Spalter > Intervjuet

Når dr. Magnus Steinsvåg kjenner mestring på operasjonsstuen har han en særdeles god dag som urolog.

- Hva jobber en urolog med?

- Vi behandler sykdommer i urinveier og de mannlige kjønnsorganer. Det høres så enkelt ut, men fortsatt så vanskelig!

- Hvordan er arbeidshverdagen til en urolog?

- Arbeidshverdagen er typisk enten vakt og post, post og poliklinikk eller post og operasjon – stort sett i denne kombinasjonen. På Haugesund Sjukehus går vi generell-kirurgiske vakter. Er man heldig har man bare operasjon eller poliklinikk.

- Hvilke tilstander har du hyppigst med å gjøre?

- Det er mye blære-, prostata- og nyrecancer men òg noe så simpelt som fimose. En dag på poliklinikk kan innebære alle disse ulike tilstandene. Pasientene spenner fra eldgamle mannfolk til yngre mannfolk - og kvinner innimellom.

- Hva fikk deg til å velge urologi?

- På studiet syntes jeg urologi var ganske kjedelig og jeg kunne ikke fatte at noen ville jobbe med noe så snevert! Egentlig ville jeg bli gastrokirurg. Etter en tid på indremedisin fikk jeg jobb på gastrokirurgen ved Haugesund Sjukehus. Her hadde jeg rotasjon til urologisk avdeling – hvor jeg så endte opp. Der fikk jeg masse ansvar og ble tatt veldig godt imot. Så er jo urologene stort sett veldig hyggelig folk – de hyggelige kirurgene ville jeg sagt!

Hvem: Magnus Steinsvåg

Hvor: LIS i urologi ved Haugesund Sjukehus

Studiested: Pécs i Ungarn

- Dette må du utdype!

- Det er jo litt mer poser under øynene på gastrokirurgen må vi kunne si. Hos oss derimot løses det meste på vakt med et kateter. Jeg vil si flere og flere kirurgiske spesialiteter har blitt rundere i kantene og vi er på bedringens vei. Det er mange myter vet du – ringer du en thoraxkirurg forventer du en viss type folk. Det kan fort ende opp som selvoppfyllende profetier.

- Startet du rett etter turnus eller prøvde du noe annet først?

- Jeg var et halvt år på Stord Sjukehus som LIS2 i indremedisin. Som student hadde jeg hatt veldig gode erfaringer fra kirurgen og ble tatt i mot med åpne armer, så jeg visste jeg ville dit.

Vi får rett og slett betalt for å redde liv - det må vi kunne si er greit!

- Var det slik du hadde sett for deg?

- Det er vanskelig å se på seg selv fra de øynene man hadde for 7-8 år siden. Både ja og nei og kanskje. Det er ikke så glamorøst å jobbe hele natta. Det er også mye produksjon på sykehusene som medfører at autonomien ikke er så stor som man så for seg. På den andre siden, hvorvidt jeg reflekterte så mye over graden av urologenes autonomi da jeg var student, vet jeg ikke helt. Det er kanskje refleksjonene mine nå. Spesialiteten er både actionpreget med nye utfordringer hver eneste dag, men samtidig er det mye som blir rutine og dermed kjedelig. Slik er det nok i alle spesialiteter.

- Hva er det morsomste du gjør?

- Det er en dag på operasjon hvor jeg får til det jeg gjør. Der jeg kjenner mestring. Gjerne med en sak som ikke er helt rett frem. Det er en veldig god dag for meg.

- Er det noe som har overrasket deg?

- I grunnen ikke.

- Er det noe som er særlig utfordrende?

- Arbeidstimene og mange lange netter. Men òg det å treffe pasienter i krise hvor man som lege må koble for å se pasienten fra deres eget standpunkt. En krefttilstand kan være rutine for meg, men for pasienten er det helt nytt. Det må man huske på. Komplikasjoner man selv har påført en pasient er også skikkelig vondt.

- Hva er det aller beste som LIS i urologi?

- Jeg må nok trekke frem klisjéen. Å kunne hjelpe folk i kriser og med alvorlig sykdom. Vi får rett og slett betalt for å redde liv - det må vi kunne si er greit!

- Det verste da?

- All journalføring og dokumentering. Det er det verste.

- Finnes det en form for stereotypi blant kollegaene dine?

- Urologen er stort sett i godt humør, hører musikk på operasjonsstuen, og synes ikke det er så veldig kjekt å gå visitt. Vi vil helst operere!

På tampen

Mye eller lite vakt? Lite.

Lange eller korte epikriser? Passe korte epikriser.

Mye eller lite pasientkontakt? Vil ha mer.

Legefrakk, grønt eller privat tøy? Alltid grønt! Det står til øynene mine.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer