Livlige diskusjoner og tidvis høy temperatur

Enig og uenig. 4.-6. juni var representanter for landets leger samlet til årets landsstyremøte i Kristiansand for å diskutere og vedta Legeforeningens politikk det neste året. Flere temaer var oppe til debatt, blant annet samhandling, LIS1-situasjonen, budsjett, regnskap og klimapolitikk. Det ble livlige, intense diskusjoner. Mye var man enige om, men ikke alt. At man ikke enes om alt, er imidlertid ikke overraskende når leger fra alle spesialiteter og med et aldersspenn på 60 år møtes for å debattere. Kanskje snarere et sunnhetstegn?

Usikker på hva landsstyremøte egentlig er for noe? I denne videoen forklarer Kristin Utne!

«Sammen er vi sterke». Da Legeforeningens president Marit Hermansen åpnet årets landsstyremøte, sa hun: «Vår styrke er at vi - på tross av faglige skillelinjer og geografi – samler oss og forener kreftene nårsaken kaller. Sammen er vi sterke.» Et godt poeng; når Legeforeningen taler, hører politikerne etter. Den stemmen må brukes. For å få flere LIS1-stillinger, slik at Norge utdanner de spesialistene som trengs i fremtiden. For å sikre en god spesialistutdanning, slik at spesialistene pasientene møter holder et høyt faglig nivå. For å bedre situasjonen for fastlegene, slik at portvokterfunksjonen ivaretas. Og ikke minst; for å sikre et sterkt offentlig helsevesen, slik at pasientene får behandlingen de trenger uavhengig av tykkelsen på lommeboken.

Samhandling på godt og vondt. Et godt samarbeid mellom primær- og spesialisthelsetjenesten er nødvendig for sikker, effektiv og god pasientbehandling. Samhandling har vist seg å være utfordrende, og en kilde til frustrasjon hos mange leger. Under landsstyremøte var samhandling oppe til debatt. Fra talerstolen ble det pekt på økonomiske utfordringer, tungrodde systemer og dårlig tid som faktorer som medvirker til utfordrende samhandling.

Flere Ylfere delte erfaringer fra sine hverdager. Håvard Ravnestad pekte på systemer som ikke snakker sammen når man skal skrive ut resepter og medfører unødvendig tidsbruk. Ida Monn Birkhaug fra Molde sykehus beskrev en klinisk hverdag preget av tidsmangel som fører til at man skriver knappere og mindre gode epikriser enn ønskelig.

- Dårlige IKT-systemer og manglende politisk vilje til å satse på e-helse er ikke motiverende for unge leger, sa Sigrid Risøe fra talerstolen.

Det var tydelig at utfordringene er mange, og frustrasjonen var tidvis til å ta og føle på. Det rådet imidlertid en generell visshet om at leger i både primær- og sekundærhelsetjenesten må arbeide sammen for å bedre samhandlingen mellom nivåene. Ingen er tjent med skyttergravskrig, hverken legene eller pasienten. Det er behov for ressurser, når og om de kommer er imidlertid usikkert. Så enn så lenge gjelder det bidra der man kan. Martin Chapman fra Allmennlegeforeningen oppsummerte det fint: «For det første: gjør det du kan selv istedenfor å bruke masse tid på å fortelle andre hva du vil at de skal gjøre. For det andre: legg til rette for din kollega.»

Valg av president og sentralstyre. Marit Hermansen ble gjenvalgt som president, og overlegeforeningens påtroppende leder, Anne-Karin Rime, ble valgt som visepresident. Med seg i sentralstyret får de Ylferne Kristin Utne og Clara Bratholm, i tillegg til Nils Kristian Klev, Geir Arne Sunde, Marit Karlsen, Ole Johan Bakke og Frøydis Olafsen.

Kvaliteten må bevares. Én sak var særlig viktig for Ylferne på landsmøtet, nemlig debatten om LIS1-situasjonen. Norge har per dags dato for få LIS1-leger til å kunne dekke nasjonens fremtidige behov for spesialister. Samtidig står flere hundre ferdig utdannede leger i kø for å få LIS1-stilling, den såkalte «LIS1-flaskehalsen». Helsedirektoratet anbefalte i en rapport i januar i år 200 nye LIS1-stillinger. I tillegg til å øke antall stillinger, er det kommet forslag om å øke gjennomstrømningen i LIS1 ved for eksempel å korte ned LIS1-løpet til et år, åpne for nye læringsarenaer og gjøre det enklere å sette sammen vikariater til et godkjent LIS1-løp. Fra talerstolen ble det fremhevet viktigheten av å sikre kvaliteten i utdanningen, og at denne ikke må gå på bekostning av behovet for flere LIS1-stillinger.

Debatt om «postlegen». Flere hundre ferdig utdannede leger står uten LIS1-stilling – det var 2037 søkere til 456 LIS1-stillinger ved opptaket høsten 2018. Uten LIS1 er mulighetene for å jobbe som lege begrenset, men man kan arbeide i bedriftshelsetjenesten, private praksiser (som Dr. Dropin), stillinger i kommunen der man ikke trenger refusjonsrett og andre stillinger på sykehus (ofte omtalt som «postleger»). Som ventet ble det debatt om sistnevnte. Yngre legers forening har vedtatt at «Alle underordnede leger i sykehus skal være i spesialisering. All annen praksis må opphøre». Det er flere argumenter for dette, blant annet at en slik praksis vil maskere behovet for LIS-leger. «Postlegene» er billigere i drift en LIS-legene. De går ikke vakt, har ikke UTA og heller ikke krav på veiledning eller annen form for formalisert utdanning. Samtidig tar de unna postarbeid. Dette er gunstig for arbeidsgiveren – de kan ansette en billig lege som får unna arbeid som LIS-legene ikke rekker. Frykten er at slike stillinger vil øke i antall og at man åpner opp for en ny «kategori» leger – «postlegen», en stilling med dårligere vilkår enn LIS-stillingene. Videre ble det pekt på at dette er stillinger som ofte har ugunstige kontrakter, av enkelte omtalt som «slavekontrakter», og uerfarne leger blir satt til arbeidsoppgaver langt over egen kompetanse noe som vil kunne medføre uheldige hendelser for pasientene. Yngre legers forening ønsker med sitt vedtak og tydeliggjøre at man ikke aksepterer en slik praksis.

Ingen endelig konklusjon. Samtidig står flere hundre uten LIS1-stilling og med et ønske om å kunne jobbe som lege, slik at de står bedre rustet til neste LIS1-søkerrunde. Norsk medisinstudent forening argumenterte på sin side for at slike stillinger må bestå, slik at det finnes muligheter for de som står uten LIS1. Det ble ingen endelig konklusjon, for overlegen Christian Grimsgård fremmet et forslag om utsettelse av saken, noe som ble vedtatt.

Klima, miljø og menneskerettigheter. Klima og miljø ble satt på dagsorden, og landsstyret vedtok en resolusjon som forplikter Legeforeningen til å jobbe aktivt for klima, miljø og folkehelse. Videre ble det vedtatt å opprette et menneskerettighetsutvalg.

I denne videoen oppsummerer Kristin Utne årets landsstyremøte.