Jeg ønsker meg…

Årets siste dag har kommet. Vi kan se tilbake på et år der det har skjedd mye som vil ha betydning for yngre leger. Det er sikret vaktfritak for gravide i tariffavtalen, og endelig – etter to års kamp og en rekordlang streik – har vi forsvart at arbeidstakere kan sette betingelser for hvordan arbeidstiden planlegges ved avtale om unntak utover Arbeidsmiljølovens grenser. To rettigheter som egentlig burde vært selvskrevne. 2018 var også året der «LIS1-flaksehalsen» ble etablert som et kjent begrep blant politikere og «menigmann», og mens ferdig utdannede leger ikke kommer i gang med LIS1 opplever fastlegeordningen store rekrutteringsutfordringer.

Nå er det på tide å vende blikket fremover, for et nytt år står for døren. Vi tok en prat med et knippe leger for å høre hva deres nyttårsønsker er for 2019. Går ønskene deres i oppfyllelse, har vi mye å glede oss til.

Lege i spesialisering i gastrokirurgi ved OUS, Ullevål, leder av Forening for Unge Norske Kirurger og nestleder i Norsk Kirurgisk Forening.

Mine ønsker for 2019 er:

1. At det skal satses på utdanning av unge kirurger. Utdanning av morgendagens spesialister er helsevesenets viktigste oppgave for fremtiden. Utdannelse blir ofte nedprioritert i møte med stramme budsjetter og produksjonskrav. Jeg ønsker at 2019 blir året der utdanning prioriteres og kvantifiseres på lik linje med pakkeforløp, epikrisetider og ventelister.

2. At det «nye» kirurgiske Høstmøtet 2019 blir en stor suksess.

3. At mange flere leger i spesialisering velger kirurgiske fag og engasjerer seg i FUNK (Forening for Unge Norsk Kirurger).

Lege i spesialisering i indremedisin og nyresykdommer og foretakstillitsvalgt i Helse Bergen.

Mine ønsker for 2019 er:

1. Å sikre et fortsatt godt offentlig helsetilbud for alle.

2. Modigere politikere som tør å være åpen om prioriteringer.

3. Betydelig økning i antall LIS 1-stillinger.

Konstituert overlege ved mottaksklinikken/lungeavdelinga ved Haukeland Universitetssjukehus, og feltarbeider og styremedlem i Leger Uten Grenser.

Mine ønsker for 2019 er:

1. At man oppnår permanent våpenhvile i Yemen og tillater nødhjelp å komme fram. Alvorlig talt.

2. At angrep på helseinstitusjoner får konsekvenser. Bombing av sykehus er krigsforbrytelser, også når forbryterne er norske allierte.

3. At vi jobber for et humant og respektfullt offentlig ordskifte.

Leder av Norsk medisinstudentforening, 5. års student ved NTNU (nå i permisjon).

Mine ønsker for 2019 er:

1. 200 flere Lis1-stillinger. Dette er helt nødvendig for helsevesenet, og det er på høy tid at disse kommer på plass!

2. At Norge tar sine internasjonale forpliktelser på alvor og utdanner nok helsepersonell for å dekke eget behov. Det er synd at rike Norge bidrar til «brain drain» fra fattigere land for å spare penger.

3. At universitetene og regjeringen tar resultatene av Studentenes helse- og trivselsundersøkelse på alvor, og ser på hvordan de kan bedre studenters psykiske helse. Årets undersøkelse viser at stadig flere studenter rapporterer om psykiske plager. Dette er funn som også gjelder for utenlandsstudentene, som vi er avhengig av for å dekke behovet for helsepersonell, som har et enda mindre støtteapparat rundt seg enn de norske.

Lege i spesialisering 1 ved UNN-Tromsø og LIS1-tillitsvalgt i Tromsø.

Mine ønsker for 2019 er:

1. At familien og barna skal holde seg friske.

2. At fastlegene får et løft i form av mer ressurser. Jeg har sett hvor mye arbeid sykehusene pålegger fastlegene gjennom epikriser med kontroller og oppfølging etter utskrivning, i tillegg til at pasientene skrives ut til kommunene tidligere enn før.

3. At det opprettes flere LIS1-stillinger. Ved vårt sykehus kunne vi med fordel vært flere. Da ville det vært lettere å gå flere vakter og få utført læringsmål. UNN har meldt til Helsedirektoratet at vi ønsker å ta imot 20 nye LIS1 per år, så jeg håper det blir fulgt opp.

Lege i spesialisering i anestesi på Stavanger Universitetssykehus og foretakstillitsvalgt ved Stavanger Universitetssykehus.

Mine ønsker for 2019 er:

1. 200 nye LIS1-stillinger.

