Kjære alle sammen!
Nyheter > Fra foreningen
En julehilsen fra Ylfs leder Ingeborg Henriksen.
Så er den her igjen, tiden på året hvor mørke kvelder lyses opp av lys i vinduer, hager og på trær, men også av julelukter, minner fra året som har vært, hyggelige tradisjoner, mer tid til sosiale fellesskap og hyggelige samtaler med både nære og litt mer fjerne slektninger, venner og kolleger. Det er godt når fine ting rundt oss kan gjøre dagene lysere, gi nye minner å starte et nytt år med og en opplevelse av noe trygt og varig i en verden som ellers kan oppleves litt kaotisk.
For mange venter en etterlengtet og velfortjent juleferie. Samtidig skal også noen helt sikkert for første gang feire jul alene hjemmefra fordi det i år ble en jul med vakt. Mange av oss får mulighet til å bruke litt ekstra tid sammen med de som betyr mest for oss i livet, samtidig som høytiden for noen er en vemodig påminnelse om livet som har tatt uventede vendinger, eller de vi savner. Julen er spesiell for oss alle, på hver vår måte. Og den er en fin anledning til å vise litt ekstra omsorg for de rundt oss som vi vet at går en annerledes jul i møte.
Det siste året har vært innholdsrikt og engasjerende, og jeg føler meg heldig og privilegert som får lov til å lede denne foreningen gjennom alt som skjer. Vi har takket av flinke og erfarne tillitsvalgte gjennom mange år, vi har fått nye inn, og et nytt styre tok fatt på en ny periode sammen i høst. Raske politiske beslutninger har gitt oss arbeid og utfordringer vi ikke visste om da året startet – blant annet Helsepersonellplan 2040 og Helsereformutvalget. Vi har fått fullt gjennomslag i retten i KBU-saken, i hvertfall i første runde. Og vi går inn i julen med at helse- og omsorgskomiteen har lyttet til våre innspill til regjeringens foreslåtte endringer i regelverket om taushetsplikt, og anbefaler Stortinget å ikke vedta de endringene vi har vært mest kritiske til. Dette er gode eksempler på at når vi alle jobber sammen som ett lag; medlemmer, tillitsvalgte på alle nivåer og Ylf og resten av Legeforeningen sentralt, så kommer vi også langt.
Jeg slutter aldri å bli imponert over alt det gode arbeidet som gjøres rundt omkring av dere alle, både medlemmer og tillitsvalgte. Å komme ut til sykehusene og møte dere er veldig hyggelig, og det gir alltid innsikt og nye perspektiver jeg tar med meg. Takk for at dere er engasjert i arbeidshverdagen deres, og for at dere forteller og deler fra det dere er opptatt av. Det inspirerer, og det hjelper meg og oss til å få et enda bedre bilde av hva som fungerer bra og hvordan utfordringene oppleves. Og det er helt nødvendig for at vi som forening skal lykkes i arbeidet vårt.
"Vi har det veldig bra på jobb altså!", sa et legepar til meg da jeg møtte dem tilfeldig i høst. Det gjorde meg glad. Vi skal ha det bra på jobb. Selv om det er ulike oppfatninger av hvor bra man har det, så håper jeg likevel at de fleste har noe de synes er fint med jobben sin – enten det er pasientene, kollegaer, faget deres eller noe annet. Samtidig som vi tar vare på det som er bra, må vi sammen jobbe for å bedre det som ikke er godt nok. Arbeidet for gode lønns- og arbeidsvilkår, og å beholde det vi allerede har i avtalene våre, er nettopp noe av det vi bruker aller mest tid på. Sånn skal det også være.
Stor arbeidsbelastning er det temaet som får størst oppmerksomhet for tiden. Årsakene er mange, og variasjonen stor i hva som oppleves belastende. Både krevende økonomiske forhold, krav om effektivisering og en økende legemangel er likevel sentralt, og det går utover kjerneoppgavene våre. Når de utfordres så utfordres også opplevelsen av å være lege. Og det gjør at det utrolig givende og meningsfulle med yrket vårt erstattes av opplevelsen av å ikke strekke til, eller usikkerhet på om vi gjør det beste eller mest riktige. Slik kan det ikke fortsette.
Da helse- og omsorgsministeren i høst igjen besøkte Ylfs tariffkonferanse , gjentok han budskapet fra i fjor: "Vi må slutte å ta dere for gitt". Jeg opplever det siste året at flere ledere er tydelige på behovet for fleksibilitet og autonomi for at sykehusene skal være attraktive arbeidsplasser, og det er også flere eksempler på avdelinger og sykehus som klarer å få til nettopp det. Det håper jeg kan inspirere flere! For det må skje en endring hvis oppslutningen og lojaliteten til den offentlige helsetjenesten skal bestå, og vi trenger arbeidsplasser som har plass til hele oss. Det krever politisk vilje, men også modige ledere som både tar ansvar som kulturbærere i helsetjenesten, og som sier i fra når oppgaver og økonomiske rammer ikke går opp. Og så må leger få bruke tiden til nettopp å være leger.
