Min spesialitet: Kardiologi

Kardiologi er et mangefasettert fag, men i bunn og grunn driver vi med alt som har med hjertesykdommer å gjøre. Vi har en rik blanding av pasienter med akutte og kroniske problemstillinger, for eksempel akutte hjerteinfarkter som trenger koronarangiografi, diagnostikk og behandling av hjertesvikt, oppfølging av postoperative hjertepasienter, vanlige rytmeforstyrrelser, genetiske varianter som kan gi kardiomyopatier eller rytmeforstyrrelser og mye mer. Faget har etter hvert blitt veldig subspesialisert, men «alle» kardiologer gjør mye ekkokardiografi som er vårt viktigste arbeidsverktøy i diagnostikk og behandling av pasientene våre.

Jeg har vært innom mange fagfelt etter turnustjenesten og har brukt god tid før jeg landet på kardiologien. Det var rett og slett ingenting som var så spennende som hjertepasientene, der du virkelig må kunne hemodynamikk og balansere kliniske funn med ultralyddiagnostikk. Kardiologi gir den blandingen av akuttmedisin og til tider intens detektiv-virksomhet som appellerer til meg. Det er også en fin blanding av yngre og eldre pasienter, og akutte og kroniske problemstillinger noe som gir store muligheter når man er ferdig spesialist.

Nei, jeg var ganske åpen etter turnus. Før turnus tenkte jeg at jeg skulle bli kirurg og at indremedisin bare var prating. «Indremedisineren snakker, og kirurgen helbreder», liksom. I løpet av turnustiden så jeg at det å forstå, finne ut av og behandle pasienter handlet om mye mer enn jeg hadde sett for meg! Når jeg så skulle velge meg en gren innen indremedisinen, ville jeg gjerne lære og prøve så mye som mulig før jeg virkelig bestemte meg for et fag. Etter noen år så jeg at det var spesielt de akuttmedisinske og dårlige pasientene jeg trivdes med, der fallhøyden er stor og du må klare å holde hodet kaldt selv om mye skjer rundt deg. Da ble kardiologi et åpenbart valg.

Jeg gikk rett inn i indremedisinen fordi jeg visste at det var det jeg ville, men kardiologien tok litt lengre tid.

Både ja og nei. Jeg hadde et godt innblikk i hva det ville si å være kardiolog og å jobbe med denne pasientgruppen, og jeg hadde et realistisk bilde av arbeidsbelastningen, tror jeg. Likevel så jeg ikke helt for meg hvor stort hele fagfeltet faktisk var, og hvor mye jeg hadde å gå på når det gjaldt å holde meg oppdatert på utviklingen, lære meg prosedyrer og føle meg stødig på alle behandlingsalgoritmene du må beherske som LIS3 i kardiologi.

Kanskje tiden det tar å bli spesialist i faget. I teorien er det mulig på 6 ½ år etter gammel ordning, 5 år etter LIS1 i ny spesialistutdanning. I virkeligheten dreier det seg om veldig mange flere år. Køen for gruppe 1-tjeneste i gammel ordning og for spesialiserte prosedyrer i ny ordning er milelang, spesielt i Helse Sør-Øst, og de fleste har mange år som konstituert overlege lokalt før de får et innsmett ved OUS. Gjennomstrømstillingene ved OUS skal i stor grad drifte avdelingene der. I mitt fag tror jeg øremerkede utdanningsstillinger ved OUS ville kunne korte utdanningstiden betraktelig.

Arbeidsbelastningen! Det er ingen hemmelighet at hjerteleger er «in high demand» på sykehuset, og vaktene er ofte travle med mange telefoner fra alle fagområder. Vi har også høy turnover i akuttmottak og på sengepostene, så det gjelder å være effektiv og fokusert. Jeg jobber heldigvis på et stort sykehus og er omgitt av flinke folk som hjelper meg hele tiden, så det blir ikke så utfordrende i praksis.

Det beste er nok å se hvordan behandlingen vi gir, kan snu en pasient fra kritisk syk til relativt stabil på kort tid. Det er jo motiverende å vite at det du gjør har en reell effekt, selv om mye av det vi driver med i dagens sykehusbehandling kan kalles vedlikehold. Hos hjertepasienter kan situasjonen snu raskt, og du ser fort effekt dersom du gjør noe riktig (eller feil!).

Dagene som LIS3 er i utgangspunktet veldig varierte, men en relativt gjennomsnittlig dag for meg vil alltid starte med morgenmøte – hjerteavdelingen er en av avdelingene på Ahus som har holdt fast på et samlende morgenmøte, og det er en viktig faglig møteplass i en så stor avdeling som vår. Deretter jobber vi klinisk frem til lunsj, enten på sengepost, overvåkning eller poliklinikk. I lunsjen har vi som oftest undervisning av et eller annet slag – om det er faglig internundervisning, ekko-undervisning eller oppdatering fra forskningen varierer med hvilken dag det er. Etter lunsj er det tilbake til klinikken. Da er det vanligvis en del skrivearbeid – selv om jeg er glad i korte og poengterte notater, har vi som tidligere nevnt høy turnover. Det er mange pasienter som skal skrives ut og som må ha noen fornuftige formuleringer om videre plan og medisinering. Kort oppsummert har jeg som oftest en travel, men produktiv og stimulerende arbeidshverdag!