LISBUP

Artikkelen ble publisert i Forum 1/2015.

Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) har kommet en lang vei siden Norge fikk sin første BUP-poliklinikk i 1955 med Barnevernklinikken i Tønsberg. Det aller siste fylket som fikk sin poliklinikk, var Nord-Trøndelag i 1986. I boken av Einar Moe og Hilchen Sommerschild, kan vi lese om beretninger fra pionertiden. Psykiaterne måtte da være både entreprenører (til tider helt konkret ved å male og pusse opp lokalene), klinikere og teoretikere. Det var en håndfull ildsjeler som startet denne jobben, og initiativ i de ulike fylkene kom fra forskjellige hold. Det var sykehusleger, voksenpsykiatere, psykologer, og ansatte i barnevernet m.fl.

Deres felles mål var å bygge opp et sårt tiltrengt behandlingstilbud til barn og unge, noe de lyktes med, skulle det vise seg. Fra å være noen få barnepsykiatere i vårt langstrakte land, har vi nå over 500 medlemmer i Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk forening (NBUPF). Av disse er omlag halvparten godkjente spesialister i barne- og ungdomspsykiatri. Vi er fortsatt en liten forening, men en forening med stabil vekst.

En barne- og ungdomspsykiater jobber i spesialisthelsetjenesten i poliklinikker, sengeposter og private praksiser. Et økende antall barneavdelinger ser behovet for ha ansatt barne- og ungdomspsykiatere knyttet til den somatiske virksomheten. Den mest kjente varianten er «Consultation Liaison» (CL), hvor en psykiater jobber fast ved en avdeling for somatiske sykdommer. Uansett hvor en barne- og ungdomspsykiater jobber, står differensial diagnostikk opp mot somatiske tilstander sentralt, med barnelegene som våre nærmeste allierte.

Vi jobber ofte med barn og ungdom med psykiske lidelser, eller betydelige livsvansker som ikke tilfredsstiller kriterier for noen diagnoser. Deres vansker forstås best ut fra forhold i deres livssituasjon. På samme måte som menneskets kropp, sjel og sosiale liv er uatskillelige, kan ikke psykiatriske problemer løses ved å ta for seg bare én side. Derfor legger moderne psykiatrisk behandling vekt på å kombinere både psykoterapi, medisiner og pedagogiske og sosiale tiltak.

Mye av det ungdomspsykiatriske arbeidet går ut på å bearbeide og lette konflikter mellom den unge og foreldrene på den ene siden, og mellom den unge og skolen på den andre. Innad i familien er de voksnes roller viktige. Familiedynamikken har stor betydning for de unges mentale helse, velvære og utvikling. Når foreldre fungerer i sine roller, gjennom støtte og oppdragelse, danner de gode modeller som de unge kan strekke seg etter i sin egen utvikling.

Når et barn eller en ungdom blir henvist til BUP fra de kommunale tjenestene, opprettholdes de kommunale tjenestenes oppfølgingsansvar. Samarbeid og avtaler om oppgavefordeling med henvisende lege/barneverntjeneste og andre kommunale instanser er derfor en viktig del av BUPs oppgaver og utfordringer.

En LIS-forening er underlagt moderforeningen (i vårt tilfelle den fagmedisinske foreningen NBUPF), og er ikke en uavhengig høringsinstans. Dvs. som LIS-forening har vi ingen offisiell stemme utad, men kan være med å bidra til høringssvar som NBUPF utarbeider.

Det må fremmes et forslag for å opprette en slik forening på årsmøtet, som vanligvis er høyeste organ i en fagmedisinsk forening.

Alle fagmedisinske foreninger har egne årsmøter på forskjellige tidspunkter på året. I NBUPF avholdes ordinært årsmøte under de såkalte BUP-dagene. På årsmøtet i NBUPF 2014 ble det bestemt at det skulle opprettes en underforening for utdanningskandidater. Valgkomiteen var rask med å rekruttere leger i spesialisering fra hele landet til et interimstyre, og det ble avsatt et tentativt budsjett i NBUPFs hovedbudsjett. Slik ble LISBUP til.

Foreløpig har vi et interimstyre, og de som sitter der vil sitte frem til neste årsmøte/BUP-dagene i Drammen i april 2015, når et demokratisk valgt styre kommer på plass. Utfordringene har vært bl.a. å finne treffpunkt for møter når de enkelte medlemmene jobber hhv i Bergen, Gjøvik, Moss og Tromsø. Dette har vi stort sett løst med telematikkmøter på ettermiddag og kveld, med noen få møter ansikt til ansikt. Man kan vel trygt si at videokonferanser har gått fra å være en utfordring til ett av våre viktigste arbeidsverktøy.

Legeforeningen sentralt oppfordrer til å opprette LIS-foreninger, og foreløpig finnes det bare noen få. Foreningen for Utdanningskandidater i Gynekologi og Obstetrikk (FUGO) har lenge vært den eneste og mest aktive av LIS-foreningene (sist omtalt i YLF-forum Nr. 5 des 2014). Vi har lært mye av FUGO, og ser hvor viktig det er at vi lærer av hverandre i startgropen av nye foreninger.

Vi vet at det sitter LIS rundt om i det ganske land med ønsker om endring i alt fra organisering av avdelingen der vi jobber, til fremgangsmåten i klinikkhverdagen. Uansett om man er helt fersk eller erfaren i faget, eller om man har med seg erfaringer fra andre spesialiteter eller arbeidsplasser, så har vi alle med oss nye tanker og ideer, som kan utfordre den etablerte sannheten og måten man gjør ting på. Mange føler nok en frustrasjon over at potensialet for endring og forbedring ikke utnyttes godt nok. LIS i BUP er nok ikke alene i å tenke slik, det gjelder andre spesialiteter også. Skal vi få gjennomslag for hva vi opplever som behov for endring, så må vi organisere oss og bygge nettverk. En LIS-forening som LISBUP, mener vi har stort potensiale for å være en effektiv endringskatalysator.

Rekruttering til verv innenfor fagmedisinske foreninger og Legeforeningen vil bli enklere med en LIS-forening. I interimstyret i LISBUP, har et medlem en plass spesialitetskomiteen og et medlem en plass i NBUPF-styret. En slik konstellasjon er også ønskelig fremover.

Hvis vi retter blikket utover landets grenser, så finnes det også internasjonale LIS-foreninger og nettverk. Innen psykiatri og BUP er «European Federation og Psychiatric Trainees» en velfungerende og uavhengig nettverk/forening. Foreningen har interesser og manifest som vi kan identifisere oss med. De har i tillegg lagt til rette for utvekslingsprogram i hele Europa. Her kan man nærmest med et tasteklikk melde seg på en tidsbegrenset utvekslingsperiode i land fra Danmark i nord til Tyrkia i sør, og fra Kroatia i øst til Portugal i vest.

Verv i en LIS-forening er et annerledes fagforeningsarbeid som vi deler med mange engasjerte kolleger i fagforeningen vår, og som er både interessant og morsomt. Denne opplevelsen unner vi flere. I fremtiden håper vi å kunne jobbe side om side med flere LIS-foreninger og engasjerte kolleger, og med Ylf og Legeforeningen, mot egne og felles mål. Sammen.