Kommer personvernet i veien for pasientsikkerheten?

Torkel Steen skriver 19. desember i Aftenposten at alle sykehusleger han kjenner bryter loven av hensyn til pasientsikkerheten. Olav Røise skriver 1. januar godt om hvorfor leger må få stille spørsmål som “Ble riktig diagnose stilt” og “Fikk pasienten den beste behandling?” i ettertid av egen vurdering og behandling. Dette gjør leger hver dag. Personvernombudet på Oslo universitetssykehus (OUS) har rett i at dette er lovstridig. Leger som ikke lenger har behandlingsansvar kan ikke på egen hånd gå inn i journalen til en pasient de har behandlet i akuttfasen.

Helseministeren skriver 26. desember at lovbrudd ikke er nødvendig for god pasientsikkerhet. Helsepersonelloven (HPL) § 29 c åpner for at leger kan få slikt innsyn. Dette er vesentlig mer omstendelig enn man får inntrykk av i statsrådens innlegg. Først må databehandlingsansvarlig forespørres, denne må vurdere og dokumentere tilgangsrett, det må tas stilling til hvilke opplysninger som er relevante og nødvendige, og kun disse må utleveres. For å sitere fagsjef på Universitetssykehuset i Nord-Norge i Tidsskrift for Den norske legeforening sist mars: "Volumet av slike forespørsler vil bli for omfangsrikt til at det er praktisk mulig for nærmeste leder å vurdere tilgangsretten og hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante å utlevere".

OUS skriver 27. desember at de ivaretar både pasientsikkerhet og personvern. Hvis loven følges bør man forvente at sykehuset har en merkbar og dokumenterbar administrativ byrde etter HPL § 29 c. Om dette ikke er tilfelle, hvordan kan OUS si man ivaretar pasientsikkerheten? Sykehuset gjennomfører månedlige stikkprøver av innsynslogger. Hvordan kan den praksis Steen og Røise beskriver være tilfelle uten sykehusets stilltiende aksept?

Når Steen og Røise skriver om bruk av privat mobil for å få medisinsk informasjon overført raskt i akutte situasjoner er det ikke fordi leger liker å skryte av å bryte instrukser, slik Datatilsynet synes å tro 27. desember. Legene gjør det fordi det oppleves nødvendig for pasientsikkerheten. En rapport fra Sykehuspartner til Helse Sør-Øst i juni beskrev at det i dag foreligger sterke incentiver for å etablere "skygge-IT". Dette er privat mobil et eksempel på. Brudd på instrukser er en kjent og påregnelig risiko for sykehusene om de ikke får bedre IT-systemer som gjør at leger ikke må velge mellom personvern og pasientsikkerhet.

Steens innlegg reiser en viktig debatt om hvorvidt lovverket er hensiktsmessig utformet. I dag skal altså leder vurdere hvilke opplysninger legen skal få innsyn i. Dette innebærer i praksis at journalen leses av ytterligere en lege - som ellers ikke ville lest den.

Alle synes enig i at det er viktig at legen som har vurdert og behandlet pasienten får innsyn i videre forløp. Konsekvensen av å følge dagens lovtekst er at sykehus og leger får mindre tid til å behandle pasienter samtidig som helseopplysningene faktisk eksponeres for flere. Det er ikke opplagt hvordan dette bidrar verken til bedre pasientsikkerhet eller personvern.