Mangelfull medvirkning i Nye OUS truer pasientsikkerheten

Dette debattinnlegget ble først publisert på aftenposten.no 22. mars 2022.

Alle medforfattere signerer nederst i teksten

«Engasjement og medvirkning fra ansatte er en viktig suksessfaktor for å lykkes med prosjektene i Nye OUS.» Dette skriver Oslo universitetssykehus (OUS) på sine nettsider.

Virkeligheten oppleves dessverre ganske annerledes.

Nye Aker og Nye Rikshospitalet blir lokalsykehus for store deler av Oslos befolkning. Det vil ha avgjørende betydning for pasientbehandlingen. Nye Rikshospitalet skal også ha viktige regionale og nasjonale behandlingstilbud.

Kort fortalt skal vi skape et sykehus som skal gi deg, og hele Norge, den aller beste behandlingen.

Vi er bekymret for at vi ikke klarer det.

Grunnen er manglende medvirkning.

Medvirkningen foregår ved at flere hundre ansatte deltar i medvirkningsgrupper. De er rettet mot 24 spesifikke funksjonsområder. Det kan for eksempel være operasjon eller psykiatri.

Disse gruppene skal «bidra til at det etableres fremtidsrettede, funksjonsdyktige og pasientvennlige løsninger». De skal også «understøtte god pasientbehandling, et godt forsknings- og undervisningsmiljø, et godt arbeidsmiljø og en god driftsøkonomi».

Ansatte bruker sin kompetanse og kommer med innspill og forslag til løsninger. Likevel beslutter Helse sørøsts prosjektorganisasjon og Nye OUS alene hva man går videre med.

Det ble gjort en spørreundersøkelse blant deltagere i medvirkningsgrupper for Nye Aker og Nye Rikshospitalet i desember 2021. Resultatet:

• To av tre deltagere mener at gruppens oppdrag «i liten grad» eller «i svært liten grad» kan innfris innen den rammen som er fastlagt for arealer og kostnader.
• To av fem sier at faglige hensyn «i liten grad» eller «i svært liten grad» blir ivaretatt.

I åpne kommentarer blir det nevnt ting som:

• «altfor lite areal i nye bygg»
• «for lite fokus på forskningsarealer»
• «stor bekymring rundt fag- og funksjonsfordeling (og dimensjonering)»
• «for mange uavklarte behov»
• «ikke reell medvirkning»
• «manglende helhetlig oversikt»

Dette samsvarer godt med egne erfaringer og tilbakemeldinger fra ansatte som deltar i prosessen. Helse sørøst har selv nedsatt 12 prinsipper for medvirkning i omstilling.

Den reelle praksisen bryter med prinsippene.

De planlagte løsningene kan true pasientsikkerheten. Derfor er ansatte bekymret. Det mangler systemer som fanger opp helheten i prosjektet.

Spørsmål om potensielt alvorlige mangler med stor risiko for drift og pasientbehandling blir avfeid av Nye OUS. De viser til økonomi, men uten begrunnelse eller risikovurdering. Problemområdene løftes ikke videre til Helse sørøst, som eier prosjektet.

Dette er uakseptabelt. Og det kan til syvende og sist gå direkte ut over den enkelte pasient.

Ahus og Kalnes er eksempler på tidligere underdimensjonerte sykehus i Helse sørøst. Sist ut er et nytt akuttsenter ved Sykehuset i Vestfold, som flere fagfolk advarer om at er farlig for pasientene.

Helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) sa i årets sykehustale at «vår felles helsetjeneste er ikke bare pasientenes helsetjeneste. Det er også fagfolkenes helsetjeneste og arbeidssted».

Vi vil ha et sykehus som ivaretar deg som pasient. La våre bekymringer bli hørt. La dem bli tatt til følge. Gi ansatte en reell mulighet til å påvirke Nye OUS.

Marit Vindal Forslund, Legeforeningen, Anne Marit Wang Førland, Legeforeningen, Therese Heggedal, Norsk Sykepleierforbund, Bjørn Wølstad-Knudsen, Fagforbundet, Katrine M. Owe, Forskerforbundet, Birgit Aanderaa, Norsk Psykologforening, Elizabeth Holtebekk, Norsk Fysioterapeutforbund, Leif Ståle Nævestad, Norsk Ergoterapeutforbund, Tonje S. Høyland, Den Norske Jordmorforening, Eli Benedikte Skorpen, Norsk Radiografforbund, Hanne Stenberg-Nilsen, Norges Farmaceutiske Forening, Anne Øslebø, Fellesorganisasjonen, Kajsa M. Liljefors, Delta, Anders Fredheim, Parat, Michael B. Lensing, Utdanningsforbundet, Line Blystad, Vernetjenesten