Mer er ikke alltid bedre!

Dette er noe vi alle sammen gjør, det er ikke nødvendigvis feil, det er ikke forkastelig, det har sammenheng med en presset hverdag og liten tid, det er kulturbetinget og ofte drevet av hensyn til inntjening – og det handler om overutredning, overdiagnostikk og overbehandling, som samlet kan beskrives som medisinsk overaktivitet.

Overdiagnostikk handler om diagnostikk av en tilstand som ikke har gitt symptomer og som heller ikke vil komme til å gi symptomer eller forkorte livet. ​Overutredning er diagnostikk eller henvisninger som med høy sannsynlighet ikke vil gi betydningsfull informasjon,​ og med overbehandling mener vi behandling som ikke gir nytte eller kan føre til mer skade enn nytte​ (For mye, for lite eller akkurat passe).

Vi har bare et estimat for omfanget av medisinsk overaktivitet, men sannsynligvis ligger det et sted mellom en fjerdedel og en tredjedel av alle helsetjenester (OECD, healthsystemsustainability). Ca 92 % av et utvalg av norske leger mener at vi diagnostiserer og behandler for mye også i det norske helsevesen, og mange erkjenner at de selv gjør det (leger og medisinsk overaktivitet).

Det er flere eksempler på at overdiagnostikk og overbehandling i verste fall kan skade. I perioden mellom 2013 og 2017 ga NPE medhold i totalt 355 saker der det ikke var grunnlag for å operere pasienten. De aller fleste sakene gjelder behandling i offentlig helsetjeneste (314 saker). Eksempler på saker er den unge kvinnen som feilaktig fikk fjernet eggstokkene, en pasient som var overvektig og fikk fedmekirurgi uten godt nok grunnlag og mistet milten på grunn av komplikasjoner, og en mann fikk store smerter og redusert bøyeevne etter han fikk fjernet en menisk. Mannen skulle ikke vært operert.

Det er mange grunner, eller drivere, for medisinsk overaktivitet:

• Kultur: Tro/overtro på at "mer er bedre". Større tillit til det som kan testes og måles enn til klinisk skjønn, symptomer, tegn og sykehistorie. Lav toleranse for å leve med usikkerhet. Medienes utallige påminnelser om alt som bør testes og sjekkes.
• Frykt: Helseangst og manglende kunnskap om kropp og helse hos pasientene. Frykt blant helsepersonell for å overse noe og gjøre feil. Bekymring for klager og tilsynssak. Manglende kultur for å diskutere medisinsk overaktivitet i utdanningen.
• Økonomi: Finansielle insentiver (takster, ISF/DRG, helseforsikringer, egenandeler osv.) driver opp aktiviteten. Det samme gjør uhensiktsmessige og overflødige retningslinjer og såkalt vill-screening, som f.eks "helkropp-CT" hos symptomfrie mennesker.
• Endring i definisjonen av hva som er sykdom, er en potent driver for overaktivitet. Sjekk historien bak retningslinjen om Hodeomkrets hos spebarn. Det tok 8 år å endre målene fra WHO-standard til hodeomkrets tilpasset norske barn. Etter at kriteriene for definisjonen på osteoporose ble utvidet i USA i 2003, ble 7 millioner amerikanske kvinner pasienter over natten (1).
• Industri: Legemiddelindustrien er en aktiv og mektig aktør som ofte bidrar til at helsehjelpen forskyves i retning av medisinsk overaktivitet. Det samme gjelder deler av utstyrsindustrien og den stadig voksende e-helseindustrien. Og sist, men ikke minst, det helprivate markedet som tilbyr diagnostisering av symptomfrie individer, som "Helsesjekk med ultralyd" og "Helsesjekk Total". Helse er til salgs.

Er det mulig å redusere medisinsk overaktivitet? Endre hele kulturen og tenkemåten, og etablere en motkraft til de sterke driverne?

Ja, men det vil ta tid. Legeforeningen startet Gjør kloke valg i september 2019 – som en norsk versjon av The Choosing Wisely Initiative, som er en global bevegelse. Målet med Gjør kloke valg er det samme som for Choosing Wisely: Å redusere medisinsk overaktivitet. Gjør kloke valg er i tillegg en kunnskaps- og holdningskampanje.

Mye å gape over, ja, men selve verktøyet er relativt enkelt og håndterlig: Gjør kloke valg retter seg mot både klinikeren og pasienten. Vi oppfordrer begge til å snakke om de uheldige konsekvensene knyttet til medisinsk overaktivitet. I samtalen kan man gjerne bruke de 4 samtaleknaggene (se tekstboks). Og - vi inviterer klinikerne (via de fagmedisinske foreningene) og spør om de kan lage lister over tester, prosedyrer, behandling og kontroller som bør og kan reduseres eller stoppes.

Hver spesialitet lager en liste på 5 anbefalinger, som starter med "Unngå å….". For eksempel har Barnelegeforeningen denne anbefalingen: Unngå oversiktsbilder av buken hos barn med langvarige magesmerter, etterfulgt av en begrunnelse og referanser. Et annet eksempel (fra Norsk forening for medisinsk biokjemi): Unngå å bestille analyse av vitamin D hos personer uten økt risiko for vitamin D-mangel. (Du finner flere anbefalinger fra ulike spesialiteter her: Anbefalinger Gjør kloke valg). Felles for alle er at fagmiljøene lager anbefalinger innenfor egen spesialitet, altså feier for egen dør, og sørger for at anbefalingene har bred støtte i fagmiljøene (høringsrunder) før de publiseres.

Siden 2019 har flere profesjoner og spesialiteter sluttet seg til kampanjen, og i dag støttes Gjør kloke valg av åtte profesjonsforeninger i tillegg til Legeforeningen og Norsk Pasientforening. De første årene har gått til å bygge kampanjen i fagmiljøene, men denne høsten (fra 11. november og i fire uker) ønsker vi å komme ut til befolkningen, til pasienter og pårørende. Vi har derfor lansert en "publikumskampanje"- Mer er ikke alltid bedre – som vil være synlig på flere sykehus, legekontorer, helsehus, apotek, hos helsesykepleiere, jordmødre med flere.

Målet er å opplyse befolkningen, pasienter og pårørende om medisinsk overaktivitet og de negative konsekvenser som medfølger. Du vil forhåpentlig se våre figurer, logo og slagord (Mer er ikke alltid bedre) på din arbeidsplass. Vi promoterer dessuten det samme budskapet i sosiale medier, podcasts, artikler og lignende. Følg oss gjerne på våre Facebook/Twitter/Instagram-kontoer, #klokevalg og #mererikkealltidbedre, og sjekk nettsiden vår: www.klokevalg.org

Hvis du vil være med på å støtte oss eller har ideer til lokale prosjekter, eller ønsker plakater, video, buttons, handlenett eller annet stæsj, kan du henvende deg til: klokevalg@legeforeningen.no

Vi hører gjerne fra deg!