Tar pasienter blodtrykksmedisinene sine?

I studien undersøkte Halvorsen en gruppe pasienter som var vurdert til å ta blodtrykksmedisinene sine og dermed være behandlingsresistente. Dette var opprinnelig gjort ved observert inntak av medikamentene og påfølgende blodtrykksmåling. Men ved å måle konsentrasjonen av blodtrykksmedisinene i serum fant de at 37% (7/19) faktiske ikke hadde tatt de likevel.

- Hva var bakgrunnen for studien din?

-Bakgrunnen var Oslo-RDN-studien (renal denervering) som ble gjort i 2012-2013. Det var den første RDN-studien med fokus på medikamentetterlevelse. Her så man at over 20% ikke tok blodtrykksmedisinene som de skulle.

- Dette gjorde man ved bruk av DOT (direkte observert terapi) hvor pasientene kommer medikamentfastende til poliklinikken og så tar en blodtrykksmåling etter bevitnet inntak av medisinene. Det var altså ett kriterie for å være med i studien var at man var vurdert som adherent etter DOT-metoden.Disse pasientene har vi så fulgt i cirka 7 år og biobanket blod ved flere besøk. Så når vi nå har fått en ny metode (serumkonsentrasjonsmålinger) for å påvise medikamentetterlevelse, ville vi undersøke disse pasientene på nytt.

- Man får veldig forskjellige tall når man ser på medikamentetterlevelse. Tradisjonelt har man brukt spørreskjemaer eller pilletellinger. Her er DOT og serum-konsentrasjonsmålinger mye mer objektive mål.

- Dette er jo en veldig spesiell populasjon med hypertonikere som er behandlingsresistente. De har vært hos fastlege, deretter spesialist før de blir henvist til Ullevål sykehus. De bruker en masse medikamenter, i snitt fem blodtrykksmedisiner hver.

- Hva lærte dere av studien?

- Det viktigste - tenker jeg – er at man skal være klar over at det er en del med hypertensjon som ikke tar medisinene slik som de skal. Det jo også forståelig når det gjelder hypertensjon, for man kjenner jo ikke symptomene før det går skikkelig langt.

- Siden det er veldig vanskelig å spå hvem som tar eller ikke tar medikamentene, bør vi bruke objektive metoder for å finne ut hvem det er slik at vi lettere kan få kontroll på blodtrykket.

- Omtrent 25% ville jo ikke blitt med i Oslo-RDN-studien om vi hadde gjort serum-konsentrasjonsmålinger ved inklusjon, så det virker som om metoden gir en tilleggseffekt til DOT.

- Ser vi dette i bruk klinikken? Det er jo en enorm pasientgruppe.

- Nå har vi en nasjonal blodtrykksstudie; IDA-studien, som pågår, som blant annet skal se på om og hvordan vi kan bruke serum-konsentrasjonsmålinger. Det er det vi vil finne ut, hvordan vi kan bruke det i klinisk praksis og om det har effekt. Vi må også tenke over de etiske perspektivene.

- Hvordan har det vært å være klinisk stipendiat?

- Jeg har likt det veldig godt, og har syntes det var fint å dele det opp litt. Det tar fryktelig lang tid å gjøre kliniske studier, så jeg jeg har fått litt bedre tid til å gjennomføre forskningen. Men jeg har også fått holdt faget vedlike ved å arbeide klinisk samt undervise på medisin. Det er spennende å se medisinen fra et annet perspektiv!