Fra lege til likestillingsgründer

Marie Louise Sunde er utdannet lege og har jobbet som LIS i kirurgi på Ahus. For litt over et år siden sa hun opp jobben på grunn av dårlig arbeidsmiljø, fryktkultur, og en ledelse som ikke var positiv til at hun sa fra om likestillingsutfordringer og maktmisbruk fra ledelsen. Nå arbeider hun for et likestilt og rettferdig arbeidsliv. Sammen med Isabelle Ringnesog driver hun selskapet Equality Check, en slags TripAdvisor for likestilling, muligheter og kultur i bedrifter.

Intense dager. Siden oppstarten i 2018 har Equality Check utvidet. Nå har de seks ansatte og sitter i et kontorfellesskap sammen med andre nystartede bedrifter like ved Akershus Festning i Oslo. Det er her Yngreleger har avtalt å møte Marie Louise Sunde. Det er musikk på høyttalerne, hippe lokaler og egen barista i resepsjonen. Kontrasten til et hvilket som helst norsk sykehus er stor. Det er litt over et år siden du sluttet som LIS i kirurgi på Ahus. Det ser ikke ut som om du er arbeidsledig? - Nei, ikke akkurat. Teller du timer, arbeider jeg nok mer nå enn som LIS i kirurgi, svarer Marie Louise.

Skulle bli ballettdanser. Da hun var liten var drømmen å bli ballettdanser, men en ryggskade satte en stopper for disse planene. - Etter dette var jeg ganske bestemt på at jeg skulle studere medisin og bli kirurg. Jeg var veldig fasinert av kirurgien og tilbragte mye tid på kirurgisk avdeling på Ahus under studiet. Senere begynte jeg som LIS på den samme avdelingen. Jeg trives godt med faget kirurgi, men jeg jobbet på en avdeling der mye kan bli bedre. Her regjerer det en fryktkultur som går utover alle ansatte, kanskje særlig kvinner. Det er nok ikke tilfeldig at det ikke er en eneste kvinne som har fullført spesialiteten sin ved denne avdelingen og at det ikke finnes noen kvinnelige overleger, sukker Marie Louise.

Likestilling inn med morsmelken. Som femte generasjons yrkesaktive kvinne vokste Marie Louise opp i en familie der likestilling og rettferdighet stod høyt på agendaen. Moren var første kvinne i McKinsey Skandinavia og arbeidet i en mannsdominert bransje. I oppveksten fantes det ikke gutte- eller jenteoppgaver; tvillingbroren måtte lære å strikke, og de lærte å kjøre båt samtidig. - Kanskje det er fordi det var mye fokus på likestilling i min oppvekst at jeg la så tydelig merke til at jeg for eksempel ikke alltid ble møtt på samme måte som min tvillingbror. Han ble ofte spurt om hva han studerte eller jobbet med, mens jeg bare fikk spørsmål om jeg hadde kjæreste. Jeg husker at jeg tenkte: «Det er mange andre ting jeg heller vil snakke om! Og hvorfor spør dere bare ham om hva han driver med? Jeg holder jo også på med mye spennende», humrer Marie Louise mens hun ser ut i rommet.

Merkelapp: «Ung, kvinnelig lege». På kirurgen la den unge LIS-legen merke til alle stereotypiene man blir møtt med som ung kvinnlig lege: - Mange ganger trodde pasienten jeg var sykepleier, og jeg måtte bruke den første delen av visitten til å forklare at jeg var lege. Sykepleierne tenderte til å behandle kvinnelige leger på en annen måte enn de mannlige. I tillegg la jeg merke til den mannssjåvinistiske tonen som regjerer i det kirurgiske miljøet. Jeg ble nysgjerrig på hva det er som gjør at det er slik, og den totale effekten dettet har i samfunnet.

Fokus på det ubevisste. I 2014 ble hun invitert til FN i New York for å delta på et likestillingsarrangement. Dette inspirerte den unge legen til å starte kampanjen «Hun Spanderer» sammen med Isabelle Ringnes året etter. Sunde og Ringes ville rette fokus mot ubevisst diskriminering i samfunnet. - Uten at vi tenker over det har vi en forventning til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg. Dersom en kvinne og en mann oppfører seg helt likt, har vi en tendens til å si at mannen er tydelig, sterk og visjonær, mens kvinnen er masete, sjefer og er vanskelig å jobbe med. Slike holdningene opplever mange kvinnelige leger på jobb. Er en kvinnelig lege tydelig, blir hun gjerne sett på som streng, sjefete og vanskelig, forklarer Sunde.