2. At styret på Stavanger Universitetssykehus drar hodet ut av sanden og tar inn over seg at årets budsjett og langtidsbudsjettet er totalt urealistisk, og at dette vil ha dramatiske konsekvenser for alle våre innbyggere. (Jeg tror det er en forutsetning for å endre finansieringsmodellen av SUS2023).

3. En tryllestav som får all helse-software til å integreres sømløst og uten feil.

Lege i spesialisering i psykiatri ved NLSH Bodø og foretakstillitsvalgt YLF samme sted.

Mine ønsker for 2019 er:

1. 200 nye LIS1-stillinge.

2. At den gylne regel* for prioritering av psykisk helsevern og rusbehandling faktisk håndheves.

3. At administrerende direktører i regionale helseforetak ansettes på åremålskontrakt!

Lege i spesialisering i indremedisin og nyresykdommer ved Ålesund sykehus, prosjektleder LIS-utdanning Helse Møre og Romsdal HF, vara foretakstillitsvalgt YLF Helse Møre og Romsdal, vara hovedtillitsvalgt YLF Ålesund sykehus og plasstillitsvalgt YLF Medisinsk avdeling Ålesund sykehus.

Mine ønsker for 2019 er:

1. At faglige hensyn blir viktigere enn økonomiske vurderinger når tilbud til pasienter og brukere planlegges. Helsetjenesten er hele tiden i utvikling, og det er stadig omorganiseringer vi må forholde oss til. Ofte sitter jeg med følelsen at det er økonomiske hensyn som er drivkraften for mye av dette, selv om det ikke blir sagt.

2. At vi står samlet. Med seier i arbeidsretten i 2018, ble det bevist en gang for alle hvor viktig det er å stå samlet. Det må fortsette med for å sikre et godt og trygt arbeidsmiljø. Alene er vi hverandres verste fiende, samlet er vi hverandres styrke og sammen er vi sterke. Det ønsker jeg at vi minner hverandre på, og at vi har mer fokus på å dokumentere underbemanning og situasjoner som oppleves uforsvarlige i arbeidshverdagen vår.

3. At ledere erkjenner sitt lederansvar. I helsevesenet er det mange lederledd, og det kan være vanskelig å vite hvem som har ansvaret. Min oppfatning er at mange ledere delegerer bort oppgaver til tilfeldig ansatte uten lederansvar. På den måten får noen mye makt innenfor enkelte områder, samtidig som ansvaret for beslutningene blir hengende i luften. Jeg ønsker meg ledere som erkjenner sitt lederansvar, følger opp delegerte oppgaver og minner seg selv om at det endelige ansvaret ikke kan delegeres bort. Selv ikke helseministeren kan delegere bort sitt ansvar for faglig tilbud, kvalitet og pasientsikkerhet.

Professor i geriatri ved Universitetet i Oslo, overlege og legeleder ved Geriatrisk avdeling, Oslo universitetssykehus, og styreleder i Helsetjenesteaksjonen.

Mine ønsker for 2019 er:

1. At det må utredes reelle alternativer til foretaksorganiseringen av sykehusene, basert på en forvaltningsmodell. Nåværende organisering, der sykehusene håndteres som om de var profittjagende aksjeselskaper, gir forvokst byråkrati, manglende politisk kontroll og overfokusering på lønnsomhet fremfor fag og omsorg.

2. At forskrift om kommunal betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter må oppheves. Den gjør sårbare pasienter til pakkepost i et brutalt svarteperspill styrt av hardtslående økonomiske insentiver, og fremmer ikke reell samhandling.

3. At prosessen mot en reversering av OUS-fusjonen startes. Fusjonen har vært særdeles mislykket. Erfaringer fra utlandet indikerer at konsekvensene av mislykte fusjoner over tid kan tilheles dersom prosessen reverseres og de opprinnelige, velfungerende sykehusene blir reetablert.

Vi lot også politikerne i Helse- og omsorgsdepartementet ønske seg noe for 2019.

Statssekretær (H), Helse og omsorgsdepartementet.

Våre ønsker for 2019 er:

1. At implementeringen av pakkeforløpene for rus og psykisk helse blir vellykket, og at pasientene får raskere, bedre og mer forutsigbar helsehjelp.

2. At helseforetakene i større grad bidrar til at den gylne regel* innfris.

3. At arbeidet med å bedre kvalitet og pasientsikkerhet prioriteres, og at en fortsetter arbeidet med å redusere uønsket variasjon i helsetilbudet.

* Regelen om at det skal legges til rette for at rusbehandling og psykisk helsevern hver for seg skal ha en årlig vekst som er høyere enn vanlig sykehusbehandling.