Ny LIS-utdanning på 1-2-3

Det er snart ett år siden Spesialistforskriften ble fullstendig implementert i Norge. Nå snakkes det om læringsmål, læringsaktiviteter, Dossier og mange andre nyord på sykehus i hele landet. Det er fortsatt mye nytt for mange. Foretakene har kommet ulikt i implementering av den nye ordningen, og det er viktig at vi som leger selv er kjent med de viktigste endringene.

Ny LIS-utdanning baserer seg på prinsippet om en kompetansebasert medisinsk utdannelse. Det betyr at det er kompetansemål som beskriver hva man skal kunne som ferdig spesialist, og man skal fortløpende få vurdering av om man har oppnådd tilstrekkelig kompetanse. Dette er kjernen i ny LIS-utdanning! Kompetansemålene er det samme som læringsmål, og hver spesialitet har egne forskriftsfestede læringsmål som er like i hele landet. I hvert helseforetak har man laget en plan for hvordan disse læringsmålene kan oppfylles gjennom såkalte læringsaktiviteter. Det kan være alt fra klinisk tjeneste, til prosedyrelister og kurs. Ettersom denne planen varierer mellom helseforetakene er det mulig å lage lokalt tilpassede utdanningsløp, men det gir også risiko for variasjoner i spesialistutdanning mellom foretakene og mellom regioner.

En annen viktig endring er ansvarsfordelingen. I den nye LIS-utdanningen har Helsedirektoratet tatt over det overordnede ansvaret for hele utdanningssystemet, mens Legeforeningen har fått en rådgivende funksjon gjennom spesialitetskomiteene. Helseforetakene er blitt utdanningsinstitusjoner med et helhetlig ansvar for legenes spesialistutdanning. Hvert helseforetak har laget egne planer for hvilke læringsmål som kan tilbys lokalt og inngått avtaler med andre foretak om gjennomføring av den resterende tjenesten som er nødvendig for å oppnå samtlige læringsmål. Dette vil gjennomføres som rotasjonstjeneste, og foretaket skal sørge for at LIS-legen får slik tjeneste der det trengs. Som LIS-lege har du rett på en individuell utdanningsplan når du starter. Denne skal si noe om hva du skal lære, hvordan det skal gjøres, samt hvor og når dette skal gjennomføres. Den offentlige utdanningsplanen gir informasjon om hvordan utdanningen og eventuell rotasjon er organisert i hvert foretak. «Rotasjon» erstatter tidligere gruppe 1-tjeneste, og inndeling i gruppe 1- og gruppe 2-avdelinger opphører ved overgang til ny ordning.

Den tredje store endringen er overgangen fra normert tjenestetid til minstetid. I den nye ordningen er det oppfylte læringsmål som er førende for når spesialistutdanningen er fullført, ikke tiden man bruker på å oppnå dem. Alle spesialiteter har minstetid på fem år etter fullført LIS1, altså det minimum man må arbeide før man er ferdig spesialist.

Den siste store endringen er at grenspesialiteter opphører og alle spesialiteter blir hovedspesialiteter.

Kurs og prosedyrelister er anbefalt. Prosedyrelister og anbefalte kurs er likt i alle helseforetak. Dette er ikke forskriftsfestet, men det er utarbeidet prosedyrelister og kurspakker for hver spesialitet. Både spesialitetskomiteene, myndighetene og direktørene ved de regionale helseforetakene er enige om at dette bør videreføres som tidligere. Både prosedyrelister og kurs gjenfinnes som læringsaktiviteter til flere av læringsmålene i alle foretakene. Utgifter til deltakelse på anbefalte kurs dekkes på samme måte som obligatoriske kurs i gammel ordning. Deltakelse på frivillige kurs for de som går i ny ordning må i sin helhet dekkes av arbeidsgiver. I den nye ordningen organiseres nesten alle kursene av de regionale utdanningssentrene (RegUt), mens nettkursene fortsatt organiseres av av Legeforeningen.

Kompetanseportalen. Utdanningen skal dokumenteres i Kompetanseportalen (også kalt Dossier). Dette er et dokumentasjonsverktøy som finnes både som egen nettside i foretakene og som appen «Dossier Helse». Her skal fullførte læringsaktiviteter, godkjente læringsmål, gjennomførte kurs, prosedyrer og veiledning dokumenteres. Du har «din egen» kompetanseportal som følger deg gjennom hele utdanningen, også hvis du bytter foretak. Her samles all nødvendig dokumentasjon for senere å kunne søke om spesialistgodkjenning. Verktøyet har forbedringsmuligheter – vi jobber for å prøve å få det bedre.

