Trenger leger for å skape fremtidens IKT-løsninger

Hovedfoto: metamorworks/iStock

IKT-kunnskaper blir stadig viktigere i helsevesenet. Kort sagt er man som lege avhengig av velfungerende datasystemer, skal man kunne utrede og behandle pasientene. At systemene ikke alltid fungerer optimalt, er en kjent utfordring – og ofte kilde til frustrasjon – i en hektisk klinisk hverdag. Systemene kan også oppleves å være lite tilpasset den medisinske hverdagen, selv om det datatekniske skulle være helt på stell. Gode datasystemer er nødvendig for at vi skal kunne bygge fremtidens helsevesen.

NTNU har siden 2009 tilbudt en erfaringsbasert mastergrad i helseinformatikk. Informatikk handler om å utvikle metoder og teori for å lagre, forstå, evaluere og forbedre IT-systemer. Helseinformatikk på sin side favner informatikk for alle nivåer, kliniske roller og aktører innenfor helsevesenet – inkludert pasienter, pårørende og forskere. I tillegg til temaer som eHelse og velferdsteknologi.

Hva var inspirasjonen til opprettelse av dette mastergradstudiet?

- Masteren springer ut fra NTNUs tverrfaglige forskningsmiljø på området og bygger på resultater, kompetanse og innsikter fra gjennomføringen av store og små forskningsprosjekter innen helseinformatikk og e-helse fra slutten av 90-tallet og fram til i dag, sier Arild Faxvaag som er professor i helseinformatikk ved NTNU i Trondheim.

Av prosjekter som er gjennomført ved NTNU siden masteren ble grunnlagt, kan KVALIS (Kvalitetssikring av elektronisk pasientjournal), NSEP (Norsk senter for elektronisk pasientjournal) og MOBEL (Mobil elektronisk pasientjournal) nevnes som eksempler.

For å utvikle gode IKT-løsninger for helsevesenet, trenger man personer med helsefaglig erfaring. Leger i klinikken jobber daglig med utredning og behandling av pasienter. De har kunnskap om hva som er nødvendig for å utvikle gode og effektive systemer. I samarbeid med personer med IKT-kompetanse kan man utvikle systemer som ivaretar klinikernes behov, noe som i sin tur kan gi bedre og mer effektiv pasientbehandling.

- Legenes innspill er viktig fordi legenes arbeid i klinikken er avgjørende for utfallet hos pasienten. Legene erfarer hva som er bra og hva som fungerer dårlig i et helsesystem. Legearbeid er kunnskapsarbeid, men i forhold til å utvikle IT-systemer for legen som kunnskapsarbeider står vi fortsatt bare ved begynnelsen, sier Faxvaag.

Hvor mange av studentene er leger?

- Vi har ingen sikre tall, men det er anslagsvis mellom en og tre leger per kull, og hvert kull teller som regel mellom 30 og 40 studenter.

Professoren fremhever viktigheten av at de tar opp studenter med ulik bakgrunn.

- Vi ser på helseinformatikk som et lappeteppe av praksiser som strekker seg fra kravutvikling til design og utvikling av IKT-systemer og videre til innføring, operativ drift og evaluering. Slik vi ser det er det nødvendig med tverrfaglig kompetanse i alle disse praksisene. Vi har derfor et mål om at studentene skal lære seg å arbeide effektivt og målrettet i tverrfaglige team.

De færreste leger har IKT-kunnskaper fra før, klarer man likevel henge med i svingene?

- Vår erfaring er at leger både har evne og vilje til å lære. I den første delen av masteren tar de som har helsefaglig grunnutdanning to introduksjonskurs i teknologiske fag (programmering og databaseteknikk), svarer professoren.

Leder av Ylf, Christer Mjåset, har utfordret dere på å etablere en helseinformatikk-linje etter de samme prinsippene som forskerlinjen, der man tar en master i helseinformatikk parallelt med medisinstudiet og bruker til sammen syv år. Hvordan ligger dette an?

- Vi utreder muligheten for en slik master nå. Hva innholdet vil bli er for tidlig å si, men mange i arbeidsgruppen tror at det å lære seg å trekke ut kunnskap fra svært store datamengder og bruke denne til å analysere og predikere vil bli et sentralt element. Utredningen skal forberede en eventuell etablering av masteren i 2021, svarer Faxvaag.