I følge Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) blir en av tjue norske jenter voldtatt før de fyller 18 år. Halvparten har blitt voldtatt flere ganger og overgriperen en nesten alltid en mann (98-99%). Tilsvarende har en av hundre menn blitt voldtatt og ved en av seks tilfeller er voldtekten utført av en kvinne alene.
Dette dreier seg ikke om plump humor, slengbemerkninger, tett kroppskontakt som varte litt for lenge, et klaps på rumpa eller en invitasjon om å gå til sengs. Dette dreier seg om at noen med vold har påtvunget seg sex med noen som ikke samtykket.
Det er forskjell på milde seksuelle krenkelser, seksuell trakassering og seksuell vold. Det er også stor forskjell fra person til person hva man trekker på skuldrene av og aksepterer, og hva man føler er så ugreit at det går på bekostning av arbeidsglede og livskvalitet.
Her kommer noen generelle kjøreregler basert på alminnelig folkeskikk:
- Den som ønsker berøring av brystene eller rompa klarer helt fint å gi beskjed om dette. Det samme gjelder dem som ønsker å få tilsendt bilder av kjønnsorganer og dem som ønsker å få kommentert kroppsdeler i plenum. Hvis du ikke ha fått en slik beskjed – la det være.
- En god grovis på rett tid og sted kan være til glede for de fleste, men brenner du inne med en vits du føler nærmer seg kanten, prøv å bytt ut «dame» med «neger» eller «same», og se om vitsen fortsatt er på rett side av kanten.
- Hvis noen gir inntrykk av at de ikke vil ha deg med på hotellrommet, så betyr det at de ikke vil ha deg med på hotellrommet.
Noen kan oppleve det som urettferdig, men terskelen for maktmisbruk nærmer seg faktisk gulvet vedrørende seksuell kontakt med en som man selv er overordnet.
- Hvis du har noe som helst å si i forbindelse med ansettelser av nye eller midlertidig ansatte leger, ikke antyd at du vil ligge med dem hvis dere skulle slumpe til å være på samme fest.
- Skal du veilede noen i klinikk eller forskning, er det utarbeidet veiledere for hvordan dette skal foregå. Seksuelle motytelser står ikke oppført. Punktum.
Hvis man tenker seg at leger og andre som jobber på sykehus tross alt er ganske like resten av befolkningen, kan man se for seg det første avsnittet i denne artikklen slik:
En av tjue norske kvinnelige leger og sykepleiere ble voldtatt før de fylte 18 år. Halvparten har blitt voldtatt flere ganger og overgriperen var nesten alltid en mann (98-99%). Tilsvarende har en av hundre mannlige leger og sykepleiere blitt voldtatt og ved en av seks tilfeller ble voldtekten utført av en kvinne alene.
Tenk over dette neste gang noe slenger «prippen»-kortet på bordet og påstår at noen er stemningsdrepere.
Avslutningsvis må det nevnes at ryktene om håpløs oppførsel løper både fort og langt – også mellom leger og annet helsepersonell: Hvem som har potensmidler på pulten under veiledning, hvem som gjør at andre må eskorteres til hotellrommet, hvem som synes det er helt normalt å titte damene ned i utringningen på arbeidstøyet, hvem som liker unge mannlige kolleger og hvem som har forventet seksuelle motytelser for å gjøre en jobb de er ansatt for.
Så langt har vi ingen indisier på at det foregår mer seksuell trakassering i helsevesenet enn i andre bransjer. Men når man tenker over hva vi faktisk jobber med, burde det være et ikke-tema.
Alle burde være sikre på at de kan gå på jobb eller dra på kurs eller kongress, uten å komme i en ubehagelig og uønsket situasjon fordi noen drar «spøken» for langt, eller beint fram tar seg til rette.
Kommentarer