Spalter > Intervjuet

Helene Marie Haug er LIS i gastrokirurgi på Ullevål sykehus. Hvordan er det?

Helene Marie Haug


  • Spesialitet: Gastrokirurgi
  • Arbeidssted: Oslo universitetssykehus, Ullevål

Først av alt lurer jeg på hva du gjør som LIS-lege i gastrokirurgi?

Vi diagnostiserer sykdommer i GI-traktus og bukvegg, både akutt og elektivt, gjør vurderinger av operasjonsindikasjon og eventuelle kontraindikasjoner og, selvfølgelig, opererer. Vi samarbeider tett med anestesileger, radiologer, gastromedisinere og onkologer.

Hva fikk deg til å velge dette fagfeltet?

Kombinasjonen av medisinsk og kirurgisk tankegang, der vi prøver så godt vi kan å ivareta hele pasienten samtidig som vi får den praktiske utfordringen med teknisk krevende operasjoner.

Har du alltid har visst at det var dette du skulle velge?

Nei. Jeg tror det er litt tilfeldig hva du ender opp med, men jeg visste at jeg kunne tenke meg et operativt fag. Jeg har revurdert valget noen ganger, men variasjonen i oppgaver og pasienter er det ingen andre spesialiteter som slår. Samtidig er det fortsatt (så vidt) forenlig med et hyggelig familieliv.

Startet du rett etter LIS1 eller prøvde du noe annet først?

Jeg var heldig og fikk jobb på kirurgisk avdeling på Lillehammer rett etter turnus og ble hekta.

Var gastrokirurgi slik du hadde sett for deg?

Stort sett. Jeg hadde inntrykk av både arbeidsmengde og vanskelighetsgrad som stemte ganske godt. Og operasjon er akkurat så morsomt som jeg trodde.

Er det noe som har overrasket deg?

Hvor vanskelig det er å stå i situasjoner der du ikke lengre kan gjøre noe. Der du ikke helt vet hva som er den beste løsningen for pasienten, eller der det beste for pasienten faktisk vil være ikke å operere. Jeg var naiv nok til å tro at verden er litt mer svart-hvitt enn den er.

Er det noe som er særlig utfordrende som LIS-lege i gastrokirurgi?

Her kan jeg ikke komme utenom å nevne arbeidsbelastningen med hyppige og ofte hektiske nattevakter.

Hva er det aller beste?

Man ser pasienter i alle aldre og alle tilstander, fra marisker til blødningssjokk. Det er stor variasjon i arbeidsoppgaver, og fordi det er et operativt fag vil du hele tiden kunne merke fremgang og bli løftet frem av det.

Hvordan er en helt gjennomsnittlig dag?

Først haster familien rundt på morgenen, og jeg prøver å rekke vaktrapport og morgenmøte 07.30. Deretter er det visittgang, poliklinikk, vakt eller operasjon fra kl 08.30. Som regel er det lunsj en gang mellom klokken 11-14. Så drar jeg hjem klokken 16. Jeg prøver å holde meg ajour med papirarbeid i alle "friminutter" i mellom dette.

Finnes det en form for stereotypi blant kollegaene dine?

Stereotypien er vel at kirurger er individualister med sterke meninger, og at de ikke er redde for å si i fra. Jeg opplever det som et fagmiljø som er basert på felles diskusjoner og vurderinger, der alle bidrar til best resultat. Man får god støtte fra kollegaer i alle situasjoner. At man må være tydelig og kanskje kan bli litt kommanderende, er nok en form for yrkesskade…

Et par korte tilslutt


Mye eller lite vakt? - Mye.

Lange eller korte epikriser? - Helst korte, men kommer ikke utenom de lange innimellom.

Unge eller gamle pasienter? - Ja takk, begge deler.

Mye eller lite pasientkontakt? - Mye.

Legefrakk, grønne klær eller privat tøy? - Kombo grønt/hvitt.

Kommenter gjerne denne artikkelen!

Kommentaren må diskutere eller kommentere innholdet i artikkelen på saklig vis og kan inneholde maksimalt 2000 tegn. Behandle andre debattanter med respekt og unngå personangrep. Kommentarer må undertegnes med fullt navn. E-postadressen brukes kun av redaksjonen ved behov for å kontakte innskriver. Alle kommentarer godkjennes av redaksjonen før de publiseres i kommentarfeltet (kan ta inntil ett døgn), og kommentarer som ikke møter retningslinjene vil bli slettet.

Kommentarer