Medisinsk lederutdanning tidlig i karrieren

Christian E. Haugen (1) etterlyser en medisinutdanning som speiler utfordringene nyutdannede leger møter i arbeidslivet, og etterspør muligheter for å tilegne seg kompetanse innen helseledelse for norske medisinstudenter.

Diskusjonen om hva moderne medisinutdanning skal vektlegge er viktig og vanskelig, og svaret på hva som er avgjørende for å være best mulig forberedt på yrkesutøvelsen vil nødvendigvis avhenge av flere forhold, herunder i hvilken kontekst man skal jobbe og hvilke oppgaver man skal løse. Jeg er helt enig i at det er behov for å videreutvikle tilbud for lederutdanning for leger og medisinstudenter. Det rom for såkalte «dobbeltløp» hvor medisinsk (videre)utdannelse kombineres med lederutdannelse. Hvorvidt hovedvekten av den formelle lederutdanningen bør foregå sideløpende med grunnutdannelsen på universitetet eller med spesialisering er jeg usikker på, men begge deler har åpenbare fordeler og ulemper.

«Healthcare Leadership Academy» (2) trekkes av Haugen frem som et eksempel på et relevant tilbud for å bygge lederkompetanse, i påvente av at dobbeltløp for utdannelse innen ledelse og medisin etableres ved norske universiteter. Haugen etterspør et liknende tilbud i Norge. Det var vi så heldige å få i form av «Helselederskolen» (3) som ble lansert i 2018, hvor to kull med henholdsvis 16 og 24 kursdeltagere har gjennomført i perioden 18/19 og 19/20.

Helselederskolen er et kurs på masternivå som gir 15 ECTS studiepoeng. Kurset er utviklet i samarbeid mellom Legeforeningen og avdeling for helseledelse og helseøkonomi ved Univeristetet i Oslo, etter inspirasjon fra blant annet det allerede omtalte «Healthcare Leadership Academy» i England. Helselederskolen ble opprettet som et tilbud for medisinstudenter og yngre leger med interesse for ledelse, men uten formell lederkompetanse. Initiativet kom på bakgrunn av en erkjennelse av at legeledere er bra for pasientene og helsetjenestene, og at lederutvikling blant leger til nå ofte har funnet sted uforholdsmessig sent i karrieren, og at det er et stort uforløst potensiale og kan være mye å vinne for de enkelte lederspirene og helsevesenet som system ved å starte lederutviklingsprosessen tidligere.

Helsevesenet er et komplekst system (4,5) og dets oppgaver er omfattende og stadig voksende i takt med teknologisk-, vitenskapelig- og demografisk utvikling. Behov for god helseledelse er godt dokumentert (6), og det er i dag behov for helseledere som kan vekte medisinskfaglige-, juridiske-, økonomiske-, organisatoriske- og etiske forhold mot hverandre for at tjenesten skal kunne fungere og utvikle seg i takt med voksende muligheter, krav og forventninger (7).

Gjennom min deltagelse ved Helselederskolen har jeg fått en bedre forståelse av hva som kreves av en helseleder i Norge i dag og sannsynligvis i fremtiden, og har derfor bedre forutsetninger for å bli en god helseleder på et tidligere tidspunkt i karrieren. Dersom jeg skulle velge å beholde «begge føtter i klinikken» opplever jeg at tankegodset og bekjentskapene jeg tar med meg fra Helselederskolen er relevant og nyttig til bruk innen blant annet forbedringsarbeid, som tillitsvalgt og i mitt kliniske virke.

Grunnet covid-19-pandemien skjer ikke opptak til tredje kull av Helselederskolen som planlagt, og fremtiden til Helselederskolen fremstår usikker.

Jeg vil oppfordre Legeforeningen til å fortsette arbeidet med Helselederskolen fordi vi trenger leger som ledere i norsk helsevesen, og leger som er gode til å lede; ledere som forstår kjerneoppgaven og kan vekte forskjellige hensyn, herunder sikre at medisinskfaglige vurderinger systematisk hensyntas.