Karoline Sunnarvik-Ween: Hva bruker hun Ylfs stipend for lederutdanning til?

Min motivasjon til å ta en lederutdanning er for å utvikle meg og øke min kunnskap om ledelse, innovasjon, digitalisering og AI. Ved siden av å være opptatt av fag, LIS-utdanning, arbeidsmiljø og organisering av sykehusene, er jeg interessert i digitalisering av helsetjenesten, likeverdige helsetjenester og et fortsatt sterkt offentlig helsevesen som skal være førstevalget for pasienter og helsepersonell også i fremtiden.

Jeg begynte høsten 2023 på en Executive master of management på BI. Det er en utdanning for oss som har jobbet noen år. Det første kurset jeg tok var digitalisering, innovasjon og nye forretningsmodeller. I dette programmet lærte jeg om digital transformasjon, utvikling av innovasjonskultur, tjenesteinnovasjon og implementering av nye forretningsmodeller. Det var svært nyttig og jeg synes det er viktig at leger tar etterutdanning innen ledelse.

Samtidig med dette jobbet jeg som prosjektkoordinator for et digitaliseringsprosjekt på føde/gyn-avdeling på Drammen sykehus. Det handler om digital hjemmeoppfølging av risikogravide, og heter “Borte bra, men hjemme best”. Dette prosjektet er mye av bakgrunnen for at jeg så et behov for å øke min kompetanse på området. I løpet av studiene og gjennom året som har gått har jeg erfart at dette har gitt meg en viktig kompetanse jeg ofte får bruk for. Både som kliniker, foretakstillitsvalgt for Ylf i Vestre Viken, og nå i min nye jobb som medisinskfaglig rådgiver i avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet i Vestre Viken.

Jeg bruker stipendet til å dekke deler av studieavgiften på BI.

Denne masteren gir meg kompetanse til å lede innovasjonsprosjekter, men også større kompetanse og mulighet til å ta del i og påvirke digitaliseringsprosjekter i eget foretak. Når jeg skulle ta en etterutdanning spurte jeg meg selv, hva ønsker jeg å bli god på og hvilken kompetanse trenger helsesektoren fremover? Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer. Vi opplever en stadig økende arbeidsbelastning grunnet mer komplekse pasienter, økende antall pasienter og IKT-systemer som ikke alltid understøtter effektivitet hos klinkere eller administrativt personell.

I årene fremover må vi tenke nytt rundt og videreutvikle pasientbehandling for å møte de utfordringene vi står overfor, på en annen måte enn å bare løpe enda fortere. Vi må også tilpasse oss pasienter som ønsker å motta helsehjelp på ulike måter, og helsepersonell som ønsker en mer fleksibel arbeidshverdag og bedre jobb-/hjembalanse.

AI-teknologi kommer med stor fart inn i alle bransjer, også innen helse, og det er viktig at vi setter oss inn i hvilke risikoområder og muligheter AI kan gi. I min nåværende jobb kan det være aktuelt for meg å bruke denne kompetansen og se på om vi for eksempel kan bruke AI på systemet med synergimeldinger - meldingssystemet hvor helsepersonell melder inn utilsiktede hendelser. Vi har masse data, men det er viktig at vi bruker dem på en god måte for å tidlig oppdage risikoområder og sette inn forbedringstiltak, redusere risiko, lære av det og forebygge nye tilfeller.

Et annet eksempel er et prosjekt som omhandler Vestre Vikens nye "digitale medarbeider" (ny tjeneste med fokus på å automatisere arbeidsoppgaver, ved hjelp av robotisk prosessautomatisering (RPA)). Her skal vi blant annet se på oppgaver som kan automatiseres for å avlaste ulike yrkesgrupper. Her kan jeg få frem klinikeraspektet, i tett samarbeid med klinikken, og formidle hva som er viktig digitalisering for å understøtte en mer effektiv kliniker som trenger og ønsker å bruke mer av tiden sin til direkte pasientbehandling.

Det er lett å gå i fellen og tenke at dersom vi har teknologien tilgjengelig så får vi det til, men jeg har lært at det er mye mer komplekst, og at faktorer som samarbeid/samhandling, innovasjonskultur, digital modenhet og digital kompetanse er like viktig. Boken The Technology Fallacy (pensumlitteratur på studiet) beskriver godt hvordan menneskene er den virkelige nøkkelen til digital transformasjon.

Vær nysgjerrig! Spør og ta kontakt med kolleger som har eller tar etterutdanning, og ta kontakt med ulike utdanningsinstitusjoner. Jeg ble selv inspirert av gode kolleger, blant andre Jørgen Sandberg Michelsen som er foretakstillitsvalgt på OUS og Anniken Riise Elnes, spesialist i pediatri og utdanningskoordinerende overlege (UKO) i Vestre Viken. Jeg hadde også bedt om å få en veiledningstime på BI for å høre litt mer om studiene og ulike muligheter. Du trenger ikke å sitte med et ønske om at du skal ha personalansvar og bli avdelingsleder. Kunnskap om ledelse trenger man i prosjektarbeid, strategisk arbeid, kvalitetsarbeid og digitalisering for å nevne noe. Jeg mener det er svært viktig at også leger viser interesse for ledelse, etterutdanner seg og tar del i det videre arbeidet for å utvikle vår felles helsetjeneste.

Du kan fordype deg i kommunikasjon, organisasjons psykologi, teamarbeid, prosjektledelse, forskning eller prestasjoner i organisasjoner. Det siste handler om hvordan bygge en prestasjonskultur, lede utviklingsprosesser og skape ekstraordinære prestasjoner. Kanskje jeg skal fordype meg i det neste høst? Det å ta en lederutdanning åpner opp en ny verden og nye jobbmuligheter. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å gå ut av vakt og klinikk, men fikk i år muligheten til å begynne i ny jobb som medisinskfaglig rådgiver i avdeling for kvalitet og pasientsikkerhet i Vester Viken. Jeg har ikke angret på at jeg tok den muligheten.

Ellers vil jeg oppfordre deg som leser dette til å ta kontakt med meg om du har spørsmål om dette!