I år har også mange fått ta i bruk nye sykehusbygg, som har vært en helt nødvendig oppgradering. Men de kommer med en økonomisk slagside, og det er dessverre store funksjonelle mangler i flere av byggene. I motsatt ende har, for første gang på mange år, akuttsykehus blitt lagt ned. Det er krevende for de som blir berørt, og skaper usikkerhet om hvor man skal bo og hvor man skal jobbe. I samme helsetjeneste er spennet i utfordringer vi alle møter stort.
Likevel, vi har det godt i Norge, når vi ser utover våre egne landegrenser. Det er trygt å gå på jobb, og vi blir ikke forfulgt for å hjelpe andre. Rundt oss har vi varme hus, mat og klær og vi blir tatt vare på. I år har helseinstitusjoner blitt angrepet i et omfang vi ikke har sett før, og helsepersonell er ikke lenger trygge på jobb i krig. Selv om det er brudd på Genevekonvensjonene som skal sikre medisinsk nøytralitet. Det er brutalt. Vi må aldri slutte å bry oss, og det kan ikke sies ofte nok – helsepersonell er ikke mål i krig.
Nå i desember hadde jeg og mine to små nevøer pepperkakehus-verksted. Det har blitt en tradisjon at vi tre gjør det. De går løs på oppgaven med barnlig pågangsmot, og litt manglende tålmodighet, men de baker og trykker ut, og avslutter med ubeskrivelig glede og stolthet over det de har produsert – selv om veggene er skjeve og pynten henger opp-ned. Men to hus blir det, og satt sammen ser det ut som en helt perfekt uperfekt liten grend som fyller flere funksjoner, der de viktigste er opplevelsen av mestring, og at vi har gjort dette sammen.
Å få prøve seg på utfordringer i trygge rammer, med visshet om at vi ikke må lykkes alene, er helt overførbart til hva som skal til for at vi skal tåle usikkerheten som kommer med legeyrket. Det å mestre for å beholde motivasjon og arbeidsglede er viktig både i legelivet, og på andre arenaer. Samtidig er barns opplevelse av at noe er perfekt ofte noe annet enn det vi legger i det perfekte, det er kanskje noe vi kan lære av. Jeg tror vi tidvis stiller store krav til oss selv, og kanskje også hverandre, både til hva vi skal gjøre på jobb og til livet utenfor jobb. Å oppleve å ikke strekke til er tøft. Mye skyldes forhold vi ikke kan kontrollere som enkeltleger. Men noe kan vi også gjøre. Jeg håper vi sammen kan hjelpe hverandre å senke kravene til hva som er forventet av oss, både på og utenfor jobb. Grensen er ulik for oss alle, og det er helt greit. Men klarer vi sammen å se det fine og funksjonelle i det uperfekte, så tror jeg vi får det bedre.
I år var tema for verdensdagen for psykisk helse beredskap, og betydningen av å ha en beredskapsvenn. Overført til vårt yrke, benyttet jeg markeringen av verdens legedag til å slå et slag for at vi alle trenger en beredskapskollega eller to. På samme måte som vi setter spor i livene til pasientene og pårørende vi møter, så setter de også spor hos oss. Noen ganger kan det bli litt mye, og det viktigste vi har da er hverandre. Å ha en ventil for å dele vanskelige situasjoner, usikkerhet og feil gjør det enklere å stå i det vi står i som leger. Det er både klokt og fint å ha en god kollega eller to vi kan støtte oss til, og det er hver sin gang å trenge det. Vi må sammen prøve å se hverandre i en litt hektisk hverdag slik at ingen føler seg ensomme på jobb. Si hei, ta med en kollega som sitter alene til lunsj, og del et smil. Som ellers i livet møtes raushet med raushet, og vennlighet med vennlighet.
Snart går vi inn i et nytt år som vi vet vil gi oss nye utfordringer, og nye muligheter. Ylf fyller 115 år, og Legeforeningen hele 140 år. Det blir gode anledninger til å minne oss om hva vi får til sammen. Uansett hva som kommer vår vei så skal vi gjøre det vi kan for å sikre oss alle et godt og trygt arbeidsliv. Før det skal vi feire jul. Uansett hvordan din jul er, og blir, så håper jeg du får vært sammen med noen som betyr noe ekstra for deg, at du finner litt tid til deg selv, og at du kan se tilbake på det siste året og være stolt av deg selv og alt du får til, også det som ikke ble perfekt.
Til alle dere som skal være på jobb: Jeg ønsker dere gode arbeidsdager, og håper dere kjenner på takknemligheten fra alle oss andre for at nettopp dere er der når våre nære trenger hjelp. Dere utgjør en forskjell!
Med det ønsker jeg dere alle en riktig god jul og alt godt for det nye året!
Varme julehilsener fra
Ingeborg Henriksen,
Leder, Yngre legers forening
Kommentarer