Veiledning og supervisjon. Når du starter som LIS-lege skal du få tildelt en veileder. For LIS 2/3 skal veilederen være spesialist i den aktuelle spesialiteten. Det skal settes av tilstrekkelig tid til veiledning, og det skal være en plan for når og hvordan dette skal gjennomføres. I tillegg har du rett på supervisjon fortløpende gjennom arbeidshverdagen, altså oppfølging, rådgivning og tilbakemelding på arbeidet du gjør.

Din leder har ansvar for, i samråd med veileder og minst en supervisør, å godkjenne læringsmål. Dette skal skje når kompetansekravet er oppfylt. Helsedirektoratet har utarbeidet en veileder i kompetansevurdering som anbefaler at det opprettes vurderingskollegium for å sikre best mulig vurdering. Godkjenning av læringsmål skal basere seg på observasjoner og tilbakemeldinger gitt underveis i utdanningsløpet. Når det siste læringsmålet er godkjent, og du har arbeidet minimum minstetid, sender du dokumentasjon på dette til Helsedirektoratet og blir godkjent spesialist.

LIS-utdanningen er delt i tre deler. Det bidrar til forvirring om hvilken LIS man er.

• Del 1 er den første delen og gjennomføres når man er LIS1. Man kan ikke fortsette som LIS2/3 før hele del 1 er gjennomført.
• Del 2 er kun forbeholdt indremedisinske og bløtkirurgiske spesialiteter og er en samling av felles læringsmål for de to respektive faggruppene.
• Del 3 er den fagspesifikke delen av spesialistutdanningen, for eksempel del 3 gastrokirurgi eller del 3 patologi.

De fleste spesialiteter har ingen del 2, og man går direkte fra del 1 til del 3. For de spesialitetene som har både del 2 og 3 er det ikke et internt rekkefølgekrav mellom delene og man kan følgelig ha del 3 før del 2 og motsatt. For alle spesialiteter er det anbefalt at man omtaler LIS2/3 som LIS, for eksempel LIS i lungesykdommer. Likeledes skal stillinger alltid utlyses som LIS i aktuelle spesialitet, f.eks. LIS i urologi, og aldri som LIS2 eller LIS3.

Alle LIS som per 1.mars 2019 hadde tre år eller mindre igjen av spesialistutdanningen kan velge ny eller gammel ordning. Alle andre må følge ny ordning. De som konverterer til ny ordning har rett til vurdering av hvilke læringsmål som allerede er oppnådd, og de læringsmålene som er oppnådd skal godkjennes i Kompetanseportalen. De som fortsetter i gammel ordning har ingen siste frist for endelig fullføring. Del 1 må gjennomføres av alle, men gjennomført turnustjeneste er sidestilt med del 1. For leger utdannet i EØS-land uten krav til gjennomført turnustjeneste tidligere, og som har startet i spesialisering før 1.mars 2019, er det ikke krav til gjennomført del 1.

Noen av dem som fullfører etter gammel ordning opplever problemer med godkjenning hos Helsedirektoratet. Det vil vi gjerne vite om! Send en mail til ylf@legeforeningen.no. For de som har tatt deler av spesialiseringen i utlandet, er det egne regler om overgang til norsk utdanningssystem.

Det nye utdanningssystemet er foreløpig i startfasen. Mye er bra, men mye kan også bli bedre. Det er viktig at vi som leger er «på ballen» og bidrar til stadige forbedringer.

Dette er en stor reform som er innført uten at det medfølger økonomiske rammer. Det, sammen med behov for å endre utdanningskultur- og fokus i helseforetakene, utgjør de største utfordringene. Det er nødvendig at det etableres reelle kvalitetsmål på innholdet i spesialistutdanningen som foretakene måles etter, slik at utdanning prioriteres.

Slik den nye utdanningsstrukturen er lagt opp, er det helseforetakene som vurderer om læringsmålene er oppnådd og dermed også godkjenner når spesialiseringen er fullført. Derfor er det helt nødvendig at vi alle jobber for å sikre at det gjøres god og rettferdig kompetansevurdering og at utdanningsplanene holder høy faglig standard. Dette er nødvendig for at den nye utdanningsstrukturen skal lykkes. Og viktigere enn noen gang: Man må snakke sammen på tvers av foretakene og prøve å sikre en god nasjonal utdanningskultur!