Riktig diagnose for å kunne gi riktig behandling. Siden 2015 har Sunde og Ringnes jobbet videre med konseptet, og høsten 2018 startet de opp selskapet Equality Check. Selskapets mål er å jobbe for at alle skal ha like muligheter på jobb. For å kartlegge hvordan situasjonen er i bedriftene har de utviklet en slags TripAdvisor for bedrifter. Her kan de ansatte logge inn og vurdere arbeidsplassen anonymt i forhold til om man opplever å ha like muligheter ut i fra kjønn, alder, etnisitet, seksuell legning og funksjonsnedsettelse. Når fem ansatte har vurdert bedriften går bedriften «live». Det betyr at dataene blir offentlige og hvem som helst kan se resultatene, både de ansatte og ledelsen. Målet er å gi ansatte mulighet til å bidra til et mer gjennomsiktig arbeidsliv på en enkel og trygg måte. Slik at arbeidsplasser som er flinke kan vise frem det, og arbeidsplasser som kan bli bedre får et ekstra insentiv til å gjøre noe med det. Equality Check tilbyr også løsninger til bedrifter som ønsker å bli bedre. - Det er mye snakk om mangfold og likestilling, og det står nok høyt på agendaen i mange bedrifter. Utfordringen er at det meste er basert på antakelser og myter, ikke forskning og harde data. I medisinen vet vi at man må finne riktig diagnose for å kunne gi riktig behandling slik at pasienten blir frisk. Dette gjelder også i arbeidslivet. Ved hjelp av vår løsning kan bedriftene få tilbakemelding fra arbeidstakerne. Slik at de iverksette tiltak som virker, forklarer Marie Louise.

Sykehusene på bånn. Så langt er det 3000 individuelle vurderinger og 150 selskaper som har gått «live», der i blant to sykehus: Ahus og Ullevål. - Sykehusene er blant de arbeidsplassene som kommer dårligst ut. Leger som arbeider i sykehus opplever i mindre grad enn andre arbeidstakere å bli satt pris på, autonomi, fleksibilitet og en god balanse mellom jobb og fritid, sier Sunde. Har du noen tanker om hvorfor det er blitt slik? - Sykehusene måles etter veldig kortsiktige mål. Dersom det ikke er venteliste på poliklinikken, spiller det ingen rolle om pasientene har møtt en LIS1-lege eller en spesialist. Ledelsen måler kun effektivitet, ikke kvalitet. Om de ansatte trives eller ikke, er helt irrelevant. De fleste bedrifter i dag måles både etter hva de får til, men også etter hvordan de får det til. Slik er det ikke i sykehus. Dersom ikke foretakene gjør noe med det snart vil de få et kjempeproblem, svarer Sunde. Hun poengterer at dette er noe som har pågått over flere år. - Jeg tror mange leger opplever at begeret snart er fullt.

Savner samholdet mellom leger. Det er litt over et år siden Marie Louise sluttet på kirurgen. Har du tenkt på å komme tilbake? - Jeg savner kirurgi og samholdet mellom leger. Men sånn leger blir behandlet som arbeidstaker på sykehus i dag, tror jeg ikke jeg kommer tilbake med det første. Det er ikke veldig attraktivt med en ledelse som ikke bryr seg om du får fri til å gå i din søsters bryllup eller dra på foreldremøte, om du har en spennende jobb og at du trives – så lenge de får dekket poliklinikken og er ajour med ventelistene.

Evidensbasert tilnæring. Marie Louise røper likevel at hun ikke er ferdig med sykehus for godt, om enn fra enn annen side enn som lege. - Sammen med Ylf har jeg tatt initiativ til et samarbeid med Helse Sør-Øst der vi skal se på hva som kan gjøres for at sykehusene skal kunne bli en attraktiv arbeidsplass, for noe må gjøres skal man unngå å miste mange flinke leger til andre bedrifter. Leger trenger også en jobb med muligheter, fleksibilitet, påvirkningskraft og trivsel, poengterer Sunde. Hva må til for at arbeidsplasser skal gi gode muligheter til alle? - Først av alt må det være et fokus i toppledelsen og ikke bare «festtale-prat». Videre må arbeidsplassen måles på dette, på samme måte som de måles på for eksempel økonomi, eller på ventetid og poliklinikktimer på sykehus. Og det må få konsekvenser om målene ikke nås. Tiltakene som iverksettes bør gavne både kvinner og menn, likestilling er ikke et «kvinneproblem». Og så er det viktig at man innhenter data på effekten av tiltakene, slik at ledelsen får tilbakemelding om de virker eller ikke. Som alle andre steder må vi ha en evidensbasert tilnærming, og ikke basere oss på myter og antakelser, avslutter Sunde som skal bruke det neste året på å etablere Equality Check i Norge og Sverige. Neste år er målet å gå globalt.