Medlemsundersøkelsen 2025: Nesten halvparten er forsinket i spesialistutdanningen

Ylfs nyeste medlemsundersøkelse om spesialistutdanning ble presentert under vårkursets første dag i Tønsberg. Dette er tredje gang Ylf gjennomfører en slik undersøkelse, første gang var i 2021. Styremedlemmer Carolin Sparchholz og Ingvild Skjerping presenterte undersøkelsen for salen.

Rundt 20 prosent av Ylfs medlemmer har besvart undersøkelsen. Selv om hoveddelen handlet om spesialistutdanning, ble det også rettet oppmerksomhet mot medlemmene som ikke er i utdanningsløp. Av disse jobber noen i helprivat tjeneste, og noen jobber ikke lenger klinisk i det hele tatt. 

Ylf har spurt dem hvorfor de ha valgt å gå ut av den offentlige helsetjenesten, og svarene peker mest på høy arbeidsbelastning i sykehusene, større fleksibilitet i nåværende jobb, muligheten til innflytelse på egen arbeidshverdag og at nåværende jobb passer bedre med livssituasjonen.

2/3 av legene som jobbet helprivat eller ikke-klinisk var usikre på eller ønsket ikke å gå tilbake til å jobbe i offentlige sykehus. Hva skal til for at disse legene ønsker å komme tilbake til den offentlige helsetjenesten? Dette ble diskutert i salen. 

Det ble pekt på at en større andel av jobben må gå med til pasientrettet arbeid. I tillegg var det et klart inntrykk i salen at man som LIS stadig må løpe fortere for å rekke oppgavene man pålegges. Da blir arbeidsbelastningen for stor for mange, og det går utover motivasjonen.

Medlemsundersøkelsen viser også at 43,5 prosent av respondentene er forsinket i sin spesialisering. Hovedgrunnene ble oppgitt å være at LIS-legene ikke får tid eller prioriteres til å få gjort prosedyrer, lav bemanning, rekrutteringsvansker og omstillingsarbeid. Over 50 prosent av de som svarte at de er forsinket, er forsinket med mer enn 12 måneder. Det er en langt større andel sammenlignet med undersøkelsene i 2021 og 2023. En tredjedel av de som er forsinket i mer enn 12 måneder har vært LIS i mer enn 6 år, og bare i overkant av 20 prosent er mindre enn fire år inn i spesialistutdanningen.

Ingeborg Henriksen, leder i Yngre legers forening, er ikke overrasket over funnet, men påpeker likevel at dette er urovekkende.

– Dette er langt fra godt nok. Utdanning er en lovpålagt oppgave sykehusene har. Lengden av forsinkelsen er økende fra tidligere, og i tillegg har majoriteten av de som er mye forsinket kommet langt i utdanningsløpet sitt, og det bekymrer meg, I en helsetjeneste som mangler spesialister, så utgjør dette kanskje så mye som over 3000 tapte årsverk på nasjonalt nivå, understreker hun.

Noe av forsinkelsen mener Henriksen også kan tilskrives at spesialistutdanningen i for liten grad følges opp i sykehusene. Bare 10 prosent av respondentene angir å få daglig supervisjon, og mindre enn fire prosent får rutinemessig tilbakemeldinger før læringsmål godkjennes. 

– Resultatene er nedslående og uendret siden forrige undersøkelse. Spesialistutdanningen baserer seg på kompetansevurdering, men disse resultatene sier oss at det fortsatt ikke følges opp i sykehusene, selv om den nye spesialistutdanningen nå er seks år gammel, påpeker Henriksen. 

Avslutningsvis under presentasjonen ble det trukket frem at et høyt antall av respondentene føler seg trygge i samarbeid med kollegaene sine, og tryggere i rollen som lege nå, enn for ett år siden.

– Det er gledelig, og viser viktigheten av erfaring i trygge rammer. Jeg tror gode kollegaer også bidrar til at medlemmene har den opplevelsen. Det må vi ta vare på, avslutter Ingeborg Henriksen.