prosessen ikke opplevdes som god. Flere beskrev at de opplevde ansettelsesprosessen som tilfeldig og rotete, og at det var vanskelig å vite hva de ulike helseforetakene la vekt på i søknadene. Mange søkere til samme stillinger, ansettelse på bakgrunn av bekjentskaper og manglende personlig intervju ble også hyppig nevnt som vesentlige faktorer. I kommunehelsetjenesten ble manglende retningslinjer, struktur og plan for fordeling av plasser angitt som uheldig.


De turnuslegene som hadde blitt intervjuet i forkant av ansettelsen var signifikant mer fornøyd med ansettelsesprosessen enn de som ikke ble intervjuet. Dette viser at intervju har en betydning for hvordan søkerne opplever ansettelsesprosessen (3). Intervju ved ansettelse synes å praktiseres forskjellig mellom helseforetakene og i noen tilfeller, som resultatene viser her, ikke i det hele tatt. Når hovedansettelsen skjer på sykehus, er det også naturlig at sykehuset organiserer og foretar intervjuene. Dette kan forklare den høye andelen av leger i kommunehelsetjenesten som oppgir at de ikke har vært på intervju. Andre forklaringer på den høye andelen som ikke har gjennomgått intervju generelt, kan være at det er ulik praksis i forhold til kriterier for ansettelse, og at vitnemål og erfaring vektlegges i større grad på noen sykehus eller helseforetak. En tredje forklaring er at sykehus, helseforetak og kommune ikke har innarbeidet noen rutine for intervju ved ansettelse, slik at det i denne første runden ikke ble vektlagt å foreta dette flere steder. Dette kan også ha bidratt til å skape et negativt inntrykk av ansettelsesprosessen generelt blant turnuslegene som ikke opplevde ansettelsesprosessen som god. 

Referanser

  1. Nasjonal evaluering av turnustjeneste for leger 2015. http://legeforeningen.no/Emner/Andre-emner/Turnustjeneste/Evaluering/
  2. Helsedirektoratet. Turnus for leger. Rundskriv og veileder til turnus for leger: https://helsedirektoratet.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/921/Turnus-for-leger-IS-6-2015.pdf
  3. Birkeli, CN. Intervju ved ansettelse av leger. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1879

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer